God damn hippie!

I hodet mitt er det mye mas heeele tida.  Jeg tror det er en grunn til at jeg liker skogen så godt. Det er så stille og fredfult. Ingen krangler, roper og bråker i skogen. Ikke noe mas fra TV, radio, biler eller kjøleskapet for den saks skyld. Ikkeno hat, bekymringer eller dårlig stemning, bare frisk luft, tretoppsus, sola som varmer og fugler som kvitrer. Sukk! Å være i marka er rett og slett kjærlighet for min del. Det er da den indre hippien kommer frem og jeg føler meg mer i kontakt med verden selv om jeg står der helt alene. Jeg tror alle føler noe av det samme. Nordmenn som vanligvis sitter én og én på bussen, blir plutselig sosiale med fremmede. Man hilser på ukjente og slår av en prat. Èn 4 timers tur langt inn marka skaper også rom for de dype samtalene, og jeg har ofte blitt bedre kjent med noen på et par kilometer med skogsti enn jeg noen gang ville blitt på en gatecafé i bykjernen. Skogen er også en plass hvor det er greit å være stille. Det er lov å leke, springe ned en bratt sti, hoppe fra stein til stein, plaske i gjørma, klatre i trær eller bare ligge i gresset og late som man ikke har panikk for alt av småkryp en stakket stund. For meg er det frisonen ingen kan ta fra meg.

De siste ukene har den energigivende sola glimta til i Trondheim og ingenting gir meg mer lyst til å ut å leke når ås-sidene bader i sol.
Dette har gitt meg noen av de absolutt BESTE sykkelturene hittil i år og all syklinga på sti blir absolutt en fordel å ta med seg når downhill sesongen starter i Åre om 4 uker. 😀 😀 😀 😀 😀 og én til 😀

Solnedgang på månen
Siden jeg er ganske fersk som stisyklist krever det endel utforsking å finne de stiene som er bra. Det er ikke så lett å vite hvor langt utafor komfortsona du kommer rundt neste sving hvis stien plutselig blir et stup, men turen til Månen via Lomtjønna var velkjent og ga noen brutale oppoverbakker, tur over myra, sklitur på leira, drifting på snø-slush og enda flere brutale oppoverbakker. Men det ga også en fantastisk fin solnedgang over Trondheim og en serie bilder jeg blir litt varm i hjerterota av.

3 toppturer på ei uke
Påskefri og finvær endte opp i 3 av Trondheim turistforenings «Til Topps» turer på ei uke. Nummer 2 gikk til Solemsvåttan på Reppesåsen med Atle, Vlad og kidsa. Denne turen er et par kilometer med relativt bratt stigning, så små bein ble nok ekstra slitne

ARRRRR!
Etter en velykka piratfest kvelden før gikk vi en bakrustur til Geitfjellet i Bymarka. En liten topptur fikser det meste 😉

Pilgrimsrulling  og havhopping i Estenstadmarka
Årets hittil beste sykkeltur starta med et par «hopp i havet» utfordringsdukkerter i Estenstaddammen og fortsatte videre på kjent og ukjent sti.

Her kom vi over en del fantastisk herlig stier på kryss og tvers av pilgrimsleden og det er lenge siden jeg har kosa meg så masse på sykkel som jeg gjorde på denne turen. Det er tidlig i sesongen ennå og komfortsona er ikke så vid som jeg vet den blir etterhvert, men den gnisten jeg føler når vi dundrer nedover bakkene i Åre på storsykkelen ble absolutt tent av denne turen.

Faktisk var det så gøy at jeg ikke har spesielt mange bilder å vise frem men noen ble det. Blant annet en sykkel-selfie:

Og et blinkskudd av at Vlad tryna:

😀

På jakt etter ny sykkel? I neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan du kan få testa noen skikkelig bra sykler, så snakkes vi forhåpentligvis på stien snart 🙂

Jeg? En Specialized women´s ambassador?

NOOOO WAAAAY! Hadde du hoppa ut av en tidsmaskin fra fremtiden i 2012 og fortalt meg at «Gunn Helene… i 2014 skal du få være ambassadør for et av verdens største sykkelmerker» ville jeg sagt akkurat det.
Surrealistisk som det er fikk jeg beskjeden (uten tidsreisende sendebud vel og merke) for litt over 1 mnd siden. «We have chosen you as one of our new women´s ambassadors for 2014» Tror du det ble grining? Jepp!

Sykkelgærn sa du?
Jeg har aldri vært den raskeste, råeste eller beste på sykkel, men på engasjement og entusiasme for sykkelsporten føler jeg pallplassen er i sikte.
Å være en women´s ambassador handler om akkurat det. Å engasjere og inspirere flere kvinner til å sykle på tross av utgangspunkt og erfaringsnivå. Derfor kommer jeg til å arrangere flere sykkelevents for jenter i løpet av året. (kanskje med innslag av en og annen underholdende testosteronbombe iblant.) 😛

Men det fins ingen fjell i Danmark
Forrige helg var vi på besøk hos Specialized i Danmark Jeg og 7 andre jenter fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Estland som alle var valgt ut som Specialized ambassadører i sine land.
Av disse 8 var vi kun to som var ihuga mountainbikers og resten var landeveissyklister så her var det sykkelnerding og sykkelhumor på høyt nivå fra første stund. Omgivelsene og miljøet her var sykkel, sykkel, sykkel fra start til slutt. Herlig! 😀

    

Rockin the skinny bikes
Vi fikk full innføring i Specialized som merke og tilgang til en hel garasje full av sykler som vi kunne benytte oss av når vi skulle delta på Specialized sin daglige lunch ride.

    

Siden Danmark ikke akkurat er mekka for mountainbiking fikk jeg og Kaja muligheten til å teste landeveissykling for første gang. Tror aldri jeg har vært så nervøs for å sette meg på en sykkel før. Den smale greia. :O Og selv om jeg sjelden har følt meg så dustete på to hjul som jeg gjorde da, var det kjempeartig å teste hvor fort de syklene faktisk går i forhold til andre sykler. Det merktes godt at jeg ikke har vedlikeholdt sykkelformen gjennom vintern for jeg fikk krampe i begge leggene. Ævv! 😛 Også var det skikkelig uvant å skulle sykle så tett og det var en mye mer kontrollert og statisk form for sykling enn jeg er vant til. Siden jeg liker å vrenge og slenge sykkeln rundt litt mer så jeg kommer nok ikke til å gi opp fulldemper´n med det første.  😀
Men herlig vårvær, duvende dansk landskap og en flokk sykkelgærne jenter på tur. Blir ikke bedre enn det.

Specialized women´s ambassadors 2014

Back on the burly bike
Dagen etter fikk jeg en liten test av den supertøffe nysykkeln min på rundbanen bak kontoret. Jeg har som nevnt i forrige innlegg fått en Specialized rumor comp i sykkelstallen min. Dette er en sykkel utvikla for damer og selv om det var en liten tur, fikk jeg virkelig kjent hvor effektiv den var å tråkke og . Gleder meg skikkelig til å ta den med ut i skogen her hjemme! 😀

Body Geometry Fit
En ulempe når du sykler mye er at hvis sykkelen din er feiljustert eller du sitter galt på den kan du ende opp med skader fordi du belaster feil.  Hos Specialized fikk vi en Body Geometry Fit som spesialtilpasser sykkelen etter min kropp og kjørestil. Johannes på Specialized tok en nøye gjennomgang av mobilitet, målte lengder og vinkler og avstander. Fikk til og med spesielle såler i skoene mine som justerte en feil i tråkket mitt og tilslutt hadde jeg en sykkelgeometri som passa meg perfekt! Kunne virkelig ønske jeg hadde gjort dette for et par hundre mil siden på sykkelen. Anbefales!

Roadies vs Mountainbikers
En annen ting vi hadde mye underholdning med i løpet av helga var hvor stereotypiske vi var med klær og hva slags utstyr vi foretrakk. Landeveissyklister og mountainbikers er to forskjellige raser syklist så jeg og Kaja hadde det veldig gøy (eller skitlænt som vi si her i Trondheim) med å leke skinnybiker for en dag. Alt i alt var dette ei kjempebra helg med masse inspirasjon og sykkelglede. Jeg kjenner jeg er så ubeskrivelig takknemlig for å være en del av det her og gleder meg virkelig til alt det fører med seg videre. #iamspecialized

 

How to be a Mountainbiker?
Enten du er terrengsyklist eller landeveissyklist fins det regler ass. Disse videoene forteller deg alt du trenger å vite for å gli rett inn. Sjekk ut disse to:

 

Hva skjer i 2014?
I sesongen 2014 kommer jeg som sagt til å arrangere flere sykkelsamlinger for jenter og hvis du bor i Trondheimsområdet og kunne tenkt deg å være med vil jeg gjerne at du tar kontakt med meg på facebook.
Det blir hovedsaklig treningsturer i terreng og nybegynnerkurs i downhillsykling.
Mer om dette kommer i neste innlegg 😀

 

Jenter på hjul!

Jeg husker våren 2001. Jeg var 19 år, hadde ei lita jente på 2 år som skulle i barnehagen et stykke unna og ikkeno bil. Så jeg kjøpte meg en sykkel på Biltema til 1700 kroner med ambisjoner om sykle til og fra barnehage og skolen min. Den var sølvfarga og rød og veide hundre kilo..MINST og det jeg trodde skulle bli en koslig trilletur hver morgen ble et uoverkommelig oppoverbakkehelvete med håpløse gir og gnagsår i rumpa, så jeg ga opp.. Hadde du spurt meg hvilken sykkel jeg kjøpte da ville jeg svart «damesykkel» for verden på hjul var ikke mer nyansert enn som så den gangen.

– «Hva slags sykkel skal du ha?»
– «En helt vanlig sykkel»

Høres det kjent ut? Etterhvert som interessen for sykling gled over til uhelbredelig lidenskap for livet på to hjul et tiår senere, har kunskapen om selve sykkelen også økt og i dag vet jeg mer enn godt nok hvor viktig en bra sykkel er for å få en god sykkelopplevelse (for det er det det handler om at the end of the day). Jeg vet også hvor viktig det er å ha en tohjuling som passer til den type sykling du driver med, for nei, en sykkel er ikke bare en sykkel.

Men hva har dette med jenter å gjøre?
Jeg har aldri vært spesielt feministisk eller engasjert meg særlig i norsk såkalt likestilling for jeg har alltid satt pris på ulikhetene våre. Faktisk er sykling noe jeg har gjort mest med gutta rett og slett fordi det fins masse kule gutter som sykler og terskelen for å bli med på tur er veldig lav. Det er litt vanskelig å få med jenter på sporten, vi er forsiktige,  har det med å klynge oss litt mer til det som er kjent fra før og kaster oss ikke alltid ut i nye opplevelser med fritt sinn og åpne vinger.

Akkurat det har jeg nå fått sjans til å gjøre noe med, for jeg har fått den surrealistiske muligheten til å samarbeide med favoritt sykkelmerket mitt; Specialized, for å få med flere jenter på hjul.

Specialized er et av verdens største sykkelmerker og jeg har vært passelig fangirl de siste 3 årene fordi de rett og slett har noen av de beste syklene på markedet. 😀 De er også opptatt av å utvikle egne kvinnespesifikke sykler som er ingeniørutviklet fra bunnen av for å passe kvinnelig ergonomi og kjørestil. Og det er her jeg kommer inn som en del av Specialized sitt women´s ambassador program, for å engasjere flere kvinner til å oppdage sykling. 😀

Akkurat hvor mye detta betyr for meg klarer jeg nesten ikke å formidle i tekst, men fyyyy fææææn det er så syyykt kult! ÆÆÆÆH! 😀

I neste innlegg skal jeg fortelle mer om turen min til Specialized Nordic i Danmark sist helg, den nye sykkelen min (Specialized rumor comp), mitt første vinglete forsøk på landeveissykling og planene for sommeren som kommer 😀

Er du jente og er (eller kunne tenkt deg å være) nysgjerrig på sykling? Følg meg på Facebook! 

Nå er det slutt på syklinga

Helt slutt også!
For i år ihvertfall.. Sykkelsesongen er over og hjertet mitt BLØR! #nodrama
Det er som æ være med i siste scene av filmen, der cowboyen rir inn i solnedgangen, men han fikk ikke dama…
Faktisk har han ikke hest en gang.. OG han er BERRFØTT!

Just ride!
Faktum er at sommeren min var sykling. Masse sykling.
Jeg har hatt sesongkort i Åre Bike Park og i tilegg til en uke sommerferie, har jeg tilbrakt nesten annahver helg der fra juni til oktober for å sykle. Det er en sport med så mye utfordring og fellesskap på alle nivå og jeg føler meg heldig som får ta del i det.
Det bringer så ufattelig mye fine mennesker inn i livet mitt og det beste av alt er at jeg har funnet noe jeg brenner for.
Sykling for meg, er som venuspassasjen for Knut Jørgen Røed Ødegaard. DET er lidenskap det!

En halvliter pils og en halvmeter…mot
Jeg klarte selvfølgelig å skade skuldra i løpet av sommern. Jeg og Benedikte, andre halvdel av Team Halvmeter, hadde tatt oss en lunsjpils på Broken i Åre og gira hverandre opp så heftig på hvor fort vi skulle kjøre etterpå! SMART! Endte opp med å gå for fort, så jeg klæbba til og fløy over styret, dunka huet i steinrøysa og ploga bakken noen meter bortover med høyre skuldra. Den blir visstnok aldri bra igjen, men jeg kan fortsatt sykle og da er det GREIT!

Og som min god venn Atle sa:
«Så du har varig deforma skulder pga ekstremsportskade..? Det er awesome!» 😉

Nye spor
På tampen av sesongen etter Åre Bike Park hadde stengt, kjørte jeg fra Trondheim til Oslo og Drammen for å teste ut Oslo Sommerpark Tryvann og Drammen Skisenter Aron.

Dette var to parker som var ganske ulike det jeg var vant til i Åre så jeg knota og pingla ut litt før jeg ble kjent.
Tryvann var egentlig toppers for dere som kunne tenkt dere å tatt med ungene for å prøve å sykle, i tilegg til å sykle sjøl.
Veldig enkle startløyper med stigende utfordringskurve.
Drammen/Aron hadde masse sinnsykt kule løyper med masse dropp og north shore elementer i tilegg til en fin blanding av bygde og naturlige hindringer, så selv om jeg ikke turte å kjøre alt drar jeg hit gjerne igjen. Anbefales!

Magnus, som jeg sykla med de to dagene sørafor laga en video av ene løypa på Tryvann kalt «Eastside»
Du ser meg heeeeelt i starten av videoen, før Magnus sykler ifra meg… hmf 😛
Sjekk it ut!

Instagunn
En annen ting jeg liker med syklinga er å ta bilder, og mange av de legger jeg ut på Instagram.
Innrømmer lett jeg er litt av en instagramjunkie, men det er her jeg samler de beste minnene i livet mitt, skaper bilder som representerer alt jeg brenner for, og det gjør meg glad når andre tar del i det og setter pris på bildene, så om du vil ta en titt, eller følge meg, søk opp gunnhelene 🙂

Og mens vi venter på våren… Her er noen av favorittbildene mine fra syklinga i år 🙂

Meg på et hopp i Flinbanan i Åre

Et bilde dattra mi tok av meg i skogen bak huset vårt

Christian og Håvard – sommerferien 2013

Atle på på toppen av Åresskuta

Benedikte ser ned mot Åre sentrum

Magnus på første tur til Åre

Magnus på starten av løypa «Woodstock» på Drammen skisenter

Naking i Åre 🙂

Hva syns du om bildene?
Vil du se mer? Sjekk ut instagram/gunnhelene eller følg meg på Facebook 🙂

Døden bak styret!

Jeg havna plutselig på sykkelauksjon her i Trondheim for et par dager siden. Rett etter den andre budrunden jeg anpusten og svett tapte til en høylydt, bartekledd fyr med tjukk lommebok kom det en sykkel som så så alt for kjent ut.  Dette var sykkelen jeg hadde når jeg var lita.
Dynamo. Tre gir. Grønn med striper. En DBS Perfect!
Selveste Døden Bak Styret! 😀

Etter minnene fra barndommens skrubbsår og sykkelvelt hadde lagt seg, begynte jeg å tenke litt på når og hvorfor jeg ble så gira på sykling. Jeg har alltid likt å sykle, men har ikke alltid vært i form til å sykle så langt eller lystbetont som jeg gjør nå. Jeg gikk i nesten 10 år uten å så mye som runde en pedal, men tvert jeg kom meg på sykkeln igjen kjente jeg at det her..er kjærlighet, frihet og uendelige muligheter på to hjul.

249 dager venta jeg på at Åre Bike Park skulle åpne. 249 dager med å drømme seg bort i sykkelvideoer på Pinkbike, handle utstyr på ChainReactionCycles og snakke sykkel med andre som var like, eller mer skada enn meg. Når 249 dager nærma seg og parken endelig skulle åpne var det som å vente på juleaften. Sykkeln var vaska, smurt, befølt og sett lengselsfullt på mange ganger i løpet av vintern. Endelig skulle vi rive laus fjellskrenten med nådeløs gjørme og svidd gummi i skjønn harmoni…

Neida… Første turen ned gikk til helvete. Valgte ei superenkel leikeløypa jeg har kjørt hundre ganger før og kommer ned blå på fingrene og hvit i ansiktet, for DET DÆR var MYE skumlere og MYE vanskeligere enn jeg hadde huska. At jeg var bakis og skjelven som Ozzy Osbourne på trilletur fra kvelden før hjalp kanskje ikke, men i hodet mitt overdramatiserte jeg vilt om at her var det bare å kaste inn sykkelskoene og gi opp hele greia!
Selge sykkeln og innse at det var null need for speed igjen og at det eneste som sto igjen var ei racerkledd pingle med en jævlig dyr sykkel…

Skjerp deg a Gunn!

Jeg ga meg jo selvfølgelig ikke der. Etter fjerde turen begynte jeg å bli varm i trøya og nå føltes det plutselig MYE bedre enn noensinne.. Sykkeln min (som jeg ikke hadde prøvd før) passa meg perfekt, gjørma ble artig å skli på, farta økte og the råkkenrållfeeling was back!! 😀

Good times, good people!
Det handler ikke bare om sykling. Jeg er så heldig å kjenne en fin gjeng med ultramacho testosteronbomber på hjul. 😛
Alle med humor, sjarm og særegenhet jeg setter stor pris på. Og på årets første Åre-tur dro jeg med Håvard V. og Magnus som sykler omtrent tre- fem-tiii ganger kjappere enn meg (så fort at du klare itj å TÆNK engang!) og hopper minst 3 meter lengre, men som allikevel venta på meg i bunnen av bakken hver gang. Flinke gutta ❤

En fordel med å være bakis i Åre er at man kan alltids ta en cowboystrekk i heisen 😉

Håvard er forresten sykkelmekaniker på SportSupport og hvis du vil få sykkeln din fiksa av noen som  veit hva han holder på med
(eller bare har lyst til å se han våken) bør du dra dit 🙂

Klar – ferdig – gå
På tur nummer to var det regn og skikkelig gjørmefiesta og når dagen var over knasa det godt i tenna. Dagen hadde ikke vært d,en samme uten Magnus og Frans som med litt motivasjon og masse «frivillig tvang» fikk meg til å kjøre nerrover, bortover og gjennom ting jeg ikke hadde turt før.
Gikk på trynet såklart, men det var verdt det 😀 Flinke gutta ❤

Girls rule!
På årets tredje tur fikk vi endelig sol og denne gangen hadde jeg med 3 jenter som va gira på å prøve downhillsykling.
Silje, Doris og Janne, tre positive, energiske og livsglade trollunger på jakt etter utfordring og adrenalinkick.
Forventningsfulle råskinn som ikke var redd for å prøve. Uttrykk som «Helt rått» og «Fy faaaen kor kuuult» tilsier at det ikke var siste gang dette villkattlaget setter utfor 🙂 Glæde mæ te neste tur! Flinke jenta! ❤

Jeg har også testa stisykling for første gang da sykkelsjæf Håvard S. tok meg med på innføringstur i Estenstadmarka.
Takket være Håvard var jeg så griseheldig og få låne en skikkelig porrsykkel fra fra Hank Sport! En Specialized Stumpjumper 29. Trippelsukk ❤
Tror jeg sjelden har vært så sliten og hatt det så artig og lært så mye på så kort tid, så én ting er sikkert. Stisykkel må skaffes for det der skal jeg gjøre mer av! 😀

Vi rakk også en liten tur innom sykkel-leikeplassen på Bjørkmyr. Her er det et par hopp, noen wallrides og mulighet for mye moro som demonstrert av sykkelsjæfen sjæl her:

Sykkelsesongen i åre har akkurat begynt og jeg skal utnytte den fullt ut!
I morgen drar jeg til Paris og når jeg kommer hjem skal jeg dit i 6 fantastiske dager, hvor kroppen skal presses maksimalt og belønnes med pils til kvelds!
Det er sommer, sol og ungdomstid små aplinger! Bruk den for alt den er verdt!

Det skal ihvertfall jeg 😉

Hvilke planer har du for sommern? Charterfeber? Storbyliv? Aktivitet og eventyr?