Jeg har alltid hatt to sikkerstikk for å få folk til å reagere med lett hakeslepp, og spørsmålet om hvilken hule jeg akkurat krøyp ut fra…
1: «Jeg har aldri vært i Danmark» og
2: «Jeg har aldri prøvd slalom»
BLI GLA I VINTER´N!
Jeg hater å fryse! Jeg kan bare ikke å kle meg i kulda, og selv om du kanskje tror jeg er «kretsmester i alt som er tungt og skal hives langt» har jeg alltid vært ei komplett kløne med ski på beina.
Skiskrekken satt som en rusten etterlevning etter traumatiske skidager fra barneskolen, med hånete pekefingre fra utidige drittunger som susa forbi på nysmurte Singsaker-ski.
Livet Som Apekatt handler, som dere sikkert veit nå, mye om å ta oppgjør med gamle spøkelser og trosse etablerte frykter.
Så øverst på prosjektlista i vinter er selvfølgelig å lære seg slalomkunsten. 😉
Det er dyrt å være Apekatt, når man skal investere i fullt alpinutstyr til både meg og kidsa, men heldigvis takket være mange julegavesponsorer i familien er vi alle klare for bakkene. 😀
Å velge utstyr er jo en utfordring i seg sjøl. Som designer er jeg alltid frista til å gå i fella og kjøpe noe som har rett farge fremfor riktig funksjon.
Jeg blir helt Rainman og går alltid inn i nye prosjekt med hud og hår. Lære det som læres kan. Jungelen var temmelig tett i det enorme skiutvalget.
Carvingski? Allmountainski? Twintip? Dameski? Randonne? Telemark? Innsving? Rocker tupp? Sheeesh… Hvordan skulle jeg velge?
Carving var helt klart den beste nybegynnerskia. Allmountainski var visst det beste for de som prøvde seg både i preparerte løyper og utenom.
Twintip…helt klart øverst på awesomeness-skalaen min (og klart nederst på kompetansekartet) 😛
Kan jeg ikke bare finne ei allmountainski, med twin tip OG gode carvingegenskaper da? Med kult design som matcher jakka mi? Is that too much to ask??
Jeg gikk inn på XXL sikker på at jeg kom med årets spesialbestilling… Men der sto de… rett foran meg.. Et par K2 sight allmountain, twintipski med gode carvingegenskaper og kult design SOM MATCHA JAKKA MI! Ett par igjen, min størrelse og på SALG! Oh lykke!
Det er viktigst å ta seg bra ut i bakken tross alt 😛
(Resten av utstyret er Salamon alpinsko, ei Volcom jakke og skibukse kjøpt på Spex outlet, TLG hjelm, Bula buff, Scott alpinvotter fra XXL og Oakley O-frame goggles fra chainreactioncycles.com)
Klar for min første tur i skibakken var jeg så heldig å bli med sprettloppa Janne Grostad, som dere kanskje kjenner igjen fra toppløsturen på Galdhøpiggen og toppløsklatringa på Munkstigen. Janne er ei skikkelig sprek jente som blir med på hvilken som helst utfordring og sa seg heldigvis villig til å være dagens skiinstruktør. Med var også kompisen hennes Are som jeg ikke kjenner så godt ennå, men han liker ikke sjokoladeboller, har bil med «pepsi max bar» og var veldig flink til å bistå når han så hvor komplett hjelpesløs jeg var. (y)
Begge er uansett aktive skifolk som definitivt klarer å komme seg fra topp til bunn med stil, og de tok med seg kløna på tur. Kudos! 😉
Nervevrak var jeg så klart når jeg sto og stirra skiskrekken i hvitøyet. Gamle spøkelser tar alltid tak i meg med en gang det handler om ski. Den lille destruktive stemmen i bakhuet sneik seg innpå i kjent stil: «dette klarer du aldri, hele verden ser på deg og peke-ler! PEKE-LER!! Så DUST du ser ut nå!».
Den stemmen har jeg heldigvis blitt ganske flink til å kneble etterhvert, så etter Are viste meg hva som var frem og bak på skia sto jeg brått ovenfor skrekkmestring nummer 1:
Heisen! Type T-krok.
Are ble ansett som stor og sterk nok til å iverksette tiltak dersom heisforsøket mitt skulle ende i katastrofe og ble derfor utnevnt heisinstruktør og medheismann.
Jeg tror jeg har black-out ifra heisen røska tak i røva mi og til omtrent midtveis i bakken for da løsna nemlig skibindinga mi! Resten av ferden til toppen ble gjennomført med nervøs fliring og kamuflert terror mens jeg prøvde å holde skiene på bakken. Toppen i sikte.. 3…2….1….tryn!
Viste seg at skibindingene mine ikke var justert riktig og ramla rett av. Heldigvis for meg stod det snøscooter på toppen og jeg fikk skyss hele veien ned til skishopen! Wiiihiiiiii! 😀 På Vassfjellet Skishop sa de at dette var det 10. paret med ski de hadde fått inn fra XXL som ikke var justert riktig, men de fiksa det kjapt og med et smil. Heldigvis slapp jeg å betale noe, men uansett; tommel ned til XXL for den bommerten.
Vel i bunn og med ski som nå satt fast sa Janne akkurat det jeg håpa på å høre.. «Vi tar en tur i barnebakken vi» 😀
Her var heisen lettere og bakken mye kortere. For en ski-N00b som meg måtte vi begynne med basics. Ploging!
Det kom tydelig godt med at Janne har jobba som trener og undervist i blant anna vektløfting for hun var utrolig flink til å vise og forklare.
Greit… jeg prøvde å uttrykke et spakt «æ klare itj å reis mæ» med føtter på kryss og tvers og nakken full av snø et par-tre…ti ganger, men til slutt satt det relativt greit. Jeg syns det var vanskelig å svinge, vanskelig å holde seg på beina og vanskelig å lene seg nok på skoene, men jeg veit det blir bedre! Stick with it!
Janne tok frem kamera og filma, og den snutten, damer og herrer, sparer jeg til en liten før og etter sekvens i slutten av sesongen 😉
KONKLUSJON:
Ingen tvil om at jeg syns det her er vrient å lære seg, men jeg prøver å holde fokus på hvor artig det blir når jeg endelig har teknikken på plass.
Flere slalomoppdateringer kommer underveis! 😉
SPØRSMÅL:
Har noen av dere lært å stå på slalom i voksen alder? I så fall vil jeg gjerne høre fra deg!
Fortell gjerne hvordan du gikk frem og hvor lang tid det tok.
Livet som apekatt 