VELKOMMEN HIT!

Gunn Helene Nordgaard

Hei Apekatlinger! Jeg heter Gunn Helene og er 33 år, fra Trondheim.
Jeg er kvinneambassadør for sykkelmerket Specialized og sportsbutikken Hank Sport og  jobber med markedsføring og kommunikasjon for Tech Nutrition / STRONGR  I tilegg er jeg tobarnsmamma og uhelbredelig eventyrlysten!

Livet har gjennom årene vært en salig suppe av utfordringer, som har gjort meg både sterk, reflektert og ikke minst uhøytidelig. «Livet som apekatt» er min måte å dele noe av fortid, nåtid og fremtid med andre, i håp om å motivere, inspirere og kanskje lokke flere ut av komfortsona, være seg selv, tørre å prøve ting man kanskje syns er litt skummelt og ikke minst vite at man skal aldri sette livet på vent! Finn din lidenskap og følg den! Bli med på eventyr!

Følg meg på Facebook eller Twitter for bloggoppdateringer
Jeg arrangerer sykkelsamlinger for kvinner i Trondheimsområdet vår/sommer/høst 2015. Er du gira på å være med? Da bør du melde deg inn e DENNE facebookgruppa:)

En litt for «TUFF BRUD»

Endelig sommer, sol og ferietid! Ja særlig… For her sitter jeg – en furtende selvforskyldt semikrøpling, og syns synd på meg selv.

I år som alle andre hadde jeg planlagt en lengre utflukt for å sykle med gjengen. Etter hundrevis av turer til Åre for å sykle downhill, hadde jeg gleda meg som en liten unge til å forsere nytt og ukjent terreng i Järvsø Bergcykel Park.

Järvsö er et knøttelite tettsted, 3 timer fra Stockholm, med bare 1400 innbyggere, men de har både sin egen dyrehage og sitt eget alpinsenter og en ekstrem sjarmerende og velholdt sykkelpark.
En liten digresjon: I Trondheim har vi ca 185 000 innbyggere, men avgjørelsen om sykkelpark, ble nettopp stemt ned i bystyret. Primært ut av frykt for at syklistene skal ødelegge marka. Bymarka er tydligvis ikke stor nok for oss alle.

Anyways.. Dag én i Järvsö var magisk! For det første sykla jeg sammen med verdens beste sykkeltjej Christina, og stemninga var mildt sagt sprudlende, til tross for regn og sølevær. Dagen ble avslutta klissblaut og lykkelig!

Stisykling, jenter, trondheim, åre, downhill Stisykling, jenter, trondheim, åre, downhill

Neste dag – not so much…

11778202_10155842517525158_1499648930_n

Jeg kom ikke lengre enn til nedkjøring nummer to, før hele suppa eksploderte og jeg befant meg i en ganske så klassisk episode av «Akutten».
Helt i starten av ei rødløypa som heter «Tuff brud» klarte jeg nemlig å ramle av ei bro. Og jeg kunne virkelig ønske jeg kunne skryte på meg å ha braaapa så fort at jeg skulle «gappe heile driten», men faktum er at jeg endte opp på akutten med to brukne ribbein og punktert lunge fordi jeg hadde for lite fart….😛
«En Tuff brud» er ei helt grei teknisk rød-løype, men rett før tidligere nevnte bru er det en ganske krapp sving hvor jeg klarte å miste all farta. I tilegg hadde jeg på for tungt gir så jeg ikke klarte å øke farta i tide, så når jeg var midtveis over brua, så jeg Christina frese avgårde, mens jeg mista styringa og holdt på å kjøre av. I millisekundet før livet passerte i revy, prøvde jeg å gripe tak i rekverket øverst på brua, men sykkelen dro meg med over kanten så jeg med strak arm deisa inn i brukonstruksjonen, knakk ribbeina, og deisa i bakken.

Jeg kjente fort at det her ikke hadde gått bra, for jeg klarte ikke å puste, og etterhvert som adrenalinet slapp taket fikk jeg også mer og mer vondt i brystkassa. Så mens jeg satt der og heiv etter pusten, kom Christina springende tilbake og gjorde sitt beste for finne ut hva som hadde skjedd. Samtidig dro noen forbikjørende syklister ned for å hente hjelp.

Ikke lenge etter kom nødhjelpa fra sykkelparken opp, og etter en kjapp sjekk og litt trøst, fant vi fort ut at her måtte ambulansen opp. Så der satt jeg midt i skogen, pakka inn i aluminiumsfoile så at myggen ikke skulle spise meg opp, og heiv etter pusten, mens jeg venta på ambulansen. En ting er sikkert.. Nå man ikke får puste, så går ikke akkurat klokka fort.

11774283_10155842517595158_858175535_n

Endelig kom ambulansen!
Etter det som føltes som en time med venting kom endelig flere fra parken, etterfulgt av ambulansen som klarte å parkere på en driftsvei lengre oppe i skogen. Og her må jeg virkelig skryte av både ambulanse og parkpersonalet som håndterte det hele med så mye profesjonalitet, og ikke minst omsorg at jeg ble helt varm om hjertet. De stabiliserte meg med nakkekrage, men forsøket på å legge meg ned på flat båre var helt umulig, for med en gang jeg la meg ned på ryggen ble smertene helt uutholdelige, og det ble helt umulig å trekke pusten. Jeg fant senere ut at dette var fordi jeg hadde en lungekollaps som ble verre når man lå på ryggen, så de måtte tenke annerledes. De henta senga fra ambulansen, satte opp ryggen på den og spente meg fast til den, mens jeg ble bært baklengs gjennom sykkelløypa, ut av skogen og inn i ambulansen.

Foran meg hadde jeg en humpete driftsvei ned fjellet, pluss 10 lange mil til sykhuset. Før vi kom ned fra driftsvegen hadde jeg allerede fått et par morfinsprøyter, så det var en stykk temmelig utspeisa Gunn Helene som møtte et sett bekymra sykkelkompiser på bunnen av fjellet. Tommel opp!

MTB ulykke Järvsö Hudiksvall sjukhus akutten

But first – let me take a selfie
Vel fremme på akuttmotaket sto det en haug med folk og venta på meg. Og akkurat her gikk alvoret opp. Fastspent uten mulighet til å røre meg, mens de telte til tre og løfta meg over på en annen seng. De telte morfininjeksjoner før de fikk til å legge meg ned på ryggen. Hvor mange er hun oppe i nå? 10? Og jeg følte meg temmelig liten og redd mens de klippa opp sykkelklærne mine for å kunne sjekke om jeg hadde brukket ryggen eller nakken. De sjekka muskelkraft, følelsen i beina og hasta meg inn på røntgen for å få oversikt over situasjonen. Et par morfinsprøyter senere fikk jeg vite at ryggen og nakken var like hel, men jeg hadde brukket to ribbein og punktert en lunge så det var en liten kollaps på venstre lunge.  Nå som rygg og nakke var friskmeldt fikk jeg ta av nakkekragen og kunne røre meg igjen. Og hva gjør en god blogger da? Selfies så klart! Sjekk det morfinsylta trynet da! HUFF!😛

Hudiksvall sjukhus akutten MTB ulykke Järvsö Hudiksvall sjukhus akutten MTB ulykke Järvsö Hudiksvall sjukhus akutten

Klikkelyder i brystkassa… æsj!
Herfra ble jeg kjørt til overvåkningsavdelinga. Jeg måtte trilles til ny røntgen med et par timers mellomrom for å se om lungekollapsen ble verre. En full lungekollaps er potensielt dødelig, så om det skjedde måtte de intubere med plastrør for å slippe ut lufta som lå i brystkassa, og for å blåse opp lunga igjen. Fy søren så glad jeg er at jeg slapp det. Både full lungekollaps og plastrør og død og hele fyrverkeriet. Jeg fikk opplæring i pusteteknikkøvelser som jeg må gjøre ennå. To uker senere. Hele den første uka hørte jeg surklelyder av luft som flytta seg rundt omkring i hulrommet i brystkassa. Pneumothorax heter det visst.

Og mens jeg lå der på sykehuset fikk jeg besøk av verdens beste sykkelbuddies, som kom med både sjokolade, Järvsö t-skjorte, og bamser til meg samtidig som de gjorde sitt beste for å ikke få meg til å le.
For en ufattelig fin gjeng dere er! ❤️

Hudiksvalls sjukhus, sverige, Atle Prange, Christina Rønning, Christian Utler, Magnus Alseth, Gunn Helene Nordgaard

Stisykling, jenter, trondheim, åre, downhill Sykebesøk, sykegave, pasientgave

Jeg var på sykehuset i to dager før jeg fikk lov å bli kjørt den lange 50 mils bilturen hjem. Og nå to uker senere er jeg må jeg fortsatt ta morfintabletter for å sove om natta, og jeg skal ikke underdrive og si at det ikke har vært vondt..
Men formen kommer seg dag for dag, og snart er jeg nok tilbake på sykkelen igjen. #ogallehjerterglederseg

Is the bike ok, sier du? Den fikk seg en støyt, men alt kan heldigvis fikses😉

 Har du noen gang brukket ribbein, punktert lunge eller skada deg på annen måte på sykkelen? Tok det lang tid å komme seg tilbake på?

Merket med , , , , , , , , , , ,

JEG VIL HA NY JOBB!

Livet kan forandre seg temmelig plutselig eller hva? At livet kan snu over natta er noe jeg har erfart mange ganger. Men selv om det er et stressmoment å bli revet opp med rota, sier alle erfaringene mine at om man griper an situasjonen med positiv innstilling og riktig pågangsmot, kan enhver forandring føre til noe positivt. Og det håper jeg skjer nå også.

Fra 1. september er jeg nemlig arbeidsledig. Ikke fordi jeg mistrives i jobben min som markeds- og kommunikasjonsansvarlig for Tech Nutrition, og heldigvis heller ikke for at de mistrives med meg, men rett og slett fordi kontoret mitt legges ned – og med den forsvinner arbeidsplassen min. Så hva skjer da?

NYE MULIGHETER
Hjernen har for lengst begynt å koke. Som om jeg sitter på ungdomsskolen med hele livet foran meg, og skal velge hvilken linje jeg skal søke på. Hva vil jeg bli når jeg blir stor denne gangen mon tro?

Nå er ikke arbeidsmarkedet så svulstig at man kan velge og vrake i jobber, men før en eventuell desperasjon kicker inn, kan jeg ihvertfall velge hva jeg vil og ikke vil. Og er jeg heldig, så vil forhåpentligvis noen velge meg også.

Trondheim, Grafisk designer, markedsføringsansvarlig, markedskonsulent, sosiale media, teksforfatter, webansvarlig, kommunikasjonsansvarlig

HVA DRIVER JEG MED?

Design
Jeg er utdannet grafisk designer og har jobbet med faget i mange år. Som grafisk designer har jeg laget alt fra logoer, bedriftsidentiteter, plakater, nettsider, brosjyrer, skilt, magasin, nettbannere, facebookannonser, bokomslag, emballasjedesign, CD-cover, menyer, husfasader, innendørsdekor.. you name it! Men det beste jeg vet med design er når jeg får være konseptuell, så designet har en solid idé, en historie eller en skjult vri du kanskje ikke ser før du får tenkt deg litt om. Å være designer betyr også at jeg kan programvare som Photoshop, InDesign og Illustrator. Det betyr at jeg har målgruppeforståelse og kan sette meg inn i hva akkurat din kunde liker. Det betyr at jeg vet hvordan vi mennesker påvirkes og tar ubevisst valg basert på hva øyet vårt oppfatter, hver eneste dag. Et godt design er rett og slett en slags «visuell manipulasjon», som leder hjernen din til å oppfatte det vi ønsker. Et design, både på godt og vondt, er også faktoren som gir identitet til omtrent alt vi omgir oss med til daglig, og er uten tvil noe jeg legger mye yrkesstolthet i.

Markedsføring/ kommunikasjon
Jeg brenner for god kommunikasjon og effektiv målretta markedsføring. Et utrolig spennende fag, som man aldri blir utlært i. For så lenge mennesket er i stand til forandring, vil også faget forandre seg. Å jobbe med markedsføring er som et lite studium i psykologi. Hvem er vi? Hvordan uttrykker vi hvem vi er? Hvordan oppnå målene vi har satt oss? Det er denne faktoren jeg liker med markedsføring. Hvorfor gjør folk som de gjør? Heldigvis fins det mange verktøy å benytte seg av; som analyseverktøy, strategiutvikling, ulike kommunikasjonskanaler, annonseringsverktøy, sosiale media. Lista er like lang som mulighetene og her er det er kun fantasien (og noen ganger finansieringen) som kan sette begrensninger.

Tekst
Siden jeg var lita har jeg likt å skrive. Å skrive stil på skolen var det beste jeg visste. Og ingenting sjarmerer meg like mye som et velkomponert dikt eller en meningsfull sangtekst.
Selv om jeg anser meg selv som verbalt sterk, har å uttrykke noe gjennom tekst har alltid vært tusenmillioner ganger enklere. Å jobbe med tekst krever god grammatikk, godt ordforråd, evnen til å tilpasse språket etter hvem som skal lese det, og ikke minst må man ha forståelse for hvordan tekst påvirker både søkbarhet og synlighet i digitale media.

Engasjere
I to år har jeg vært ambassadør for Specialized. Ikke fordi jeg er raskest, tøffest eller sterkest på sykkel, men fordi jeg kan å engasjere, motivere og ikke minst inkludere andre til fatte interesse for, og å være en del av noe jeg brenner for. Dette innebærer også å arrangere events, avholde kurs og å skape innhold for sosiale media.

I tilegg kan jeg avholde kurs, gi opplæring, veilede kunder og lede prosjekter. Og jeg har erfaring med drift av nettbutikk, trening og kosthold.

MEN DRØMMEJOBBEN DA?
Drømmen er vel for meg som for alle; å jobbe med noe som engasjerer meg. I en perfekt verden ville det nok innebært å bruke kunskapen min til å jobbe idealistisk – og virkelig bidra til en positiv forandring.  For eksempel innen naturvern, miljø og bærekraftig utvikling som er noe som opptar meg. Eller å utgjøre en forskjell for samfunnet, eller enkeltindividet ved å jobbe tettere med mennesker? Eller kanskje noe aktivt og friluftsrelatert? Det fins ingen fasit. Drømmejobben trenger ikke være hverken innen design eller markedsføring, men kommunikasjon tror jeg nok ikke jeg kommer meg unna.:) Jeg er åpen for alt. Og uansett hvilken jobbmulighet som måtte åpne seg, vil det viktigste uansett være et godt arbeidsmiljø – og det kan jeg ihvertfall bidra til:)

WE WANT YOU!
Så kjære fremtidige arbeidsgiver. Kanskje har du fått en søknad fra meg? Kanskje likte du den så godt at du googlet navnet mitt for mer informasjon og havna her? Kanskje har noen som anbefaler meg, sendt deg hit? Eller kanskje søkte du på noe helt annet og snubla over dette prakteksemplaret av en fremtidig ansatt – helt tilfeldig?😛

Men uansett hvem du er og hvordan du fant meg, har jeg ett lite ønske: Vet du av (eller kanskje har du) en arbeidsplass i Trondheim som kan passe for meg, så ikke nøl med å ta kontakt. Du kan nå meg på EPOST, bruke kontaktskjemaet under, eller send meg ei melding på facebook. Du kan også lese mer om meg, og hva jeg kan på LinkedIn.:)

Vil du hjelpe til? Gjerne lik og del denne posten!

Merket med , , , , , , , , , , , , ,

MIN FØRSTE CHARTERFEBER UTEN BARN

Chartertur uten barn…. Hva i all verden er det? Jeg har vært på charter flere ganger med kidsa, men uten unger… Hva gjør man da?

Charterfeber charter Hilde

Etter en lang, slitsom vinter, og en eksepsjonelt regntung vår, bestemte jeg og kjærest for å hive oss på en impulstur til Rhodos. Jeg hadde tross alt brukt hele vinteren på å gjøre de nyopererte beina bleike nok til å dra på charterferie. Min aller første uten trenge et hotell med barnebasseng og bamseklubb.. Dette må jo bare bli fest!?

Elvita hotel pool

Første sesong av Charter-Gunn ute nå!
Min eneste erfaring som charterturist uten unger de siste 33 årene, er de få kveldene jeg har tilbragt foran TV-skjermen med Charter-Svein og Charter-Hilde. Men av en eller annen grunn var ikke geléshots og lambada på bardisken min oppfatning av en god ferie. Men tradisjoner er til for å følges! Vi nordmenn har jo et inntrykk å opprettholde tross alt! …Eller?

Personlig hadde jeg trua på sol (med fornuftig bruk av parabenfri solfaktor). Og strandliv såklart (men bare der det var lite bølger, ikke for kaldt og en plass jeg kunne gjemme veska mens jeg plukka småstein). Det er viktig å ikke gå for langt ut i vannet. Det kan jo være farlige strømmer.. Og hai.. masse hai…

Rhodos Beach rocks

Penises for everyone!
Vi prøvde oss også på litt kultur og stakk til gamlebyen, som er en eldgammel historisk serverdighet, med middelalderske kirker og ruiner fyllt til randen med restauranter og turistsjapper. Utvalget var strålende, fordi hver eneste butikk hadde den samme nydelige seleksjonen av Rhodos-mote og flaskeåpnere formet som svære trepeniser. Jeg måtte nesten kjøpe en egen koffert for å få med meg alle trepenisene jeg skal gi bort i julegave hjem. Tante Rigmor og kattene hennes blir nok ekstra glad av å jekke julebrusen i år.😉

Ikke fortvil! Dette usedvanlige stykke håndtverk kan også kjøpes på Amazon.  :P

Gunn Helene Nordgaard

Det ble hverken bardansing eller shotrunder på turen til Rhodos med kjærest, men etter en liten runde med høy charterfaktor på den norske baren, et par overraskende stramme paraplydrinker og noen danserunder på det vi gamle kaller et diskotek, klarte vi å klemme inn en liten tur til partygata i Rhodos by. Etter en flirfull tur forbi lettkledd og ustødig ungdom foran uteplasser med navn som Solsiden og Vinmonopolet, tok vi en støveldance og konkluderte vi med at nå går de gamle hjem😛 Viktig å få nok søvn tross alt.

Mat derimot, ble det nok av. Gresk mat. Fetaost og olivenolje for life! Og på ferie kan man spise så mye is man vil, akkurat som på 17 mai. Dette har de nok ikke hørt om i Hellas. Spesielt ikke den hyggelige gateselgeren som lurte på om jeg var gravid. (Thanks dude) Eller baderomsvekta som viste 6 kilo feil når jeg kom hjem. Sikkert på tide å bytte batterier. Man kan ihvertfall ikke forvente at man trimmer på ferie! Jeg vrikka tross alt foten på grasiøs ferd ned trappa fra vakre Lindos akropolis… Som en gazelle i flukt og med god krisehjelp fra en gruppe tyske turister med Voltarensalve.

akropolis Lindos by

Charterfeber eller ei… Jeg fikk ihvertfall lada mine batterier. Timene tikka sakte forbi og den ene uka føltes som en lang slumrestund hvor man endelig fikk varme i kroppen og tid til å være sammen. Hvem trenger lambada på bardisken når man kan tilbringe dagene i flip flops, og gå hånd i hånd under palmetrærne med han kjekkingen her?

Rhodos, Gunn Helene Nordgaard, Vladimir Pronkin

Lykkelig, ferie, Gunn Helene Nordgaard, Vladimir Pronkin

Bortskjemt som vi er i år, skal vi på ny ferie i August. Denne gangen med hele bøttebaletten av barn og bonusbarn på slep. Og selv om jeg håper jeg slipper å forklare behovet for gigantiske trepenis-ølåpnere denne gangen, gleder vi oss maks alle sammen!

Uansett hva slags ferie du har planer om å dra på i sommer – Gjør som InstaHeidi sier og NYYYYYYT!😉

Merket med , , , , , , , , ,

DEN STORE QUEENS OF THE MOUNTAIN DAGEN!

Jenter på hjul. Bike babes. Sykkelbrudar. Dirt Divas. Queens of the mountain!

Uansett hva man kaller oss er kvinnesykling en sport som vokser raskt! Og sykkelprodusentene begynner endelig å ta dette på østrogenfylt alvor! – Ikke bare ved å klistre en jentete farge og et par rosa blomster på en eksisterende herresykkel, men ved å lage sykler som er spesifikt bygd for jenter, etter jenters behov og på jenters premisser. I alle år har det vært gutta som har vært kjent for å bruke store summer på sportsutstyr, mens jentene fikk sykkelens svar på en konebil. Vi skulle nøye oss med et fremkomstmiddel for å komme fra og til butikken, mens typen skulle ha et nypolert stykke toppspekka carbon og eget mekkebord i garasjen. Heldigvis begynner dette å endre seg, og en generasjon med selvrealiserende kvinner krever endelig sin egen sportsbil. Ett toppspekka stykke frihet og vind i håret takk!

Bare så ingen er i tvil om at sykkelbrudarna har kommet for å bli har vi også fått vår egen sykkeldag den 31. mai. En dag hvor alle kvinner verden rundt ikke bare oppfordres til å sykle, men til å invitere med seg andre jenter på sykkeltur, så flere kan ta del i det vi allerede vet er fantastisk😉

Specialized women jenter jentesykler

However… Akkurat dette året tilbragte jeg godeste 31. mai på stranda i Hellas – langt borte fra det nitriste trønderværet som har herja våren her i Barteby. Og selv om det ikke var en sykkel i sikte var det maks avslapping etter en hektisk vinter, med alt for mye på tapeten.

Hellas Rhodos beach bading vann bikini

Mekkekurs
Men mai var uansett vår måned, og på tross av tilnerma vintertemperaturer her i Trøndelag fikk jeg slått til med et par herlige smilefjesturer for oss jenter på hjul, og et aldri så lite mekkekurs i regi av Hank Sport og Specialized.

Mekkekurset ble arrangert på sykkelbutikken min Hank Sport, og etter ønske ble den delt inn i en basic del som tok for seg alt fra dekkskift og sykkelvask, til en mer avansert del som omhandlet dempere og demperjustering. Akkurat det med dempere har vært et etterlengta tema for jentene jeg sykler med. Hvordan justere riktig? Hvordan fyller man luft? Hvor hard skal bakdemperen være? Hva er riktig lufttrykk? Hva er den blå og hva er den røde knappen til? Dette er kunskap man bør sette seg inn i om man skal få fullt utbytte av sykkelen sin. Spesielt om du sykler på fulldemper, som har demper både foran og bak.

Oppmøtet på Hank Sport var til å få en tåre i øyekroken av. Over 30 engasjerte jenter, blant annet en liten gjeng fra Trondheim Triatlon klubb, stilte opp på den lille eventen. Kurset ble holdt av Bjørn Vindvik som i sin kjente avbalanserte stil, får alt til å høres enkelt ut, mens over 30 våkne sykkeljenter stilte masse relevante spørsmål og sugde til seg alle de gode tipsene han hadde å by på. I tillegg fikk de fresha opp både sykkelstilen og utstyret med gode rabatter på shopping hele kvelden😀

sykkelkurs sykkelmekking Trondheim

Må man egentlig ha egne jentekvelder for sånt?
Tja.. Man MÅ ikke, men for mange er det en trygghet å slippe å føle at man stiller dumme spørsmpl foran BirkenBirger som har perfeksjonert dekkskift siden fadesen på Skramstadsetra i 1997…😛
Jeg liker å sykle med både jenter og gutter, men det er ingen tvil om at å sykle kun med jenter gir en helt annen opplevelse. Når man er med gutta er det gjerne om å gjøre å være raskest og tøffest. Svakhet og frykt er ofte noe de skjuler for menn skal være menn tross alt, og bra er det. Man gir ikke opp før man er opp den bakken og over det cruxet for egen maskin. Det er inspirerende, og det er ofte den beste måten å pushe seg selv til å bli bedre.

Når jeg er på turer med bare jenter derimot, får gjerne turen et helt annet preg. Mer ro, mer fliring, mer skravling og mer klæbb. Vi har litt mer tid til å komme frem og har litt mindre å bevise ovenfor hverandre.  Personlig syns jeg det viser uavhengighet. Vi finner frem sjæl, vi lapper dekk sjæl, vi velger sti sjæl og vi velger å feige ut akkurat når PMSen herjer som verst. Man pusher seg der det e vanskelig, men om man vil gå av sykkelen, rekke begge midtfingra i været og rope NOPE! er det helt greit også😛

crux vanskelig stisykling otb

Her er noen bilder fra jenteturene mine i mai:

Tryn OTB gjørme

trondheim ladestien sykling

Unni Lundberg specialized Safira

Tryn OTB gjørme

Ladestien ringvebukta sykling

Heldigvis er sommeren ennå ung og vi har mange sykkelturer i vente!

Bor DU i Trondheimsområdet og ønsker noen å sykle med? Bli med i denne facebookgruppa og rop ut når du vil på tur: SYKKELJENTER I TRONDHEIM

 

Merket med , , , , , , , ,

Påskeidyllen jeg alltid ønsket meg

Som et ekte bypåskebarn er jeg hverken oppvokst med hytteturer, fjellturer eller skiturer i påska, uten at det hadde noe som helst å si. Når jeg var barn var påskeferien en tid man brukte til å være ute å leke i snøen (ja vi hadde bysnø i den tida), spise deilig påskemat og ikke minst til å glede seg til man fikk påskeegget på påskeaften!😀

Når jeg fikk barn selv ble påska preget av nye bypåsketradisjoner. Påskeeggjakt, påskefilm, påskespill og påskepølsegrilling i hagen. Fortsatt ingen hytte, men det var aldri et must for å kose seg maks i påska uansett. Litt misunnelig på hyttefolket var jeg nok, men ikke verre enn at det ble notert «en dag skal jeg også ha hytte» rett ved siden av «en dag skal jeg lære meg å stå på ski» i den mentale notatblokka. Og som forventa åpnet «prosjekt: lære meg å stå på ski» en hel verden av nye muligheter når det kom til utnyttelse av vinterhalvåret. De siste tre påskene har jeg med glede kunnet ta med ungene for å stå på slalom i påskeferien, men akkurat denne påska fikk jeg hyttefølelsen jeg har lengta etter også!

tevelsetra, autentisk, gammeldags, hyttetun, trøndelag, meråker

Mer på nett uten nett
Denne perla av et hyttetun fant jeg da jeg og kjærest bestemte oss for å feire sist nyttårsaften her. Endelig ei leiehytte som både ser og føles som ei ekte gammel familiehytte! Jeg er virkelig glad i kombinasjonen nytt og gammelt, så ei autentisk gammel laftehytte med innlagt strøm og vann, men UTEN WiFi er virkelig midt i blinken for meg!

Å være uten nett lar deg kjenne på hvilket tidssluk det er å alltid være påkobla. Hvor lett det er å ty til underholdning, fremfor å skape den selv. Hyttesjarmen gjør noe med oss alle. Turbojunior kunne sitte rolig i timesvis og pusle med lego, eller spille kortspill uten å ofre en tanke til hverken iPad eller mobil.
Jentungen hadde med kjæresten og var bare smil fra øre til øre. Og vi «voksne» bygga snømann sammen mens ungene gjorde andre ting. Jeg for min del kunne virkelig ønske verden hadde dårligere nettdekning.

gunntrollman

benjahyttalego

spillhytta

Tevelsetra, meråker

FRA HYTTERO TIL ALPINACTION
Livet er som vi vet avhengig av litt balanse, så all denne hyttekosen, pluss omtrent 3 kilo godteri fikk utløp på Meråker Alpinsenter.😀 Her lærte jeg kjærest å stå på ski for omtrent ett år siden, og det som ble én tur og omtrent 40 faceplants den gang, ble helt nye levels of awesomeness denne gang! Viser bare hvor viktig det er å ikke gi opp om alt ikke går faceplantfritt første gang😉

Meråker alpinsenter, vladimir pronkin

Og kidsa var i slaget som alltid. Herlig følelse når man ser at alle koser seg.
Ikke alltid like lett å henge på turbo i løypa for å si det sånn, men jeg liker å tro at han gjør meg bedre siden jeg ikke har annet valg enn å følge etter😀

barn, toppheisen, hopp

sandraemil

Kort oppsummert: Påskeferien min var magisk! Og jeg er så utrolig takknemlig og happy for at den ble akkurat som jeg hadde ønska meg på notatblokka den gangen for mange år siden.❤

Hva med deg? Hvordan feira du påske?

Gunn helene nordgaard, vladimir pronkin

Merket med , , , , , , , ,

Utrolig dårlig gjort å ha et så bra liv!

Eller hva syns du?  Blir du brydd av at andre har det bedre enn deg?

«…alle ferier tar slutt. Og nå venter snart hverdagen. Da gjelder det å ta sine forholdsregler. For selv om du bobler over av formidlingstrang, er det ikke sikkert omgivelsene dine orker mer.» skriver journalist Bjørn Egil Halvorsen om det han selv kaller «den endeløse strømmen av idyllinfiserte påskefjell-rapporter» i sitt innlegg i Aftenposter meninger i går.

aftenposten meninger

Realisme eller misunnelse?
Syns jeg har sett mange slike innlegg denne påska… Syns egentlig jeg har sett mange slike innlegg det siste året egentlig. Kronikker og artikler som oser Norsk jantelov på sitt beste og forteller oss at vi skal ikke tro vi er noe, og man må for all del ikke skryte av eller vise frem livets goder uten å fremstå som hoverende og oppmerksomhetssyk. Noen er til og med så bitre at de tror ikke disse lykkelige kodakøyeblikkene eksisterer, og drar det så langt som å kalle det en «kunstig fasade» og «en tilsynelatende perfekt fremstilling av livet»

Pass på så middagen ikke er for god, eller huset er for rent eller snøen er for hvit. Altså.. Tror folk virkelig at én god middag betyr at det ikke fins svidde pannekaker? Eller at én fantastisk solnedgang på stranda betyr at man aldri har opplevd sommerferien innklemt i en campingvogn mens det regner en hele uke i strekk? Om noen med stolthet viser frem den nye stua som de møysommelig har bladd igjennom 300 interiørblad for å oppnå, tror du de aldri har et øyeblikk hvor den samma stua er nedsylta i barneleker, hybelkaniner og sure mannestrømper? Eller er vi alle skyldige i å rydde litt før vi får besøk?

«Skriv gjerne noe surmaga oppgulp om at vaskemaskina røyk og at minstemann dreit over det nye gulvteppet også. Men la det for all del være greit å vise glede over at vi er så heldige i dette landet.»

Del og vær glad!
Jeg for min del er drittlei av at media skal fortelle meg hvem jeg skal være.
Heldigvis går ytringsfrihet begge veier, og jeg vil bruke min til å oppfordre om å la folk få være seg selv. Del det dere vil på godt og vondt. Vis oss gjerne den flotte solnedgangen på Maldivene og den nye Acapulco stolen du bestilte på Voga. Skriv gjerne noe surmaga oppgulp om at vaskemaskina røyk og at minstemann dreit over det nye gulvteppet også. Men la det for all del være greit å vise glede over at vi er så heldige i dette landet. La oss vise takknemlighet over at vi har fritid til å bruke på akkurat det vi liker best og de man elsker høyest. Lær deg å være glad på andres vegne, for misunnelse som egenskap er ikke et dugg bedre enn å være oppmerksomhetssyk. ALLE har hatt noe å slite med og ALLE (deg inkludert) fortjener magiske øyeblikk du føler er verdt å dele med omverdenen!

Uansett hvor du var eller hva du gjorde, håper jeg alle har gjort det beste ut av sin påske i år! Ble den ikke helt som planlagt? Husk at du har en ny sjanse neste år. Life is what you make it!

PS!: Vil du se hva jeg gjorde i påskeferien min, så kommer jeg til å skryte uhemma av den i neste innlegg😉

Merket med , , , , , ,

Påska – Den ultimate carbfesten! :D

Når jeg var lita var det et par ting jeg gleda meg mer til enn alt annet; Juleaften, ny My Little Pony, sommerferie og PÅSKEEGGET! Påska er en av favoritthøytidene mine. Påska er sol, hjemmekos og frisk luft i norsk vårnatur. Hva mer kan man ønske seg?

interiør nordisk påske interiør nordisk påske

Høykarbodiett
Jeg er vanligvis ganske restriktiv på godteriinnkjøp både til hverdags og i ferier, men denne påska har det tatt helt av med smågodt. Har også virkelig fått erfare galskapen som oppstår rundt smågodthylla, når voksne mennesker glemmer all køkultur for å «sikre sine favorittbiter»😛 Heldigvis skal fangsten min på rundt 3 kilo deles på flere enn meg, og HELDIGVIS er jeg tilbake på sykkelsetet etter 6 uker med treningsforbud. Det gjør det LITT lettere å sikre at sukkerbataljonen ikke tar permanent bolig i hofteregionen😛

Specialized, rumor, vladimir pronkin, stumpjumper

Nær døden opplevelse
Å være så lenge borte fra trening som jeg har nå kombinert med et par operasjoner, gjør noe alvorlig med kondisen. Følelsen av å pese meg avgårde minner meg om back in the day når jeg var mye tyngre og mer utrent enn jeg er nå. Det er litt av en vekker å kjenne på hvor langt man faktisk har kommet, og hva man risikerer å miste om man ikke holder formen ved like, så her er det bare å trø til får å få tilbake det man har mista.

Første sykkeltur ga som forventa et temmelig fornøyd apekattsmilefjæs, så vi krysser fingrene for at kondisen kommer like fort som sommeren😀

Gunn Helene Nordgaard

I morgen drar vi til favoritthytta på Meråker som jeg skal fortelle om i neste innlegg😉 God påske!😀

Merket med , , , , , ,
Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 288 andre følgere

%d bloggers like this: