Long time no see!

Lenge sia sist grabbar! Årets (første) underdrivelse eller hva? 😛

Jeg legger meg flat. Det er hundre hundeår siden siste post. Hundre år som føles som én dag i blant.
Livet går fort i svingene og det kom en tid hvor til og med sjefsapekatta måtte erkjenne at det skader ikke å slenge beina på bordet i blant.

Mye har jo skjedd siden sist, så jeg vet ikke hvor jeg skal plukke opp tråden en gang.
Blant annet har jeg utvidet sykkelboden og blitt samboer, vi har hatt en hektisk periode og lansert ny nettbutikk på jobb og  jeg forbereder en ny ambassadørsesong med Specialized. I tilegg sitter jeg her relativt nyoperert og kjenner at ei uke med nedetid har tent gnist i den indre bloggeren min.  For grunnen til et langt fravær er ikke bare tidsklemma, eller at jeg har lite å skrive om, men at jeg rett og slett ikke har hatt lyst til å fortelle.

Når jeg startet bloggen her i 2011 følte jeg meg som en nyklekka spurvunge som akkurat hadde oppdaga verden utenfor redet. Jeg var like overraska og forundra over livets endringer som mine nærmeste var. Og den reisen dokumenterte jeg som en ekte social media moviestar. Tilbakemeldingene og støtten fra lesere, familie og venner ble en drivkraft som førte meg opp og frem på et personlig plan og bloggen ble nærmest som et livsarkiv jeg kunne åpne og bla i som et fotoalbum.

Apekatta 2015 er bokstavelig talt mye mer komfortabel i sitt eget skinn og har mindre behov for oppmerksomhet og bekreftelse. Jeg har også blitt mer privat og har lenge fundert på om arkivet skal være et album over livets lyse sider, eller om jeg vil gå så langt som å dele de mest personlige aspektene også.
Hittil har konklusjonen vært nei. Ikke fordi jeg mener man skal holde på en fasade eller fremstille livet som perfekt og lykkelig til enhver tid, men fordi jeg rett og slett forteller ikke hva som helst til vilkårlige fremmede på gata heller.

Men å vise mer bredde, inkludere flere interesser, meninger og hendelser. Absolutt. Be the change you want to se in the world åsånnær 😉
Ses snart igjen!

Du må ikke stille i bikinifitness for å trene deg sterk

Misforstå meg rett
Altså.. du KAN såklart om det er toppen av lykke for deg, og flott er det, men du MÅ ikke satse på fitness for å trene styrke.
Når fitnessfokuset starta for noen år sida syns jeg det var supert. Og det er fortsatt det på så mange måter. Alt som gjør at folk reiser seg opp av sofaen og ut i verden for å GJØRE er positivt, for det har så mange fantastiske «bi-effekter». Start doing!

Men det jeg derimot er litt skeptisk til, er om det store fokuset på konkurransekropper for det første skremmer folk flest fra å trene styrke fordi det er forbeholdt de som skal vise muskeldefinisjon på en scene.  Jeg syns fitnessutøvere ser fantastiske ut og det står stor respekt av den dedikasjonen de legger inn i oppgava foran seg. Men jeg er bekymra for at kroppsidealet har vinkla seg bort fra sterk, frisk og funksjonell og over på lavest mulig fettprosent og nullkarbokost. Hva slags innvirkning har det på unge jenter i dag, og er det det sunneste kroppsidealet vi vil oppnå, når det fins andre veier å gå?

Nå har ikke jeg fasiten på hva som er riktig, hverken trenings eller kostholdsmessig så der får hver enkelt gjøre som de liker best, som jeg også gjør. MEN siden jeg har vært på begge sider av problemstillinga har jeg ihvertfall et ønske om at treningsmarkedet, de kommersielle kreftene og folk flest trapper ned megafokuset på estetikk og i tilegg fokuser på hva slags potensiale og ikke minst hvor mye glede hver enkelt kan oppnå fysisk og mentalt med treninga si..  Altså ikke bare «pain is gain» men happy is what happy does 😉

All i want for my birthday is a…
Jeg blir like imponert over gjennomtrente Ironman triatleter som jeg blir av sterkt overvektige mennesker som sliter seg ut på en rask gåtur rundt nabolaget, for i mitt hode er de alle på vei til noe stort! Og alle fortjener cred for innsats og ståpåvilje.
Tren for at det gjør deg glad, for at du utvikler deg, for at du får mestringsfølelse av det. Finn din egen greie, som er ditt. Noe du gleder deg til å gjennomføre hver dag. Du har sikkert hørt uttrykket «Finn en jobb du elsker, og du vil ikke jobbe en dag i ditt liv»?
Det samme gjelder for trening. Man må kooose seg med det.

Sånn som Frosken Monica og Apekatten Gunn Helene her under 😛
Finn din greie, do your thang.. ikke tenk på hva andre gjør 🙂

Confidence is KING
Jeg har jo vært der sjøl. Det punktet hvor man nærmest føler seg for utrent til å gå på treningssenteret. Man tenker «først må jeg slanke meg, og så skal jeg trene» eller så er man knallflink og går på trening, men tør ikke ta i fordi andre kan se hvor dårlig form man er 😛
Har dere følt det samme?

Jeg svinger meg fra tre til tre
Men om noen spør meg i dag om hva jeg trener ville jeg mest sansynlig svart at jeg sykler, for det er jo der lidenskapen min ligger.
Men jeg trener styrke og cardio 4-6 dager i uka for det. Jeg løper på mølla, spinner intervaller og flytter jern.
Styrketreninga mi har redda skuldra mi når jeg kræsja på sykkeln i sommer, den har trent opp ryggprolapsen jeg fikk for ei lita stund sida og den holder ryggen min myk der den står i fare for å stivne. Den gir definisjon og hverdagsfunksjonalitet. Treninga gir meg tid til å tenke og å holde fokus. Jeg legger igjen sinne, aggresjon, frustrasjon, nedstemthet og sorg på trening.
Og derfor er jeg stort sett glad, og ikke minst alltid snill mot andre 🙂 Trening er gull for fred på jord, med andre ord! 😛

Her er en liten dustete fotoshoot fra dagens trening på 3T med Monica.

Hva trener du? Og hva syns du man skal fokusere på?

Thanks for the ride!

Godt Nytt År!
Året som har gått har Ikke vært problemfritt, men motgang har gjort meg sterkere og medgang har gitt meg gnist.

Jeg er ett år og tusen skritt nærmere det livet og den personen jeg ønsker å være enn jeg noen gang har vært før.

Famile.
Forholdet til barna mine har blitt sterkere, nærmere og mer meningsfullt enn noensinne. Det tar tid å gjenfinne balanse etter en skilsmisse. Det tar tid å fri seg fra den dårlige samvittigheta av at man bare er der halve tida. Ikke dvele for mye ved det man går glipp av, men heller gjøre det beste ut av hvert eneste minutt man tilbringer sammen. Make it count! Vi har funnet balansen vår, så jeg kan være 200% mamma, 50% av tida. Livet e meningsløst uten dåkker, småsmurfan mine ❤

Her fra den fantastiske julefeiringa hjemme hos mamma. Den ukrona dronninga over kunsten å lage god julestemning.

Venner:
Nye og gamle. Uearstattelige og uvurderlige for meg. Dere stiller opp, gir meg styrke, glede, inspirasjon og motivasjon på så mange ulike måter, og tilsammen gjør det meg hel.
Rastløs og vinglete som jeg er, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere. Hver og en har en plass i hjertet mitt
.
Enten det er dype refleksjoner over singellivet og betydninga av en god kopp kaffe, et gjensidig ønske om å gå ut på byen i joggedress og lue, sykkeleksentrisme og turglede eller bananølsmaking og cagefighting. I love you all! ❤

Støtte:
Bloggen og tilbakemelding fra leserne har gitt meg utrolig mye. Å vite at det man skriver faktisk har inspirert noen til å ta tilbake styringa over sitt eget liv og gå ut på egne eventyr, fryktløs og med de drømmene og forutsetningene man har.. gjør meg målløs og takknemlig! 😀

Håper hver og en av dere, både smugleserne, famile og venner og dere som sender meg mail med gripende historier fra livet fortsetter å leve livet fra førersetet, bekjemp frykta og finn gløden som driver dere fremover.

Opplevelser:
2012 er året hvor jeg har hatt flere førstegangsopplevelser enn noen gang før:
Jeg har blant annet gått på ski for første gang på 15 år,  reist til 3 nye land, endra livsstil, blitt treningsidiot, vært med på hele auditionrunden til 71 grader nord, sprunget to løp, starta et facebookfenomen, sykla birken, besteget Galdhøpiggen, klatra munkstigen, forelska meg i downhillsykling, gått på isen, slått nye rekorder på jobb, fordobla persen i benkpress, stått toppløs på to fjelltopper, ridd på en kamel, vært på kjendisparty, rafta på fjorden, kræsja i et tre, prøvd slalom, fått mange nye venner, blitt quota i et magasin, blitt glad i meg sjøl og ikke minst høy på livet! Rart jeg er lycklig!?  😀

Konklusjon?:
Gjør 2013 til det året du lever det livet du ønsker å leve, blir den personen du vil være. Det er aldri for sent å begynne.

Stay tuned for 2013! 😀 Husk å følge bloggen på Facebook

10 push-ups på et år!

Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:

* Å bli lykkeligere

* Å ta vare på alt det gode jeg har

* Å leve i øyeblikket

* Å slutte å røyke

* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid

* Å begynne å trene

* Å få orden på økonomien

2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:

2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:

Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.

Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?

Ska vi slåss? Bli med i buret!

Hva gjør du på en lat søndag? Jeg ser på UFC og spiser kyllingwok på senga. Det er et sånt ungkars(kvinne) fenomen jeg har planer å dra nytte av frem til noen får rett til å klage om jeg fekter vilt med armene på en bra take-down og søler soyasaus på gardinene. 😉

Apekatter fins det maaaaange av. Jeg lar meg ihvertfall lett inspirere av mennesker som  følger drømmene sine, nærer en lidenskap eller sterkt lar seg engasjere i noe de brenner for. Folk som kaster seg uti ting bare for å prøve. DET er en livsnyter i min bok.

Heldigvis er jeg priviligert og kjenner flere sånne bajasser. Og de vil jeg selvfølgelig fortelle dere om også! 😀

I et av de første innleggene mine fortalte jeg at noen sa til meg:

«Du ser så ontlig ut du, Gunn. Men egentlig e du bare en apekatt»   Remember?

Så hils på Kent. Selve grunnleggeren for navnet; «Livet som apekatt»

Mannen i gata
Jeg sier ofte at jeg liker mennesker som prater mye og det er ikke uten grunn at Kent er en av de beste vennene jeg har.
Han kan mye rart om mye rart og deler gjerne, med et smittende engasjement, den endeløse mengden nyttig og unyttig informasjon med omgivelsene sine. 😉
Kent har ene og alene skylda for at jeg ble hekta på kampsport, nærmere bestemt MMA. Som er grunnen til at jeg velger UFC som underholdning på en lat søndag.

MMAhvafforno?
For dere som ikke vet hva MMA er kan jeg gi en rask innføring. MMA står for Mixed Martial Arts, altså blanda kampsport, og er den raskest voksende sporten i verden.
Fighterne kan blande teknikker fra ulike kampsporter, noe som gjør at enhver kamp får veldig ulike utfall basert på bakgrunnen til hver enkelt fighter.
Sporten blir ofte sett på som noe brutal siden det er en fullkontakt-sport hvor det forekommer både knock-outs og brukne lemmer. Det hele foregår i tilegg inne i et bur, og blir også kalt cagefighting. Vil du vite mer om hvordan dette ser ut på proffnivå før du leser videre kan du sjekke ut dette klippet.

A fightermonkey is born:
Etter åreslang interesse for MMA og litt om og men bestemte Kent seg tidligere i år for å begynne med MMA i en alder av 33 år.

Han tok noen PT timer hos sjefen sjøl Emil Weber Meek i oppstarten for å komme igang. Fokuserte på kosthold, trening, teknikk og la i en enorm vilje for å lære kombinert med en god porsjon realisme på hva han ville og ikke minst kunne oppnå.
Og sist helg vant han med stor ydmykhet (og en usansynlig mengde nervøsitet og sceneskrekk) sin første C kamp hos MMA Trondheims merkekamp-event «Berserkergang» Og det etter bare litt over et halvår i gamet.
Og sånt blir gode venninner (les: meg) veldig stolt av! 😀

Normal Galskap
Og ikke nok med det? Syns du kanskje Kent ser litt kjent ut, fikk du muligens med deg NRK programmet «Normal Galskap» Med Are Sende Osen på mandag?
Her skulle Are nemlig teste ut MMA og var innom MMA Trondheim for et par treningsrunder, før det hele ble avslutta med rikskringkasta fight på årets event: Trondheim Fight Night.

På opptreninga av Are på MMA Trondheim sine lokaler fikk selvfølgelig Kent «Mannen i gata» Hoffmann sine 30 seconds of fame på rikskanalen (se video) før en vettskremt Are måtte i ringen med den noe (les: mye) mer erfarene MMA utøveren Eivind Kjønsvik.

Et lite klipp fra selve treninga ser du her:

Konklusjon:
Du ser ut som en pøbel, Kent, men du e egentlig bare en apekatt!  Gleder meg til å se ferden videre.
Og ladies, ikke tenk på det en gang… Han har dame 😉

Bildene i innlegget er tatt av fotograf  Phuong Costello og fotograf  Morten Solheim. Du kan se flere av bildene til Morten på facebook siden hans MMA Dedication

Følg gjerne bloggen på facebook eller iform.nu også 🙂