Stikkordarkiv: jente

Jeg vant førsteplass i sykkelpepp

Er ikke ofte jeg vinner noe.

Med motiveringen; “Det är fullt begripligt att cykelpeppen inför säsongen får en att klättra på väggarna, ingen har dock visat det med samma tydlighet som veckans vinnare”, är vi glada att få tilldela @GUNNHELENE det första priset någonsin i Åre Bike Festival Instagram Opens historia!

Det gøyeste med å ha vunnet et festivalpass til Åre bike festival er faktisk at jeg vant for å ha utvist mest sykkelpepp! Slå den du 😛

gunn helene nordgaard specialized

Reklamer
Merket med , , , , , , , , ,

Toppløs på toppen av Åre

Naking i seg sjøl er kanskje en litt falmende trend, men jeg klarte ikke å motstå denne.

Jeg er ikke helt usjenert så det krevde litt planlegging for å ikke skape kjedekollisjon i løypa, og det var muligens en paraglider som fikk mer utsikt enn han hadde håpa på den dagen, men… it had to be done 😉

jente toppløs girl topless bike specialized big hit åresskutan

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

10 push-ups på et år!

Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:

* Å bli lykkeligere

* Å ta vare på alt det gode jeg har

* Å leve i øyeblikket

* Å slutte å røyke

* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid

* Å begynne å trene

* Å få orden på økonomien

18

2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:

Nesten Spagaten

2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:

push ups fail

Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.

2011_2012

Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg tenker bare på én ting!

Når jeg var ferdig med Birken hadde jeg egentlig en storslått plan for neste bloggprosjekt. Man må jo ha en rød tråd ellers blir det som en tv serie uten mål og mening. Hurtigruta minutt for minutt er ikke, og skal aldri bli en del av Livet Som Apekatt. I promise! 😉
Planen jeg hadde skal jeg selvfølgelig ikke avsløre, for det blir fortsatt no av, men jeg måtte utsette det litt, for det har oppstått et problem..

Gunn Helene Nordgaard - Åre Bike Park

Jeg tenker bare på sykling!
Downhillsykling vel og merke.
Jeg er basillbitt og skada for livet av ønsket om å rive løs på doserte svinger i høy fart og fly – swoosh–  over svære hopp med stil og lande smooth på andre sida.
Progresjonen fra gang til gang er påfallende og nå når jeg kommer meg igjennom både tryn- og blåmerkefri leter tankene mine desperat etter muligheter for å sykle enda mer, og bli enda bedre!

Men det er ikke bare meg!
Sist søndag var jeg på tur til Åre bike park igjen med Atle og Benedikte, to gode venner av meg som aldri hadde sykla donwhill før. Og hva tror du skjedde?
Det eneste de tenker på nå, er mer sykling! Så komplett idiotisk vanedannende er det!

Gunn Helene Nordgaard, Atle Prange, Benedikte Lilleeng

Det er desverre bare ca 2 uker til sesongen er over, og jeg teller dager til neste sommer allerede!
Nytt utstyr er på vei til meg og Benedikte fra USA as we speak! Det glædes!
Her har dere en liten smakebit på hvordan det nye antrekket ser ut! Stol på rosa 😛

hjelm demon dirt ricochet fly racing kinetic jersey oakley storm pink black goggles

Merket med , , , , , , , , , , , ,

Gunn gjør ting hun kan best: Gå på trynet! Downhillsykling i Åre (med video!)

HOHOO! Denne posten har jeg gleda meg til ei leeenge! For jeg har no kult å vise frem!
Når jeg først fatta interesse for downhillsykling i år var det fordi jeg hadde ramla over en video på Youtube av noen som sykla Shimano løypa i Åre.
Kul musikk i bakgrunnen, full fart, høye hopp. Det så helt rått ut!
Downhillerens egen actionmusikkvideo!

Jeg tenkte ikke umiddelbart at det her var ei greie for meg, men det er jo som regel sånn at når tankene sår et frø, begynner det å vokse og etterhvert må man bare ta det ved rota og rive løs! 😀
Noen uker seinere tok jeg, som nevnt tidligere, med meg dattra mi og prøvd downhillsykling i Åre for første gang.

Etter jeg ugjenkallelig, uhelbredelg og superfascinert ble bitt av downhill-basillen, havna drømmen om en helt egen downhillsykling-action-apekatt-video å vise frem på bloggen, fort øverst på ønskelista!
Og heldigvis, Simsalabim, var jeg så heldig å bli kjent med Emil! 😀

Santa cruz troy lee designs sportsupport

Emil har hele 12 års erfaring som downhillgærning og brenner for å sykle fortest og hardest mulig ned bakkene.
En skikkelig TestosteronApekatt som ikke er redd for litt fart og spenning med andre ord.. 😉
I tilegg er han fullt utstyrt med Go Pro kamera OG kan å redigere film, så da fikk prestasjonsangst bare være prestasjonsangst når jeg fikk sjansen til å bli med! Wiihii! 😀

Emil Foss Gunn Helene Nordgaard Santa cruz specialized shimano bikes shoes girl

«Skal du bli bedre på noe, må du trene med noen som er bedre enn deg»
Emil, som er minst 1000 ganger råere enn meg med hjul på beina, fikk et avslappende cruise ned Åresskuta den dagen, mens jeg fikk pusha litt grenser og kjørt løyper jeg ikke hadd turt hvis han ikke hadde vært med. Hæærlig! 😀

Jeg fikk også gjort noe jeg kan skikkelig godt: Å være ei skikkelig kløne! Så jeg gikk både på trynet på flatmark OG kræsja i et tre, med påfølgende baklengs hodekråke inn i skauen!
Det nydelig resultatet av Apekatta i tidenes action video, med eksklusivt gå på trynet innslag på slutten, ser du *trommevirvel* HER: 😀

Tuuuuusen takk til verdens beste Emil Foss, for making my dream come true! 😀

Og som takk for å ha fiksa drømmevideo til meg, fiksa jeg logo til han, med hjelmen hans som utgangspunkt. 🙂 Hva syns du?

Santa cruz gullmusa sprængstart troy lee designs E.Foss

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Vet du hva det verste med å sykle Birken er…?

Gnagsår! Og ikke bare hvilketsomhelst gnagsår, men tidenes gnagsår!!
Og ikke akkurat hvor som helst, men der sola ikke skinner!
Takk for den, inkompetente sykkelbuksedritt!! 😛

Men vet dere hva? Det var verdt det, for jeg greide det! Weeehoooo! 😀

Gunn Helene Nordgaard

Det var LANGT!!
Med oppvarming og retursykling til hytta ble det totalt 10 mil på sykkelsetet på fredagsbirken, sist fredag.
For dere som ikke er kjent med hva Birkebeinerrittet går ut på, er det nesten 9,5 mil over fjellet fra Rena til Lillehammer.
Løypa er på asfalt, grus og terreng og man skal opp til nesten 1000 meter over havet.
Det er totalt 1750 meter stigning, som i praksis vil si mil etter mil med oppoverbakker.
Det sies at man bør ha sykla rundt 100 mil for å delta, men helst 200 for å sykle Birken godt. Jeg hadde omtrent 90 mil i beina før start og eksen min som jeg sykla med, hadde enda mindre.

Vi var så heldig å få være på hytta til tanta mi like ved, så vi kom friske og opplagte, men spente til startområdet på Rena.
Her er det nervøs fnising på gang, 10 minutter før starten til pulja mi:

Gunn Helene Nordgaard

Når du melder deg på birken må du estimere hvor lang tid du kommer til å bruke, så du blir satt i riktig pulje. Jeg beregna ca 5.30 timer på rittet og havna derfor i pulje 24.

Etter litt nerver og sommerfugler i magen og ikke minst prestasjonsangst gikk startskuddet og beina begynte å tråkke oppover mot første matstasjon på Skramstadsætra. Jeg visste at de første 2 milene var oppoverbakke… det jeg ikke visste var at oppoverbakken fortsatte i så og si 5 mil etterpå også, og det var da prestasjonsangsten meldte seg for fullt…
Når man skal gjøre en utfordring så offentlig som jeg har gjort, blir marginene for å feile veldig små. Det er mange som følger med, og heier på, så «failure is not an option» for å si det sånn.. 😉

Gunn Helene nordgaard

Oppoverbakkene, gjørma og de bratte gåpartiene gjorde det tyngre å komme frem enn jeg var vant til fra sykkeltreninga og Ca 3,5 mil inn i løypa møtte jeg en av mine første demoner: «enn hvis du ikke klarer det! … enn å dra tilbake uten å fullføre»
Tanken på at det var 6 mil igjen virka plutselig uoverkommelig, og når det ustabile blodsukkeret mitt i tilegg sank i bonn, var det bare å gi opp å dra tilbake….
ELLER IKKE! 😛
Jeg gafla innpå en energibar og tråkka selvfølgelig videre. Fant den viktige rytmen og prøvde å ikke tenke på hvor slitne beina var allerede.

Gunn Helene Nordgaard

Siden vi er ekser for en grunn, kjefta vi litt på hverandre i oppoverbakkene, og sykla forbi så mange vi kunne i et teit, men effektivt forsøk på å «storme ut i sinne» 😛 Men vi klarte også å motivere hverandre til å holde humøret oppe, og akkurat det var uvurderlig!

Gunn Helene Nordgaard

Lys i tunnelen:
Det var satt opp skilt langs hele løypa som viste hvor langt det var igjen og når det stod 35 km igjen til mål, visste jeg at jeg kom til å klare det. Faktisk hadde jeg vært så redd for at jeg ikke skulle klare det mellom mil 3 og 6 at jeg hadde endel krefter igjen på mil 6 til 9,5 og kunne dra på skikkelig det siste stykket.

Når jeg kom til det siste skiltet med 5 km til mål, ble jeg så glad at jeg begynte å flire og grine samtididg. Glad for at jeg klarte det og glad for at det endelig var over! Bare en liten ballettbakke igjen nå, så var jeg i mål! 😀 Det kjipe var at hybridsykkelen min funka supert gjennom mesteparten av rittet, men akkurat i ballettbakken var underlaget så løst at hjulene ble for smale og jeg bikka tre ganger og måtte kjøre rolig ned til slutt. Jeg klarte altså IKKE å slå rek´en til Thor Hushovd på 95 km/t ned ballettbakken 😛

Etter 94,6 kilometer kom vi ENDELIG I MÅL!

Vi fikk ikke akkurat pallplassering og blomsterkrans rundt hodet når vi kom i mål etter 6 timer og 20 minutt, vel 50 minutt over estimert tid, men var godt fornøyd allikevel! 😀 Hadde vi fokusert på tid kunne vi tjent inn masse ved å ha pakka bedre, stoppa mindre, spist i farta, ignorert utsikta og ikke minst tissa i buksa når nøden meldte seg, men istedet smila vi til fotografen, jabba med nabosyklisten, tok bilder til bloggen, vinka til hyttebeboerne langs veikanten og breka til sauene vi passerte.
Det var tungt til kroppen, men godt til sjela.

Gunn Helene Nordgaard

Vel i mål fikk vi tomatsuppe, YT og potetgull, og etter jeg hadde grint ferdig og tørka litt gledes-snørr, fikk vi tatt oss en dusj og hatt på rene klær.
Stemninga og gleden av flere tusen syklister som hadde gjennomført målet sitt etterpå var påfallende.

Ca 6500 syklister starta i Rena og ca 4500 kom seg helt over fjellet og frem til mål i Lillehammer. Noe av det mest imponerende langs løypa på fredagsbirken (som er mer mosjonistpreget enn lørdagsbirken) var alle de ulike folkene, ulike utgangspunkt, ulike sykler… Det var alt fra «dundra på hundre» til han gamle mannen med en rusten rødbrun 3 girs DBS fra 1978 til elitesyklister som tråkka like fort oppover bakken som jeg gjør nedover. Det var mildt sagt inspirerende! En hel haug med apekatter som ville vise at de kan hvis de vil, og går det ikke så har man ihvertfall prøvd, og gjort sitt beste. JEG DIGGER DET!

Etter en sliten bussretur til Rena fikk vi en helt fantastisk middag og en god natts søvn på hytta til tante Liv og Tore (som hadde tatt veldig godt vare på oss) før vi kjørte tilbake til Trondheim neste dag.

Konklusjon:
Alt jeg kaster meg ut i, gjør jeg for å bli sterkere og tryggere på meg selv, og Birken er ikke noe unntak. For fire mnd siden virka Birken som noe stort og uoverkommelig som jeg ikke trodde jeg kom til å klare, og plutselig er den vel gjennomført og sett tilbake på som en tøff, men fin sykkeltur jeg gjerne kunne gjort igjen, og da innser man at prosessen har gjort noe med deg, både fysisk og psykisk.
Det er tungt, det er langt, men det er følelsen man sitter igjen med etterpå som gjør at det er verdt det.

Dårlig selvtillit?
Mange spør meg hvordan de skal få opp selvtillitta si og føle seg mer sikker på seg selv…
Dette er oppskrifta: Sett deg et usannsynlig mål, jobb for det, og klar det. Du vokser litt og litt for hvert mål du når..
Når du vet du klarer hva som helst blir du ikke lengre usikker på deg sjøl. Lag utfordringer og eliminer enhver sjans for å mislykkes. Trust me! 😉

Kostnad?
Birken er en dyr affære. Her er hva det grovt anslått har kosta meg å delta:

Sykkel: 7500,-
Klikk pedaler: 350,-
Sykkelsko: 1200,-
Hjelm 300,-
Bakskjerm: 150,-
Skvettlapp foran: 180,-
Nye dekk: 500,-
4 sykkelslanger 300,-
Sykkelbukse: 400,-
Sykkeltrøye: 300,-
Sportsbriller: 150,-
Sykkelhansker: 200,-
Sykkelregnjakke: 500,-
Sykkelverktøy 200,-
Pumpe: 180,-
Sykkelsekk: Vervepremie fra 3T
Sportsdrikk: 300,-
Energibarer: 150,-
Energigele: 100,-
Bilett og engangslisens Birkebeinerittet: 1000,-
Leiebil til Rena to dager: 1200,-
Sykkelstativ: 500,-
Bensin Tur-retur: 600,-
Buss fra Lillehammer til Rena: 420,-
Bot for å ha kjørt for fort hjem: 4900,- ;P

Totalt: 21 580,- VERDT DET! (bortsett fra fartsbota som jeg kunne ha vært foruten) 😉

Spørsmål: Hva syns du er viktigst? Å delta.. eller å vinne?

Merket med , , , , , , , , , , , , ,

Æ HAR TRUA!

I 2012 kommer familier i alle slags ulike varianter… på godt og vondt. Jeg kjenner så alt for mange skilte familier hvor foreldrene ikke kan snakke sammen.
Du skjønner sikkert hva jeg sikter til; skilte foreldre som kun kommuniserer via Barnehagetante Turid, og alle store beslutninger må avgjøres i rettsak?
Gjett om jeg er glad at vi ikke har det sånn!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe?
Viser seg at alle årene med konflikter og påfølgende konfliktløsing gjorde oss i stand til å være kjempegode post-samboerskap-venner, og nå skal vi gjøre noe vi ALDRI i livet hadde kunnet gjort mens vi var samboere (uten å drepe hverandre vel og merke): SYKLE BIRKEN SAMMEN! 😀

Vi hadde en 6,5 mils testrunde på sykkelformen i går og det viste seg at vi sykler bra sammen, så nå kan Birken bare komme!
Og takk for at jeg slipper å sykle sammen med barnehagetante Turid! 😀

Gunn Helene Nordgaard sykkel hybrid scott birken

Æ HAR TRUA! 😀

Jente løfter sccott hybrid sykkel birken

Merket med , , , , , , , , , , , , ,
%d bloggere like this: