Når jeg var ferdig med Birken hadde jeg egentlig en storslått plan for neste bloggprosjekt. Man må jo ha en rød tråd ellers blir det som en tv serie uten mål og mening. Hurtigruta minutt for minutt er ikke, og skal aldri bli en del av Livet Som Apekatt. I promise! 😉
Planen jeg hadde skal jeg selvfølgelig ikke avsløre, for det blir fortsatt no av, men jeg måtte utsette det litt, for det har oppstått et problem..
Jeg tenker bare på sykling!
Downhillsykling vel og merke.
Jeg er basillbitt og skada for livet av ønsket om å rive løs på doserte svinger i høy fart og fly – swoosh– over svære hopp med stil og lande smooth på andre sida.
Progresjonen fra gang til gang er påfallende og nå når jeg kommer meg igjennom både tryn- og blåmerkefri leter tankene mine desperat etter muligheter for å sykle enda mer, og bli enda bedre!
Men det er ikke bare meg!
Sist søndag var jeg på tur til Åre bike park igjen med Atle og Benedikte, to gode venner av meg som aldri hadde sykla donwhill før. Og hva tror du skjedde?
Det eneste de tenker på nå, er mer sykling! Så komplett idiotisk vanedannende er det!
Det er desverre bare ca 2 uker til sesongen er over, og jeg teller dager til neste sommer allerede!
Nytt utstyr er på vei til meg og Benedikte fra USA as we speak! Det glædes!
Her har dere en liten smakebit på hvordan det nye antrekket ser ut! Stol på rosa 😛
Heldigvis bare en drøy uke til det blir årets siste runde med horisontal sykling og luftige hopp (og forhåpentligvis smoothe landinger) 😀
LikerLiker
Den uka blir lang! Men åååå som vi glær oss 😀
LikerLiker