Er ikke ofte jeg vinner noe.
Med motiveringen; “Det är fullt begripligt att cykelpeppen inför säsongen får en att klättra på väggarna, ingen har dock visat det med samma tydlighet som veckans vinnare”, är vi glada att få tilldela @GUNNHELENE det första priset någonsin i Åre Bike Festival Instagram Opens historia!
Det gøyeste med å ha vunnet et festivalpass til Åre bike festival er faktisk at jeg vant for å ha utvist mest sykkelpepp! Slå den du 😛
Naking i seg sjøl er kanskje en litt falmende trend, men jeg klarte ikke å motstå denne.
Jeg er ikke helt usjenert så det krevde litt planlegging for å ikke skape kjedekollisjon i løypa, og det var muligens en paraglider som fikk mer utsikt enn han hadde håpa på den dagen, men… it had to be done 😉
Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:
* Å bli lykkeligere
* Å ta vare på alt det gode jeg har
* Å leve i øyeblikket
* Å slutte å røyke
* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid
* Å begynne å trene
* Å få orden på økonomien
2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:
2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:
Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.
Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?
Når jeg var ferdig med Birken hadde jeg egentlig en storslått plan for neste bloggprosjekt. Man må jo ha en rød tråd ellers blir det som en tv serie uten mål og mening. Hurtigruta minutt for minutt er ikke, og skal aldri bli en del av Livet Som Apekatt. I promise! 😉
Planen jeg hadde skal jeg selvfølgelig ikke avsløre, for det blir fortsatt no av, men jeg måtte utsette det litt, for det har oppstått et problem..
Jeg tenker bare på sykling!
Downhillsykling vel og merke.
Jeg er basillbitt og skada for livet av ønsket om å rive løs på doserte svinger i høy fart og fly – swoosh– over svære hopp med stil og lande smooth på andre sida.
Progresjonen fra gang til gang er påfallende og nå når jeg kommer meg igjennom både tryn- og blåmerkefri leter tankene mine desperat etter muligheter for å sykle enda mer, og bli enda bedre!
Men det er ikke bare meg!
Sist søndag var jeg på tur til Åre bike park igjen med Atle og Benedikte, to gode venner av meg som aldri hadde sykla donwhill før. Og hva tror du skjedde?
Det eneste de tenker på nå, er mer sykling! Så komplett idiotisk vanedannende er det!
Det er desverre bare ca 2 uker til sesongen er over, og jeg teller dager til neste sommer allerede!
Nytt utstyr er på vei til meg og Benedikte fra USA as we speak! Det glædes!
Her har dere en liten smakebit på hvordan det nye antrekket ser ut! Stol på rosa 😛
HOHOO! Denne posten har jeg gleda meg til ei leeenge! For jeg har no kult å vise frem!
Når jeg først fatta interesse for downhillsykling i år var det fordi jeg hadde ramla over en video på Youtube av noen som sykla Shimano løypa i Åre.
Kul musikk i bakgrunnen, full fart, høye hopp. Det så helt rått ut!
Downhillerens egen actionmusikkvideo!
Jeg tenkte ikke umiddelbart at det her var ei greie for meg, men det er jo som regel sånn at når tankene sår et frø, begynner det å vokse og etterhvert må man bare ta det ved rota og rive løs! 😀
Noen uker seinere tok jeg, som nevnt tidligere, med meg dattra mi og prøvd downhillsykling i Åre for første gang.
Etter jeg ugjenkallelig, uhelbredelg og superfascinert ble bitt av downhill-basillen, havna drømmen om en helt egen downhillsykling-action-apekatt-video å vise frem på bloggen, fort øverst på ønskelista!
Og heldigvis, Simsalabim, var jeg så heldig å bli kjent med Emil! 😀
Emil har hele 12 års erfaring som downhillgærning og brenner for å sykle fortest og hardest mulig ned bakkene.
En skikkelig TestosteronApekatt som ikke er redd for litt fart og spenning med andre ord.. 😉
I tilegg er han fullt utstyrt med Go Pro kamera OG kan å redigere film, så da fikk prestasjonsangst bare være prestasjonsangst når jeg fikk sjansen til å bli med! Wiihii! 😀
«Skal du bli bedre på noe, må du trene med noen som er bedre enn deg»
Emil, som er minst 1000 ganger råere enn meg med hjul på beina, fikk et avslappende cruise ned Åresskuta den dagen, mens jeg fikk pusha litt grenser og kjørt løyper jeg ikke hadd turt hvis han ikke hadde vært med. Hæærlig! 😀
Jeg fikk også gjort noe jeg kan skikkelig godt: Å være ei skikkelig kløne! Så jeg gikk både på trynet på flatmark OG kræsja i et tre, med påfølgende baklengs hodekråke inn i skauen!
Det nydelig resultatet av Apekatta i tidenes action video, med eksklusivt gå på trynet innslag på slutten, ser du *trommevirvel* HER: 😀
Tuuuuusen takk til verdens beste Emil Foss, for making my dream come true! 😀
Og som takk for å ha fiksa drømmevideo til meg, fiksa jeg logo til han, med hjelmen hans som utgangspunkt. 🙂 Hva syns du?
Livet som apekatt 