Du må ikke stille i bikinifitness for å trene deg sterk

Misforstå meg rett
Altså.. du KAN såklart om det er toppen av lykke for deg, og flott er det, men du MÅ ikke satse på fitness for å trene styrke.
Når fitnessfokuset starta for noen år sida syns jeg det var supert. Og det er fortsatt det på så mange måter. Alt som gjør at folk reiser seg opp av sofaen og ut i verden for å GJØRE er positivt, for det har så mange fantastiske «bi-effekter». Start doing!

Men det jeg derimot er litt skeptisk til, er om det store fokuset på konkurransekropper for det første skremmer folk flest fra å trene styrke fordi det er forbeholdt de som skal vise muskeldefinisjon på en scene.  Jeg syns fitnessutøvere ser fantastiske ut og det står stor respekt av den dedikasjonen de legger inn i oppgava foran seg. Men jeg er bekymra for at kroppsidealet har vinkla seg bort fra sterk, frisk og funksjonell og over på lavest mulig fettprosent og nullkarbokost. Hva slags innvirkning har det på unge jenter i dag, og er det det sunneste kroppsidealet vi vil oppnå, når det fins andre veier å gå?

Nå har ikke jeg fasiten på hva som er riktig, hverken trenings eller kostholdsmessig så der får hver enkelt gjøre som de liker best, som jeg også gjør. MEN siden jeg har vært på begge sider av problemstillinga har jeg ihvertfall et ønske om at treningsmarkedet, de kommersielle kreftene og folk flest trapper ned megafokuset på estetikk og i tilegg fokuser på hva slags potensiale og ikke minst hvor mye glede hver enkelt kan oppnå fysisk og mentalt med treninga si..  Altså ikke bare «pain is gain» men happy is what happy does 😉

All i want for my birthday is a…
Jeg blir like imponert over gjennomtrente Ironman triatleter som jeg blir av sterkt overvektige mennesker som sliter seg ut på en rask gåtur rundt nabolaget, for i mitt hode er de alle på vei til noe stort! Og alle fortjener cred for innsats og ståpåvilje.
Tren for at det gjør deg glad, for at du utvikler deg, for at du får mestringsfølelse av det. Finn din egen greie, som er ditt. Noe du gleder deg til å gjennomføre hver dag. Du har sikkert hørt uttrykket «Finn en jobb du elsker, og du vil ikke jobbe en dag i ditt liv»?
Det samme gjelder for trening. Man må kooose seg med det.

Sånn som Frosken Monica og Apekatten Gunn Helene her under 😛
Finn din greie, do your thang.. ikke tenk på hva andre gjør 🙂

Confidence is KING
Jeg har jo vært der sjøl. Det punktet hvor man nærmest føler seg for utrent til å gå på treningssenteret. Man tenker «først må jeg slanke meg, og så skal jeg trene» eller så er man knallflink og går på trening, men tør ikke ta i fordi andre kan se hvor dårlig form man er 😛
Har dere følt det samme?

Jeg svinger meg fra tre til tre
Men om noen spør meg i dag om hva jeg trener ville jeg mest sansynlig svart at jeg sykler, for det er jo der lidenskapen min ligger.
Men jeg trener styrke og cardio 4-6 dager i uka for det. Jeg løper på mølla, spinner intervaller og flytter jern.
Styrketreninga mi har redda skuldra mi når jeg kræsja på sykkeln i sommer, den har trent opp ryggprolapsen jeg fikk for ei lita stund sida og den holder ryggen min myk der den står i fare for å stivne. Den gir definisjon og hverdagsfunksjonalitet. Treninga gir meg tid til å tenke og å holde fokus. Jeg legger igjen sinne, aggresjon, frustrasjon, nedstemthet og sorg på trening.
Og derfor er jeg stort sett glad, og ikke minst alltid snill mot andre 🙂 Trening er gull for fred på jord, med andre ord! 😛

Her er en liten dustete fotoshoot fra dagens trening på 3T med Monica.

Hva trener du? Og hva syns du man skal fokusere på?

10 push-ups på et år!

Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:

* Å bli lykkeligere

* Å ta vare på alt det gode jeg har

* Å leve i øyeblikket

* Å slutte å røyke

* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid

* Å begynne å trene

* Å få orden på økonomien

2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:

2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:

Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.

Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?

Æ HAR TRUA!

I 2012 kommer familier i alle slags ulike varianter… på godt og vondt. Jeg kjenner så alt for mange skilte familier hvor foreldrene ikke kan snakke sammen.
Du skjønner sikkert hva jeg sikter til; skilte foreldre som kun kommuniserer via Barnehagetante Turid, og alle store beslutninger må avgjøres i rettsak?
Gjett om jeg er glad at vi ikke har det sånn!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe?
Viser seg at alle årene med konflikter og påfølgende konfliktløsing gjorde oss i stand til å være kjempegode post-samboerskap-venner, og nå skal vi gjøre noe vi ALDRI i livet hadde kunnet gjort mens vi var samboere (uten å drepe hverandre vel og merke): SYKLE BIRKEN SAMMEN! 😀

Vi hadde en 6,5 mils testrunde på sykkelformen i går og det viste seg at vi sykler bra sammen, så nå kan Birken bare komme!
Og takk for at jeg slipper å sykle sammen med barnehagetante Turid! 😀

Æ HAR TRUA! 😀

Skal apa bli rosablogger?

Nå nei! Men jeg har blitt ny nettblogger for livsstilsmagasinet iForm.
Bloggen blir stort sett en paralellblogg med denne og kommer til å ta for seg mye av de samme temaene.

Mot – Livsglede – trening – styrke – motivasjon – EVENTYR!

Neste post gir en del tips om hvordan man lykkes med livsstilsendring,
og neste eventyr blir en liten snuppetur til Galdhøpiggen. Stikkord: Norske flagg og toppløs på toppen! Oje!

Hvem er hu berta på facebook som må sykle Birken da?

Hei! Det er meg det!

Og for dere som lurer på hva jeg snakker om: Se her

Av alle idiotiske ideer, og som et nytt kapittel i sagaen om «Gunn Helene – gjør ting hun ikke kan», skal jeg nå altså begi meg ut på 9,4 mil fra Rena til Lillehammer. Og takket være enorm støtte og interesse på facebook, med 11 641 likes per skrivende stund, kjenner jeg absolutt forventningspresset. Og det var akkurat det jeg var ute etter da jeg bestemte meg for å slenge med leppa i en facebookstatus 😉

Hvem er jeg da?

Godt spørsmål!
En god venn av meg sa en gang «Du virker så orntlig du Gunn, men egentlig er du bare en apekatt!» Jeg syns det var en utrolig treffende beskrivelse! For jeg har ALLTID vært en apekatt! Jeg har bare vært en apekatt i bur, i veldig mange år. Og du vet hva som skjer når du slipper burdyr ut villmarka?

DE DØR AV SULT!!

Jeg hadde heldigvis lagra til vintern og hadde litt å gå på, så jeg slanka meg i stedet. Faktisk så mye at man sikkert kunne laga en gjennomsnittlig tredjeklassing av det jeg kvitta meg med. 😛 Trening har aldri vært en naturlig del av livet mitt før i de siste to årene. Og i de to årene har det blitt en stor del av livet. Så stor at jeg ikke kan forestille meg livet uten. Det roer meg ned når jeg er stressa, gjør meg glad når jeg er lei, og gir meg energi når jeg er slapp og ikke minst en herlig følelse av å ha en sunn og sterk kropp. Kunne ønske jeg oppdaga det her for åresvis siden!
Kosthold har også vært viktig underveis, og etter 13 år med et vanskelig forhold til mat, har jeg endelig fått matgleda tilbake. Jippijeiiii! 😀

Alle som  har vært der jeg har vært, vet hvor amputerende det er for livskvaliteten, psyken og hverdagen og bære et lass for mye. Man begrenser seg selv..
Lærer seg å tenke «Det kan jeg ikke, det klarer jeg ikke, det tør jeg ikke»
I livet som apekatt tør man alt!
«Du skal ikke være redd for å gjøre det du drømmer om!» lovte jeg meg selv. GRIP LIVET!
De små babyskrittene fra feig til fantastisk handlet om mange små seire på veien til økt selvsikkerhet. Og de små seirene ga resultater:

Vinteren 2012 søkte jeg på 71 grader nord. Nok et vilt innfall, som bunna i at apekatten ville på eventyr. Ikke kunne jeg gå på ski, hverken nedover eller bortover, ikke hadde jeg no særlig fjellerfaring, jeg hadde sykla litt, men hvor relevant var egentlig småsyklinga på det gamle trampjernet fra Biltema mot mil etter mil med 30 kilo på ryggen? Jeg hadde trent mye og var i god form, men følte meg ikke klar i det hele tatt! Heldigvis var trangen til å se, føle, erfare og suge til seg alt av inntrykk og opplevelser, sterkere enn rasjonell tankegang. Og om det innebar å drite seg ut på nasjonal tv, så fikk det bare bli slik.
Jeg kom langt i prosessen og syns deltakerplassen var så nær at jeg kjente lukta av strikkhopp og gnagsår lang vei. Jeg trappa opp treninga, kjøpte meg vekter, ski og ny sykkel og gikk på med alt jeg hadde for å bli klar. På min første joggetur noensinne deltok jeg på et løp. Jeg kunne knapt gå på tre dager, men det var verdt det. 😀

Da jeg fikk avslaget i tolvte time var det litt av et antiklimaks. Hva gjør jeg nå liksom?
Det gikk opp for meg at jeg må fortsatt gjøre alt jeg ikke har gjørt før. Og et av de delmålene er å sykle Birken! Ingen vits å starte på bånn når man kan kaste seg rett utfor stupet med en gang! 😛
Så i et bråkjekt, selvsikkert øyeblikk fant jeg ut at NÅ! Nå må jeg idiotsikre planen så jeg IKKE kan feige ut. 😀

Så jeg posta den statusen på facebook. Og om det virka, visste jeg at det var ingen vei tilbake. For ingenting er for meg så motiverende som frykten for å feile foran et publikum, eller for å snu på det.. gleden av å lykkes foran et publikum 😉
Og virke gjorde det! 🙂
Hver «like» jeg mottar, er et poeng mer i motivasjon. Og for å dele tilbake tenker jeg å skrive litt om prosessen underveis. Og forhåpentligvis blir dokumentasjonen over «Gunn gjør ting hun ikke kan» en motivasjon for andre, som kanskje også er litt redde for å prøve, redde for å feile og redde for å ta tak i livet.

Hvis du vil vite mer om hvordan det går videre. Trening og kosthold mot Birken og generelt. Og hvilke andre eventyr jeg legger ut på underveis: følg med på bloggen, eller abonner på oppdateringene mine på Facebook

Hvis du vil være med å sykle birken, eller sponse eller trene på forhånd, uavhengig av fysisk form. Ta kontakt 🙂

Vi kan alle bli en apekatt 🙂