Ride first – Work later

Jeg lovte å poste noen av bildene fra ambassadørhelgen hos Specialized som jeg skrev om for litt siden. Siden jeg hadde treningsforbud fikk jeg låne Jessica sitt kamera og benytta sjansen til å knipse litt fra følgebilen.

Specialized har en internfilosofi på at man alltid skal ha tid til en lunch ride.
Altså en sykkeltur i lunsjen. Ride first – work later!
Husker godt hvor skummel denne turen var i fjor. Første gang på skinnybike med smale dekk og i forrædersk dansk sidevind gjorde meg bare mer sikker på at jeg liker meg best i skogen. Men samtidig må jeg innrømme at jeg så på de brede ambassadørglisene med litt lengselsfull misunnelse der de susa gjennom danske landeveier. 😀

De gliser jo til og med i motbakkene… Gærne landeveissyklister 😛

Avslutter så klart med et bilde av hun (les: meg) som ikke hadde bedre å gjøre enn å rive ned utstillingsdokker og drive ap.

Ideen om lunch ride syns jeg forsåvidt er super! Flere som kunne tenkt seg noe sånt på sin arbeidsplass?
Let me know!

.

Gratulerer med dagen fra Specialized women

Sitter her jeg på Specialized sitt hovedkontor i Danmark på womens ambassador weekend og nyter kvinnedagen. Sola skinner og jentene er ute og tester kvinnesyklene fra Specialized sitt utvalg, mens jeg fortsatt sitter og gror etter operasjonen for 3 uker siden. Lett furten, men som sagt: sola skinner, så da er alt greit uansett! 😀 Vi er samla her for én hovedgrunn: Å styrke sykkelsport for kvinner i Norden.

Er ikke det en fin tanke på selveste kvinnedagen? Hvor langt vi har kommet og hvilke muligheter vi har om vi bare tør å hive oss ut i det. Jeg føler meg ihvertfall takknemlig for å bo i en del av verden hvor kvinner og menn er så likestilte. Og som kvinneambassadører omfavner vi virkelig forskjellen på mann og kvinne. For heldigvis er vi ikke like selv om vi er likestilte, og sånn vil jeg gjerne fortsette å ha det 🙂

Helga her har gitt meg masse ny futt og inspirasjon for hva vi kan finne på i året som kommer. Takket være presentasjonen til en superbra tjej ved navn Jessica Clarén som jeg delte rom med her borte, ble jeg også påmint hvorfor jeg har valgt å være ambassadør i utgangspunktet. Nemlig for å gi noe positivt til andre der ute, og for å hjelpe flere innse hvilket potensiale de har hvis de bare legger fra seg usikkerhet, frykt og negativ tankegang. Jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger fra lesere, venner og familie om at bloggen min har inspirert andre til å våge mer. En enorm pådriver som varmer mer enn dere tror 🙂

NU KJØR VI!
Ser skikkelig frem til et nytt år med Specialized womens ambassadors. Og husk: Vi fins både innenfor MTB og landeveissykling, i alle land i Norden så ta kontakt om du har spørsmål. Og følge gjerne hele gjengen på Specialized women Nordic sin facebookside.

But first – et par bilder fra helga. Mer kommer!

Sesongavslutning Åre Bike Park 2014

Har du noengang sett en voksen mann ha på seg blondestringtruse i en sykkelkoffert? Det hadde ikke jeg heller.
Men heldigvis var det noen, la oss kalle ham Fatle, som tok ansvar så årets sesongavslutning ble noe vi kunne vise frem på snapchat og ikke minst snakke om når vinter bluesen kommer over oss. For det var laber stemning lørdag morgen når Åreskutan sto i full storm og alle heisene var stengt. Hva gjør man en lørdag i Åre når man ikke kan sykle liksom?

Man shopper på høstmarknad, drikker kakao med rom og knipser nye profilbilder til facebook 😛

 

 

Let the games begin
Den årlige eventen OL i Irish (coffee) la opp til en treg start for de fleste av oss på søndag morgen, men sola var såvidt tilbake, stormen var over og heisene var åpne, så opp i bakken bar det for et par heftige «Nå eller aldri» prega avslutningsrunder. 😀
Stormen hadde dekt bakken i forræderske soner såpeglatt gjørme. Det var blytungt å holde farta oppe og underlaget jobba ikke alltid i min favør så et par nestenulykker ble det. Men tre aktive sesonger med DH sykling har hatt effekt på krisehåndtering av sykkelen og jeg klarte å hente inn hver situasjon med glans. Sånt gir enorm mestringsfølelse! Spesielt for meg som tidligere hadde «spille død» som eneste panikkreaksjon. 😛

Tilbakeblikk
Sesongen som har vært var annerledes enn årene før, og den største forskjellen er faktisk at vi har blitt flere jenter. Når jeg begynte med downhillsykling ble jeg fort vant til å være den eneste jenta på tur med gutta, men i år har vi blitt en fin liten gruppe med sykkelchicks som er gira på å komme oss i bakken. Det beste med å være flere jenter, for min del, er utvilsomt at jeg pusher mere. På mange måter mister man litt av kosen når man føler større press, men samtidig utvikler man seg så mye mye mer. Jeg har aldri brydd meg om å være like god, eller tøff eller rask som gutta, men om ei venninne utfordrer grensene mine får jeg et skikkelig klask i trynet. Hvis de kan så kan jeg også. No excuses.

 

It ain´t over ´til the fat lady sings!
DH sesongen er kanskje slutt, men marka er fortsatt åpen. Ses på sti!  😀

 

Sauebæsj og Sjampanje i vakre Geiranger

Man hører jo Norge er vakkert. Nasjonalromantikeren i meg har sukka imponert over rosa solnedganger over Trondheimsfjorden opptil flere ganger, men på helgas besøk til Geirangerfjorden fikk den norske naturskjønnheta en helt ny dimensjon. Det er en helt spesiell følelse å kjøre flere mil som eneste bil på veien, gjennom øde og snøkledde fjelltopper og isbelagte vann, bare for å se Geirangerfjorden  åpenbare seg som en stor frodig grønn dal rundt neste sving.

Jeg og kjærest hadde tatt på oss eventyrbyksorna denne morgenen. Trossa flomvarsel og dro på impulstur til Geiranger. Planen var egentlig å være én dag i Geiranger og så kjøre videre til Fjørå som er en velkjent sykkeldestinasjon for stisyklister, men vi hadde det så fint i Geiranger at vi valgte å bli der begge dagene og heller komme tilbake til Fjørå senere på sommeren.

Ikke for de tissatrengte
Den første dagen la vi ut på fottur til Storseterfossen. Turen er enkel, men gir maks uttelling siden du kan gå UNDER den brusende fossen! Passelig WOW! 😀 Vi hadde planer om å rekke både utsiktspunktet på Løsta, Dalsnibba, Ørnesvingen OG Storseterfossen denne dagen, men vi ble så lenge ved utsiktspunktet oppe ved fossen at dagen forsvant og turen ble avslutta med en sen middag nede ved havna.

Fjørå ut, Løsta inn
Neste dag valgte vi å utsette Fjørå for å se mer av Geiranger. Vi spurte en lokalguide om hva han mente ville være bra turer for å sykle sti og han foreslo Storseterfossen som vi hadde vært på dagen før, og Løsta som vi hadde planer om å dra til i dag. Jeg kan si med en gang at Geiranger IKKE er en terrengsykkeldestinasjon. Stien opp til Løsta var håpløs med sykkel så vi endte opp med å bære syklene på ryggen hele veien opp og delvis ned igjen.
Men utsikta der oppe var helt fantastisk og ga noen fine fotomuligheter.

Rett i fletta
Unnskyld hvis noen fikk korka i hodet, men vel oppe på toppen satte vi oss på klippeutspringet der oppe og spretta ei flaske sjampis 😀 (som vi drakk fra snyltekopper i plast fra XXL) 😛 Herlig sommervær og spektakulær vy utover fjorden gjorde turen komplett, og siden det er tidlig i sesongen og lite turister fikk vi ha plassen mye for oss selv også. Ingen tvil om at det er lett å være nyforelska i Geiranger 😀

Fra sjampis til sauebæsj
Nedkjøringa fra Løsta gikk gjennom Westerås gård.  Det var interessant nok å sykle gjennom flokker av rautende sau, stangende geiter og svære olme lamaer, for en slik tallrik samling gårdsdyr etterlater seg ikke rent lite visittkort. 😛 Men selv om kontrasten fra å dele ei flaske Moet til å bruke bakhjulet som rukepropell var ganske stor hadde vi det ufattelig gøy med å hoppe rundt i dritten 😀

Mista lufta
Vi prøvde oss også på en ny tur opp til Storseterfossen med syklene da denne var litt mer egna for sykling, og hadde noen spennende steintrapper vi kunne bryne oss på, MEN nesten oppe på toppen fikk jeg trøbbel med bakdempern. Fandens oldemor hadde kommet borti luftventilen så den var helt tom for luft og ubrukelig, så vi måtte bare sykle forsiktig ned for å ikke ødelegge noe. 😦

Heldigvis veit kjærest hvordan man skal holde humøret oppe ^^
*Dat ass!* 😛

Konklusjon:
Geiranger=VAKKERT! Har du ikke vært der, så dra! Men pakk heller med deg gode joggesko og ei stor matpakke og legg ut på fottur. Mulighetene er mange og stigninga gjør at du kommer til å kjenne det godt i beina. Den vakre naturen og avslappa stemninga gjør det til en superfin plass for turglade par som vil komme seg litt bort fra byen. Det er ikke en spesielt god destinasjon med tanke på terrengsykling, men landeveissyklister og folk på rulleski så vi mange av for her er det lange svingete og asfalterte veier med 10% stigning helt opp til 1500 meters høyde. Gode muligheter for litt episk bakketråkk trening med andre ord.  😀

Helga ble avslutta på vei ut av den samme grønne dalen vi kom inn i, med solnedgangen som siste syn før vi vendte nesa hjemover. ^^

Har du vært i Geiranger?

SykkelApekatt på trykk

Se her! En liten snutt om meg i siste utgaven av Portal Trondheim ^^ Så gøyyy!
Klikk på bildet for å se det større 🙂

Du kan se hele magasinet på linken her