Jeg lovte å poste noen av bildene fra ambassadørhelgen hos Specialized som jeg skrev om for litt siden. Siden jeg hadde treningsforbud fikk jeg låne Jessica sitt kamera og benytta sjansen til å knipse litt fra følgebilen.
Specialized har en internfilosofi på at man alltid skal ha tid til en lunch ride.
Altså en sykkeltur i lunsjen. Ride first – work later!
Husker godt hvor skummel denne turen var i fjor. Første gang på skinnybike med smale dekk og i forrædersk dansk sidevind gjorde meg bare mer sikker på at jeg liker meg best i skogen. Men samtidig må jeg innrømme at jeg så på de brede ambassadørglisene med litt lengselsfull misunnelse der de susa gjennom danske landeveier. 😀
De gliser jo til og med i motbakkene… Gærne landeveissyklister 😛
Avslutter så klart med et bilde av hun (les: meg) som ikke hadde bedre å gjøre enn å rive ned utstillingsdokker og drive ap.
Ideen om lunch ride syns jeg forsåvidt er super! Flere som kunne tenkt seg noe sånt på sin arbeidsplass?
Let me know!
.
Livet som apekatt 