Blåmandag allikevel
Mandag morgen var sprudlende fantastisk. Jeg hadde hatt ei super helg med vellykket konfirmasjon og bursdagsfeiring for min førstefødte, og en superherlig telttur med sjærstn. Men det skal jeg fortelle mer om i neste innlegg for tidenes første lyserosa mandag ble brått blå når påminnelsen om dagens tannlegetime tikka inn på mobilen. Denne tanna (som nevnt tidligere) har fordelt på 1,5 år sikkert gitt meg omtrent ei uke sykefravær fra jobb og minst dobbelt så mye treningsforbud. Når jekselen fra helvete returnerte med en apokalyptisk betennelsesarmé denne gangen, bare for å ese ut kinnet mitt til størrelse «Gudfaren» så typen lurer på om han har våkna med Marlon Brando ble jeg ikke akkurat hæppi. Når den i tilegg tok fra meg flere verdifullenetter med søvn og kansellerte flere dager på sykkelen, måtte det fire penicillinkurer og en ikke rent lite smertefull rotspissamputasjon for å vinne kampen.
Morfinrusa
Så nå ligger jeg her med munnen full av sting og knerter pinex forte, som jeg forøvrig blir helt utslått av. Den har holdt meg sengeliggende i 30 timer og jeg føler meg syk og snøvler når jeg snakker. Stabilt!
Så kjære djeveltann. Du er herved både rotlaus, beinlaus, nerveløs og sydd fast. Kan du plis bare gjøre jobben din og kverne middagen min uten for mye pain fremover så jeg kan ut å leke i sola istedefor å bare ligge her og se lengselsfullt ut vinduet? På forhånd takk!
Med vennlig hilsen kjeften din
Livet som apekatt 