Category Archives: Trondheim

JEG VIL HA NY JOBB!

Livet kan forandre seg temmelig plutselig eller hva? At livet kan snu over natta er noe jeg har erfart mange ganger. Men selv om det er et stressmoment å bli revet opp med rota, sier alle erfaringene mine at om man griper an situasjonen med positiv innstilling og riktig pågangsmot, kan enhver forandring føre til noe positivt. Og det håper jeg skjer nå også.

Fra 1. september er jeg nemlig arbeidsledig. Ikke fordi jeg mistrives i jobben min som markeds- og kommunikasjonsansvarlig for Tech Nutrition, og heldigvis heller ikke for at de mistrives med meg, men rett og slett fordi kontoret mitt legges ned – og med den forsvinner arbeidsplassen min. Så hva skjer da?

NYE MULIGHETER
Hjernen har for lengst begynt å koke. Som om jeg sitter på ungdomsskolen med hele livet foran meg, og skal velge hvilken linje jeg skal søke på. Hva vil jeg bli når jeg blir stor denne gangen mon tro?

Nå er ikke arbeidsmarkedet så svulstig at man kan velge og vrake i jobber, men før en eventuell desperasjon kicker inn, kan jeg ihvertfall velge hva jeg vil og ikke vil. Og er jeg heldig, så vil forhåpentligvis noen velge meg også.

Trondheim, Grafisk designer, markedsføringsansvarlig, markedskonsulent, sosiale media, teksforfatter, webansvarlig, kommunikasjonsansvarlig

HVA DRIVER JEG MED?

Design
Jeg er utdannet grafisk designer og har jobbet med faget i mange år. Som grafisk designer har jeg laget alt fra logoer, bedriftsidentiteter, plakater, nettsider, brosjyrer, skilt, magasin, nettbannere, facebookannonser, bokomslag, emballasjedesign, CD-cover, menyer, husfasader, innendørsdekor.. you name it! Men det beste jeg vet med design er når jeg får være konseptuell, så designet har en solid idé, en historie eller en skjult vri du kanskje ikke ser før du får tenkt deg litt om. Å være designer betyr også at jeg kan programvare som Photoshop, InDesign og Illustrator. Det betyr at jeg har målgruppeforståelse og kan sette meg inn i hva akkurat din kunde liker. Det betyr at jeg vet hvordan vi mennesker påvirkes og tar ubevisst valg basert på hva øyet vårt oppfatter, hver eneste dag. Et godt design er rett og slett en slags «visuell manipulasjon», som leder hjernen din til å oppfatte det vi ønsker. Et design, både på godt og vondt, er også faktoren som gir identitet til omtrent alt vi omgir oss med til daglig, og er uten tvil noe jeg legger mye yrkesstolthet i.

Markedsføring/ kommunikasjon
Jeg brenner for god kommunikasjon og effektiv målretta markedsføring. Et utrolig spennende fag, som man aldri blir utlært i. For så lenge mennesket er i stand til forandring, vil også faget forandre seg. Å jobbe med markedsføring er som et lite studium i psykologi. Hvem er vi? Hvordan uttrykker vi hvem vi er? Hvordan oppnå målene vi har satt oss? Det er denne faktoren jeg liker med markedsføring. Hvorfor gjør folk som de gjør? Heldigvis fins det mange verktøy å benytte seg av; som analyseverktøy, strategiutvikling, ulike kommunikasjonskanaler, annonseringsverktøy, sosiale media. Lista er like lang som mulighetene og her er det er kun fantasien (og noen ganger finansieringen) som kan sette begrensninger.

Tekst
Siden jeg var lita har jeg likt å skrive. Å skrive stil på skolen var det beste jeg visste. Og ingenting sjarmerer meg like mye som et velkomponert dikt eller en meningsfull sangtekst.
Selv om jeg anser meg selv som verbalt sterk, har å uttrykke noe gjennom tekst har alltid vært tusenmillioner ganger enklere. Å jobbe med tekst krever god grammatikk, godt ordforråd, evnen til å tilpasse språket etter hvem som skal lese det, og ikke minst må man ha forståelse for hvordan tekst påvirker både søkbarhet og synlighet i digitale media.

Engasjere
I to år har jeg vært ambassadør for Specialized. Ikke fordi jeg er raskest, tøffest eller sterkest på sykkel, men fordi jeg kan å engasjere, motivere og ikke minst inkludere andre til fatte interesse for, og å være en del av noe jeg brenner for. Dette innebærer også å arrangere events, avholde kurs og å skape innhold for sosiale media.

I tilegg kan jeg avholde kurs, gi opplæring, veilede kunder og lede prosjekter. Og jeg har erfaring med drift av nettbutikk, trening og kosthold.

MEN DRØMMEJOBBEN DA?
Drømmen er vel for meg som for alle; å jobbe med noe som engasjerer meg. I en perfekt verden ville det nok innebært å bruke kunskapen min til å jobbe idealistisk – og virkelig bidra til en positiv forandring.  For eksempel innen naturvern, miljø og bærekraftig utvikling som er noe som opptar meg. Eller å utgjøre en forskjell for samfunnet, eller enkeltindividet ved å jobbe tettere med mennesker? Eller kanskje noe aktivt og friluftsrelatert? Det fins ingen fasit. Drømmejobben trenger ikke være hverken innen design eller markedsføring, men kommunikasjon tror jeg nok ikke jeg kommer meg unna. 🙂 Jeg er åpen for alt. Og uansett hvilken jobbmulighet som måtte åpne seg, vil det viktigste uansett være et godt arbeidsmiljø – og det kan jeg ihvertfall bidra til 🙂

WE WANT YOU!
Så kjære fremtidige arbeidsgiver. Kanskje har du fått en søknad fra meg? Kanskje likte du den så godt at du googlet navnet mitt for mer informasjon og havna her? Kanskje har noen som anbefaler meg, sendt deg hit? Eller kanskje søkte du på noe helt annet og snubla over dette prakteksemplaret av en fremtidig ansatt – helt tilfeldig? 😛

Men uansett hvem du er og hvordan du fant meg, har jeg ett lite ønske: Vet du av (eller kanskje har du) en arbeidsplass i Trondheim som kan passe for meg, så ikke nøl med å ta kontakt. Du kan nå meg på EPOST, bruke kontaktskjemaet under, eller send meg ei melding på facebook. Du kan også lese mer om meg, og hva jeg kan på LinkedIn. 🙂

Vil du hjelpe til? Gjerne lik og del denne posten!

Merket med , , , , , , , , , , , , ,

DEN STORE QUEENS OF THE MOUNTAIN DAGEN!

Jenter på hjul. Bike babes. Sykkelbrudar. Dirt Divas. Queens of the mountain!

Uansett hva man kaller oss er kvinnesykling en sport som vokser raskt! Og sykkelprodusentene begynner endelig å ta dette på østrogenfylt alvor! – Ikke bare ved å klistre en jentete farge og et par rosa blomster på en eksisterende herresykkel, men ved å lage sykler som er spesifikt bygd for jenter, etter jenters behov og på jenters premisser. I alle år har det vært gutta som har vært kjent for å bruke store summer på sportsutstyr, mens jentene fikk sykkelens svar på en konebil. Vi skulle nøye oss med et fremkomstmiddel for å komme fra og til butikken, mens typen skulle ha et nypolert stykke toppspekka carbon og eget mekkebord i garasjen. Heldigvis begynner dette å endre seg, og en generasjon med selvrealiserende kvinner krever endelig sin egen sportsbil. Ett toppspekka stykke frihet og vind i håret takk!

Bare så ingen er i tvil om at sykkelbrudarna har kommet for å bli har vi også fått vår egen sykkeldag den 31. mai. En dag hvor alle kvinner verden rundt ikke bare oppfordres til å sykle, men til å invitere med seg andre jenter på sykkeltur, så flere kan ta del i det vi allerede vet er fantastisk 😉

Specialized women jenter jentesykler

However… Akkurat dette året tilbragte jeg godeste 31. mai på stranda i Hellas – langt borte fra det nitriste trønderværet som har herja våren her i Barteby. Og selv om det ikke var en sykkel i sikte var det maks avslapping etter en hektisk vinter, med alt for mye på tapeten.

Hellas Rhodos beach bading vann bikini

Mekkekurs
Men mai var uansett vår måned, og på tross av tilnerma vintertemperaturer her i Trøndelag fikk jeg slått til med et par herlige smilefjesturer for oss jenter på hjul, og et aldri så lite mekkekurs i regi av Hank Sport og Specialized.

Mekkekurset ble arrangert på sykkelbutikken min Hank Sport, og etter ønske ble den delt inn i en basic del som tok for seg alt fra dekkskift og sykkelvask, til en mer avansert del som omhandlet dempere og demperjustering. Akkurat det med dempere har vært et etterlengta tema for jentene jeg sykler med. Hvordan justere riktig? Hvordan fyller man luft? Hvor hard skal bakdemperen være? Hva er riktig lufttrykk? Hva er den blå og hva er den røde knappen til? Dette er kunskap man bør sette seg inn i om man skal få fullt utbytte av sykkelen sin. Spesielt om du sykler på fulldemper, som har demper både foran og bak.

Oppmøtet på Hank Sport var til å få en tåre i øyekroken av. Over 30 engasjerte jenter, blant annet en liten gjeng fra Trondheim Triatlon klubb, stilte opp på den lille eventen. Kurset ble holdt av Bjørn Vindvik som i sin kjente avbalanserte stil, får alt til å høres enkelt ut, mens over 30 våkne sykkeljenter stilte masse relevante spørsmål og sugde til seg alle de gode tipsene han hadde å by på. I tillegg fikk de fresha opp både sykkelstilen og utstyret med gode rabatter på shopping hele kvelden 😀

sykkelkurs sykkelmekking Trondheim

Må man egentlig ha egne jentekvelder for sånt?
Tja.. Man MÅ ikke, men for mange er det en trygghet å slippe å føle at man stiller dumme spørsmpl foran BirkenBirger som har perfeksjonert dekkskift siden fadesen på Skramstadsetra i 1997… 😛
Jeg liker å sykle med både jenter og gutter, men det er ingen tvil om at å sykle kun med jenter gir en helt annen opplevelse. Når man er med gutta er det gjerne om å gjøre å være raskest og tøffest. Svakhet og frykt er ofte noe de skjuler for menn skal være menn tross alt, og bra er det. Man gir ikke opp før man er opp den bakken og over det cruxet for egen maskin. Det er inspirerende, og det er ofte den beste måten å pushe seg selv til å bli bedre.

Når jeg er på turer med bare jenter derimot, får gjerne turen et helt annet preg. Mer ro, mer fliring, mer skravling og mer klæbb. Vi har litt mer tid til å komme frem og har litt mindre å bevise ovenfor hverandre.  Personlig syns jeg det viser uavhengighet. Vi finner frem sjæl, vi lapper dekk sjæl, vi velger sti sjæl og vi velger å feige ut akkurat når PMSen herjer som verst. Man pusher seg der det e vanskelig, men om man vil gå av sykkelen, rekke begge midtfingra i været og rope NOPE! er det helt greit også 😛

crux vanskelig stisykling otb

Her er noen bilder fra jenteturene mine i mai:

Tryn OTB gjørme

trondheim ladestien sykling

Unni Lundberg specialized Safira

Tryn OTB gjørme

Ladestien ringvebukta sykling

Heldigvis er sommeren ennå ung og vi har mange sykkelturer i vente!

Bor DU i Trondheimsområdet og ønsker noen å sykle med? Bli med i denne facebookgruppa og rop ut når du vil på tur: SYKKELJENTER I TRONDHEIM

 

Merket med , , , , , , , ,

Påska – Den ultimate carbfesten! :D

Når jeg var lita var det et par ting jeg gleda meg mer til enn alt annet; Juleaften, ny My Little Pony, sommerferie og PÅSKEEGGET! Påska er en av favoritthøytidene mine. Påska er sol, hjemmekos og frisk luft i norsk vårnatur. Hva mer kan man ønske seg?

interiør nordisk påske interiør nordisk påske

Høykarbodiett
Jeg er vanligvis ganske restriktiv på godteriinnkjøp både til hverdags og i ferier, men denne påska har det tatt helt av med smågodt. Har også virkelig fått erfare galskapen som oppstår rundt smågodthylla, når voksne mennesker glemmer all køkultur for å «sikre sine favorittbiter» 😛 Heldigvis skal fangsten min på rundt 3 kilo deles på flere enn meg, og HELDIGVIS er jeg tilbake på sykkelsetet etter 6 uker med treningsforbud. Det gjør det LITT lettere å sikre at sukkerbataljonen ikke tar permanent bolig i hofteregionen 😛

Specialized, rumor, vladimir pronkin, stumpjumper

Nær døden opplevelse
Å være så lenge borte fra trening som jeg har nå kombinert med et par operasjoner, gjør noe alvorlig med kondisen. Følelsen av å pese meg avgårde minner meg om back in the day når jeg var mye tyngre og mer utrent enn jeg er nå. Det er litt av en vekker å kjenne på hvor langt man faktisk har kommet, og hva man risikerer å miste om man ikke holder formen ved like, så her er det bare å trø til får å få tilbake det man har mista.

Første sykkeltur ga som forventa et temmelig fornøyd apekattsmilefjæs, så vi krysser fingrene for at kondisen kommer like fort som sommeren 😀

Gunn Helene Nordgaard

I morgen drar vi til favoritthytta på Meråker som jeg skal fortelle om i neste innlegg 😉 God påske! 😀

Merket med , , , , , ,

Ride first – Work later

Jeg lovte å poste noen av bildene fra ambassadørhelgen hos Specialized som jeg skrev om for litt siden. Siden jeg hadde treningsforbud fikk jeg låne Jessica sitt kamera og benytta sjansen til å knipse litt fra følgebilen.


danmark norge ambassadør specialized women

Specialized har en internfilosofi på at man alltid skal ha tid til en lunch ride.
Altså en sykkeltur i lunsjen. Ride first – work later!
Husker godt hvor skummel denne turen var i fjor. Første gang på skinnybike med smale dekk og i forrædersk dansk sidevind gjorde meg bare mer sikker på at jeg liker meg best i skogen. Men samtidig må jeg innrømme at jeg så på de brede ambassadørglisene med litt lengselsfull misunnelse der de susa gjennom danske landeveier. 😀

lunch ride specialized danmark

jessica claren

De gliser jo til og med i motbakkene… Gærne landeveissyklister 😛

lunchride, landevei, jenter, sykkeljenter

Avslutter så klart med et bilde av hun (les: meg) som ikke hadde bedre å gjøre enn å rive ned utstillingsdokker og drive ap.

Nordic, downhill, jenter, sykkel, sykkeljenter, terrengsykkel, trondheim

Ideen om lunch ride syns jeg forsåvidt er super! Flere som kunne tenkt seg noe sånt på sin arbeidsplass?
Let me know!

.

Merket med , , , , , ,

Gratulerer med dagen fra Specialized women

Sitter her jeg på Specialized sitt hovedkontor i Danmark på womens ambassador weekend og nyter kvinnedagen. Sola skinner og jentene er ute og tester kvinnesyklene fra Specialized sitt utvalg, mens jeg fortsatt sitter og gror etter operasjonen for 3 uker siden. Lett furten, men som sagt: sola skinner, så da er alt greit uansett! 😀 Vi er samla her for én hovedgrunn: Å styrke sykkelsport for kvinner i Norden.

Er ikke det en fin tanke på selveste kvinnedagen? Hvor langt vi har kommet og hvilke muligheter vi har om vi bare tør å hive oss ut i det. Jeg føler meg ihvertfall takknemlig for å bo i en del av verden hvor kvinner og menn er så likestilte. Og som kvinneambassadører omfavner vi virkelig forskjellen på mann og kvinne. For heldigvis er vi ikke like selv om vi er likestilte, og sånn vil jeg gjerne fortsette å ha det 🙂

Helga her har gitt meg masse ny futt og inspirasjon for hva vi kan finne på i året som kommer. Takket være presentasjonen til en superbra tjej ved navn Jessica Clarén som jeg delte rom med her borte, ble jeg også påmint hvorfor jeg har valgt å være ambassadør i utgangspunktet. Nemlig for å gi noe positivt til andre der ute, og for å hjelpe flere innse hvilket potensiale de har hvis de bare legger fra seg usikkerhet, frykt og negativ tankegang. Jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger fra lesere, venner og familie om at bloggen min har inspirert andre til å våge mer. En enorm pådriver som varmer mer enn dere tror 🙂

sykkel stisykkel sherides trondheim jenter

NU KJØR VI!
Ser skikkelig frem til et nytt år med Specialized womens ambassadors. Og husk: Vi fins både innenfor MTB og landeveissykling, i alle land i Norden så ta kontakt om du har spørsmål. Og følge gjerne hele gjengen på Specialized women Nordic sin facebookside.

But first – et par bilder fra helga. Mer kommer!

Sherides landeveissykling jenter damesykkel landeveispecialized danmark hovedkontor photoshoot Pumptrack race

Merket med , , , , , , , , , ,

Jenter med FRES – Introkurs i downhillsykling

Downhillsykling. En sport for hardbarka testosteronbomber med klippekort på akutten og null respekt for liv og helse? Notoriske skjørtejegere med høy partyfaktor og en forkjærlighet for Red Bull og DC klær?

Du kan tror mye om den gjennomsnittlige utforsyklisten, og jeg skal ikke fornekte at vi ofte har en ganske stereotypisk liste med særtrekk, men helgas jentecamp i Åre beviser definitivt at downhillsykling virkelig kan appelere til jenter flest.

I samarbeid med Specialized, Hank Sport og FRES shot fra Tech Nutrition arrangerte jeg denne helga et introkurs i DH sykling for jenter. Her var ingen erfaring nødvendig og etterhvert som lista med påmeldte økte, ble det mer og mer tydelig at fellesnevneren blant disse jentene var et ønske om å utfordre seg selv.

Tech nutrition specialized hank sport

Men det er vel bare hardbarka jenter som gjør sånt?
Det er mulig du ser for deg en liten armé av sinte feminister med snekkerbukse og bollefrisyre, men faktum her er at spranget var stort både i alder, interesser og erfaringsnivå. Og alle som en imponerte stort med å utfordre frykten og pushe grensene sine.

Av de 10 jentene som deltok var vi tre jenter med grei erfaring på DH sykling. Meg, Benedikte og Christina. Jeg er som dere veit 32 år, apekatt og verdensmester i kløne, Christina er 27 år, tidligere håndballspiller og verdensmester i like-søt-som-tøff og Bene er 33 år, beundringsverdig aktiv i røde kors og verdensmester i alltid-like-godt-humør. Åre har gitt oss blåmerker, fegspärrer, tom sparegris og til og med solstikk, men vi kommer tilbake igjen og igjen. Med vinden i håret og nye utfordringer i vente.

Downhillgirls specialized women

 

Men disse tre platinumeksemplarene på sinte bollefeministerer er selvfølgelig bare halve moroa, for hvordan tror du EGENTLIG en aspirerende snekkerbuksesyklist ser ut? La meg presentere et lite utvalg av helgas herlige jenter:

De forhatte landeveissyklistene:
Offer for bilisters frustrasjon og spyleveskesprutende vrede, kjemper de for sin del av den dyrebare asfalten på offentlige veier verden over. De freser avgårde i aerodynamisk turbofart med effektive nybarberte bein og lar ikke kjærligheten for 20 milsturer og brutale oppoverbakker bli hemmet av at sure tjokkskallar i 2 tonn motorisert fartøy, lar seg provosere av 6,8 kg karbonsykkel med 50kg lycrakledd fjærvekt på. Rart at landeveistjejer har guts?

Så møt Irene og Frederikke. Jentene som måtte glemme alt de kan for å utføre det motsatte av det de er gode på.
Sykler så lette og stive at du kan løfte de med lillefingeren ble nå bytta ut med et 18 kilos beist av en fulldemper, og den aerodynamiske lycraen ble erstattet av en klumpete rustning, svære leggbeskyttere og helhjelm. Bremsene de vanligvis klemmer med hele hånda, ble bytta ut med én lett finger på lynraske skivebremser, og den statiske sykkelhverdagen med oversiktlig sykling på centimetertynne dekk og flate veibaner var nå skog, stein, trær, røtter og kjappe svinger.

Irene Thomassen er tobarnsmamma, karrerekvinne og tidligere maratonløper som lekende lett gikk over til sykkelen for omtrent to år siden. Et liv med løping hadde gitt henne knallform, så samme året hun bytta ut løpesko med hjul, tok hun fjerdeplass på fredagsbirken.
Men det var raskt landeveissykling som ble lidenskapen, og i år sykla hun egenhendig den store Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo på imponerende 23 timer og 34 minutt.

Landeveissyklist kvinner styrkeprøven birken

Frederikke Vedel er landeveissyklist og markedsføringsansvarlig hos Specialized Nordic, og til tross for sykling som hverdag, var mountain biking, og spesielt downhillsykling langt utenfor komfortsonen hennes.
Heldigvis er det, som kjent, utenfor komfortsonen man utvikler seg, så Frederikke lot frykt være frykt og kom helt fra Danmark, til en av verdens beste sykkelparker for å prøvekjøre en av de dødsråe fulldemperne hun ser på jobb hver dag.

landeveissyklist landeveissykling kvinner danmark norge

Og hvordan gikk det?
Vi lar bildene snakke for seg selv: 😀

TurboIrene i farta:

Specialize women downhill freeride

Fornøyd Frederikke:
Specialized women downhill Åre


Men hva betyr vel skivebremser når du er vant til å stoppe farta med fallskjerm?
200 mm vandring og dobbelkrona gaffel er kanskje toppen av awesomeness i DH verden, og vi føler oss muligens megatøffe når vi blåser gjennom maskinbygde sykkelløyper i Åre. Men what if i told you det fins en sport hvor 200 mm vandring er bytta ut, med 4000 hestekrefter og normaldefinisjonen din på toppfart er forskrudd til å være 400km/t??

There´s a new kid in town!
Møt Birgitte Bremnes som har drevet med dragracing siden hun var 8 år.

FHM  dragracing trondheim tech nutrition fres shot specialized hank sport

dragracing tech nutrition sponsor trondheim energy drink

Jeg visste alltid at hun kom til å være rå i bakken, men Birgitte fikk til og med gutta til å måpe, og det ble fort tydelig at til tross for null erfaring på hverken teknikk eller terrengsykling, var det bare å vike til side for å slippe galskapen forbi! Dødsrå, fryktløs, gal, naturtalent og giftemålsmateriale er bare noen av adjektivene som haglet rundt fartsfantomet fra Frøya, og det var mildt sagt både fascinerende og imponerende å se ei jente som knuste alle illusjoner om at jenter ikke er like tøffe som gutta på DH.

Og alle som en imponerte de på hver sin måte
Jentene i gruppa var mellom 22 og 35 år, med ulik bakgrunn, erfaring og målsetting. Noen var forsiktige, noen var overmodige og noen var realistiske. Litt trynings, noen skrubbsår og litt blå fingre klarte vi også å ta med et smil. Vi var igjennom både lykkerusen man får av en ekstrem mestringsfølelse og demotivasjonen man får når man feiler, men alt i alt satt vi igjen med masse good feels og en haug bekreftelser på at dette er noe de, uten tvil, kommer til å gjenta.

Jeg kunne nevnt artige små fakta om hver og en av de, men for å ikke gjøre innlegget for langt avslutter jeg bare med en stor takk for en herlig dag til dere alle. Irene, Birgitte, Janne, Frederikke, Christina, Benedikte, Rita, Eirin og Odrun.

Takk for en inspirerende dag!

 

Åre Bikes specialized hank sport tech nutrition utfor freeride fres shot jenter trondheim terrengsykkel

trondheim tech nutrition hank sport fulldemper jenter

 

Hva tror du? Kunne du tenkt deg å prøve?

 

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den etterlengta ferien! Del 2: Åre

Det tok søren meg lang tid å senke skuldrene denne ferien. Jeg mistenker at stressnivået mitt har vært skyhøyt. Type episk! Så jeg passa på å avslutte den siste helga før jeg begynte på jobb igjen, med ei skikkelig laidback kosehelg med kjærest her i Trondheim. Været var herlig. Vi var på flere sykkelturer i Bymarka, med rolig bakketråkk og oppdagelse av nye stier. Pulsen føyk i været og vi ble møllspist av knott, fluer og kleggfaenskap av bibelske proporsjoner, men alt ble gjennomført uten følelsen «stress» med i sekken. Vi sov lenge, spiste lange frokoster, gode middager, gikk på kino, drakk vin på kvelden og lot tid være tid, så når mandag kom var jeg litt fereilodden, men full av ny motivasjon og etterlengta energi.

stisykling Bymarka skjelbreia

Sykkelsolstikk
Før jeg kom så langt derimot har jeg selvfølgelig vært en tur innom my home away from home, Åre.
Som i fjor, tok sykkelgjengen, med både gamle og nye tilskudd, fem fine feriedager for å braaape rundt i Åre Bike Park. Og de to første dagen var mucho sucko big time! Jeg hadde full kroppskollaps fra dag en og klarte ikke mer enn en halv tur før jeg måtte sette meg ned. Uheldigvis og litt korttenkt ble jeg sittende der i stekende sol i omtrent 3 timer og kollapsen ble brått et lett solstikk og jeg tilbragte resten av kvelden og neste kveld horisontalt på hemsen med litt småvarm panne og uggen mage. Det er godt mulig enkelte syns det er kjempekult å være i uggen form i et hus fullt av mennesker og høster like mye sympati som Norge høster potet, men selv blir jeg som et skadeskutt villdyr med alt for mye selvinnsikt, så jeg gjemmer meg helst til det går over.

Åre Bike park

Back on track! …eller?
På dag 3 derimot var formen endelig på vei tilbake og jeg kunne bli med i bakken uten å kjempe mot følelsen av å svime av, i svett hjelm og høy fart. Godfølelsen kom spesielt når Christina kom til åre og vi var to jenter i bakken. Misforstå meg rett ass, det er kjempekult å sykle med gutta, men de sykler så mye fortere enn meg og har det så travelt innimellom at det var i strid med antistressklausulen i årets feriekontrakt 😉 I tilegg har de aldri tid til en liten fotoshoot. Noe som er obligatorisk på en solfylt sommerdag på Åreskutan 😀

jenter downhill trondheim åre utfor bike park christina rønning canyon torque

Specialized women ambassador gunn helene nordgaard åre bike park big hit downhill jenter trondheim utfor

Suck it up, buttercup!
Selv om jeg hadde fantastisk fine dager, sleit jeg også litt med å få opp entusiasmen. Det er ikke kult å stå der utrusta og klar for å gjøre det du liker best når man har et lite knirk av demotivasjon som spinner i bakhodet. Jeg tror rett og slett det kan være fordi jeg setter mye høyere krav til meg selv nå enn tidligere. Når man starter med noe nytt er man så superspent og lett å gire opp fordi alt er så nytt og nervepirrende. Man har gjerne en bratt læringskurve og føler man utvikler seg enormt på en arena man aldri har vært i før, og det føles jævlig bra!
Etter ei stund derimot, må man pushe så mye mer for å få progresjon, og all utvikling føles som det går så sakte. Det er heller ikke alle mål man setter seg som man klarer å oppnå, og når det gjelder downhillsykling begynner den aller største utfordringa mi å bli mer og mer av et hån. Jeg er ei skikkelig pingle! Og før så aksepterte jeg at jeg var ei pingle, for man blir ikke verdensmester på en dag. Jeg har heller ikke et langt liv med sykling og idrett bak meg så jeg er hverken den mest selvsikre eller den som hjerneløst kaster seg ut i ting som er skummelt. Jeg må rett og slett tenke meg litt om og ofte stopper det bare helt opp. Jeg føler meg til stadighet bare sånn middels god i alt jeg gjør, og før aksepterte jeg den følelsen. Så hva har skjedd i mellomtida?
Er jeg ferdig med å delta for å gjennomføre, og mer i det for å vinne? Og er jeg egentlig klar for å sette urealistiske mål, eller bør jeg jobbe med å være fornøyd med ting slik de er?
Jeg merker høstkrisa er i anmarsj!

Når jeg har det fælt hjelper det å tenke at det er alltid noen som har det verre enn meg 😛

Specialized bymarka sti bærstiene bringebærstien blåbærstien enduro trail kræsj sykelkræsj mtb crash

åre bike park utfor mtb

Special thanks til Vlad og Christina for blinkskuddene 😀

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,
%d bloggers like this: