Sesongavslutning Åre Bike Park 2014

Har du noengang sett en voksen mann ha på seg blondestringtruse i en sykkelkoffert? Det hadde ikke jeg heller.
Men heldigvis var det noen, la oss kalle ham Fatle, som tok ansvar så årets sesongavslutning ble noe vi kunne vise frem på snapchat og ikke minst snakke om når vinter bluesen kommer over oss. For det var laber stemning lørdag morgen når Åreskutan sto i full storm og alle heisene var stengt. Hva gjør man en lørdag i Åre når man ikke kan sykle liksom?

Man shopper på høstmarknad, drikker kakao med rom og knipser nye profilbilder til facebook 😛

 

 

Let the games begin
Den årlige eventen OL i Irish (coffee) la opp til en treg start for de fleste av oss på søndag morgen, men sola var såvidt tilbake, stormen var over og heisene var åpne, så opp i bakken bar det for et par heftige «Nå eller aldri» prega avslutningsrunder. 😀
Stormen hadde dekt bakken i forræderske soner såpeglatt gjørme. Det var blytungt å holde farta oppe og underlaget jobba ikke alltid i min favør så et par nestenulykker ble det. Men tre aktive sesonger med DH sykling har hatt effekt på krisehåndtering av sykkelen og jeg klarte å hente inn hver situasjon med glans. Sånt gir enorm mestringsfølelse! Spesielt for meg som tidligere hadde «spille død» som eneste panikkreaksjon. 😛

Tilbakeblikk
Sesongen som har vært var annerledes enn årene før, og den største forskjellen er faktisk at vi har blitt flere jenter. Når jeg begynte med downhillsykling ble jeg fort vant til å være den eneste jenta på tur med gutta, men i år har vi blitt en fin liten gruppe med sykkelchicks som er gira på å komme oss i bakken. Det beste med å være flere jenter, for min del, er utvilsomt at jeg pusher mere. På mange måter mister man litt av kosen når man føler større press, men samtidig utvikler man seg så mye mye mer. Jeg har aldri brydd meg om å være like god, eller tøff eller rask som gutta, men om ei venninne utfordrer grensene mine får jeg et skikkelig klask i trynet. Hvis de kan så kan jeg også. No excuses.

 

It ain´t over ´til the fat lady sings!
DH sesongen er kanskje slutt, men marka er fortsatt åpen. Ses på sti!  😀

 

Nå er det slutt på syklinga

Helt slutt også!
For i år ihvertfall.. Sykkelsesongen er over og hjertet mitt BLØR! #nodrama
Det er som æ være med i siste scene av filmen, der cowboyen rir inn i solnedgangen, men han fikk ikke dama…
Faktisk har han ikke hest en gang.. OG han er BERRFØTT!

Just ride!
Faktum er at sommeren min var sykling. Masse sykling.
Jeg har hatt sesongkort i Åre Bike Park og i tilegg til en uke sommerferie, har jeg tilbrakt nesten annahver helg der fra juni til oktober for å sykle. Det er en sport med så mye utfordring og fellesskap på alle nivå og jeg føler meg heldig som får ta del i det.
Det bringer så ufattelig mye fine mennesker inn i livet mitt og det beste av alt er at jeg har funnet noe jeg brenner for.
Sykling for meg, er som venuspassasjen for Knut Jørgen Røed Ødegaard. DET er lidenskap det!

En halvliter pils og en halvmeter…mot
Jeg klarte selvfølgelig å skade skuldra i løpet av sommern. Jeg og Benedikte, andre halvdel av Team Halvmeter, hadde tatt oss en lunsjpils på Broken i Åre og gira hverandre opp så heftig på hvor fort vi skulle kjøre etterpå! SMART! Endte opp med å gå for fort, så jeg klæbba til og fløy over styret, dunka huet i steinrøysa og ploga bakken noen meter bortover med høyre skuldra. Den blir visstnok aldri bra igjen, men jeg kan fortsatt sykle og da er det GREIT!

Og som min god venn Atle sa:
«Så du har varig deforma skulder pga ekstremsportskade..? Det er awesome!» 😉

Nye spor
På tampen av sesongen etter Åre Bike Park hadde stengt, kjørte jeg fra Trondheim til Oslo og Drammen for å teste ut Oslo Sommerpark Tryvann og Drammen Skisenter Aron.

Dette var to parker som var ganske ulike det jeg var vant til i Åre så jeg knota og pingla ut litt før jeg ble kjent.
Tryvann var egentlig toppers for dere som kunne tenkt dere å tatt med ungene for å prøve å sykle, i tilegg til å sykle sjøl.
Veldig enkle startløyper med stigende utfordringskurve.
Drammen/Aron hadde masse sinnsykt kule løyper med masse dropp og north shore elementer i tilegg til en fin blanding av bygde og naturlige hindringer, så selv om jeg ikke turte å kjøre alt drar jeg hit gjerne igjen. Anbefales!

Magnus, som jeg sykla med de to dagene sørafor laga en video av ene løypa på Tryvann kalt «Eastside»
Du ser meg heeeeelt i starten av videoen, før Magnus sykler ifra meg… hmf 😛
Sjekk it ut!

Instagunn
En annen ting jeg liker med syklinga er å ta bilder, og mange av de legger jeg ut på Instagram.
Innrømmer lett jeg er litt av en instagramjunkie, men det er her jeg samler de beste minnene i livet mitt, skaper bilder som representerer alt jeg brenner for, og det gjør meg glad når andre tar del i det og setter pris på bildene, så om du vil ta en titt, eller følge meg, søk opp gunnhelene 🙂

Og mens vi venter på våren… Her er noen av favorittbildene mine fra syklinga i år 🙂

Meg på et hopp i Flinbanan i Åre

Et bilde dattra mi tok av meg i skogen bak huset vårt

Christian og Håvard – sommerferien 2013

Atle på på toppen av Åresskuta

Benedikte ser ned mot Åre sentrum

Magnus på første tur til Åre

Magnus på starten av løypa «Woodstock» på Drammen skisenter

Naking i Åre 🙂

Hva syns du om bildene?
Vil du se mer? Sjekk ut instagram/gunnhelene eller følg meg på Facebook 🙂

Gunn gjør ting hun kan best: Gå på trynet! Downhillsykling i Åre (med video!)

HOHOO! Denne posten har jeg gleda meg til ei leeenge! For jeg har no kult å vise frem!
Når jeg først fatta interesse for downhillsykling i år var det fordi jeg hadde ramla over en video på Youtube av noen som sykla Shimano løypa i Åre.
Kul musikk i bakgrunnen, full fart, høye hopp. Det så helt rått ut!
Downhillerens egen actionmusikkvideo!

Jeg tenkte ikke umiddelbart at det her var ei greie for meg, men det er jo som regel sånn at når tankene sår et frø, begynner det å vokse og etterhvert må man bare ta det ved rota og rive løs! 😀
Noen uker seinere tok jeg, som nevnt tidligere, med meg dattra mi og prøvd downhillsykling i Åre for første gang.

Etter jeg ugjenkallelig, uhelbredelg og superfascinert ble bitt av downhill-basillen, havna drømmen om en helt egen downhillsykling-action-apekatt-video å vise frem på bloggen, fort øverst på ønskelista!
Og heldigvis, Simsalabim, var jeg så heldig å bli kjent med Emil! 😀

Emil har hele 12 års erfaring som downhillgærning og brenner for å sykle fortest og hardest mulig ned bakkene.
En skikkelig TestosteronApekatt som ikke er redd for litt fart og spenning med andre ord.. 😉
I tilegg er han fullt utstyrt med Go Pro kamera OG kan å redigere film, så da fikk prestasjonsangst bare være prestasjonsangst når jeg fikk sjansen til å bli med! Wiihii! 😀

«Skal du bli bedre på noe, må du trene med noen som er bedre enn deg»
Emil, som er minst 1000 ganger råere enn meg med hjul på beina, fikk et avslappende cruise ned Åresskuta den dagen, mens jeg fikk pusha litt grenser og kjørt løyper jeg ikke hadd turt hvis han ikke hadde vært med. Hæærlig! 😀

Jeg fikk også gjort noe jeg kan skikkelig godt: Å være ei skikkelig kløne! Så jeg gikk både på trynet på flatmark OG kræsja i et tre, med påfølgende baklengs hodekråke inn i skauen!
Det nydelig resultatet av Apekatta i tidenes action video, med eksklusivt gå på trynet innslag på slutten, ser du *trommevirvel* HER: 😀

Tuuuuusen takk til verdens beste Emil Foss, for making my dream come true! 😀

Og som takk for å ha fiksa drømmevideo til meg, fiksa jeg logo til han, med hjelmen hans som utgangspunkt. 🙂 Hva syns du?