Tag Archives: sykkeljenter

En litt for «TUFF BRUD»

Endelig sommer, sol og ferietid! Ja særlig… For her sitter jeg – en furtende selvforskyldt semikrøpling, og syns synd på meg selv.

I år som alle andre hadde jeg planlagt en lengre utflukt for å sykle med gjengen. Etter hundrevis av turer til Åre for å sykle downhill, hadde jeg gleda meg som en liten unge til å forsere nytt og ukjent terreng i Järvsø Bergcykel Park.

Järvsö er et knøttelite tettsted, 3 timer fra Stockholm, med bare 1400 innbyggere, men de har både sin egen dyrehage og sitt eget alpinsenter og en ekstrem sjarmerende og velholdt sykkelpark.
En liten digresjon: I Trondheim har vi ca 185 000 innbyggere, men avgjørelsen om sykkelpark, ble nettopp stemt ned i bystyret. Primært ut av frykt for at syklistene skal ødelegge marka. Bymarka er tydligvis ikke stor nok for oss alle.

Anyways.. Dag én i Järvsö var magisk! For det første sykla jeg sammen med verdens beste sykkeltjej Christina, og stemninga var mildt sagt sprudlende, til tross for regn og sølevær. Dagen ble avslutta klissblaut og lykkelig!

Stisykling, jenter, trondheim, åre, downhill Stisykling, jenter, trondheim, åre, downhill

Neste dag – not so much…

11778202_10155842517525158_1499648930_n

Jeg kom ikke lengre enn til nedkjøring nummer to, før hele suppa eksploderte og jeg befant meg i en ganske så klassisk episode av «Akutten».
Helt i starten av ei rødløypa som heter «Tuff brud» klarte jeg nemlig å ramle av ei bro. Og jeg kunne virkelig ønske jeg kunne skryte på meg å ha braaapa så fort at jeg skulle «gappe heile driten», men faktum er at jeg endte opp på akutten med to brukne ribbein og punktert lunge fordi jeg hadde for lite fart…. 😛
«En Tuff brud» er ei helt grei teknisk rød-løype, men rett før tidligere nevnte bru er det en ganske krapp sving hvor jeg klarte å miste all farta. I tilegg hadde jeg på for tungt gir så jeg ikke klarte å øke farta i tide, så når jeg var midtveis over brua, så jeg Christina frese avgårde, mens jeg mista styringa og holdt på å kjøre av. I millisekundet før livet passerte i revy, prøvde jeg å gripe tak i rekverket øverst på brua, men sykkelen dro meg med over kanten så jeg med strak arm deisa inn i brukonstruksjonen, knakk ribbeina, og deisa i bakken.

Jeg kjente fort at det her ikke hadde gått bra, for jeg klarte ikke å puste, og etterhvert som adrenalinet slapp taket fikk jeg også mer og mer vondt i brystkassa. Så mens jeg satt der og heiv etter pusten, kom Christina springende tilbake og gjorde sitt beste for finne ut hva som hadde skjedd. Samtidig dro noen forbikjørende syklister ned for å hente hjelp.

Ikke lenge etter kom nødhjelpa fra sykkelparken opp, og etter en kjapp sjekk og litt trøst, fant vi fort ut at her måtte ambulansen opp. Så der satt jeg midt i skogen, pakka inn i aluminiumsfoile så at myggen ikke skulle spise meg opp, og heiv etter pusten, mens jeg venta på ambulansen. En ting er sikkert.. Nå man ikke får puste, så går ikke akkurat klokka fort.

11774283_10155842517595158_858175535_n

Endelig kom ambulansen!
Etter det som føltes som en time med venting kom endelig flere fra parken, etterfulgt av ambulansen som klarte å parkere på en driftsvei lengre oppe i skogen. Og her må jeg virkelig skryte av både ambulanse og parkpersonalet som håndterte det hele med så mye profesjonalitet, og ikke minst omsorg at jeg ble helt varm om hjertet. De stabiliserte meg med nakkekrage, men forsøket på å legge meg ned på flat båre var helt umulig, for med en gang jeg la meg ned på ryggen ble smertene helt uutholdelige, og det ble helt umulig å trekke pusten. Jeg fant senere ut at dette var fordi jeg hadde en lungekollaps som ble verre når man lå på ryggen, så de måtte tenke annerledes. De henta senga fra ambulansen, satte opp ryggen på den og spente meg fast til den, mens jeg ble bært baklengs gjennom sykkelløypa, ut av skogen og inn i ambulansen.

Foran meg hadde jeg en humpete driftsvei ned fjellet, pluss 10 lange mil til sykhuset. Før vi kom ned fra driftsvegen hadde jeg allerede fått et par morfinsprøyter, så det var en stykk temmelig utspeisa Gunn Helene som møtte et sett bekymra sykkelkompiser på bunnen av fjellet. Tommel opp!

MTB ulykke Järvsö Hudiksvall sjukhus akutten

But first – let me take a selfie
Vel fremme på akuttmotaket sto det en haug med folk og venta på meg. Og akkurat her gikk alvoret opp. Fastspent uten mulighet til å røre meg, mens de telte til tre og løfta meg over på en annen seng. De telte morfininjeksjoner før de fikk til å legge meg ned på ryggen. Hvor mange er hun oppe i nå? 10? Og jeg følte meg temmelig liten og redd mens de klippa opp sykkelklærne mine for å kunne sjekke om jeg hadde brukket ryggen eller nakken. De sjekka muskelkraft, følelsen i beina og hasta meg inn på røntgen for å få oversikt over situasjonen. Et par morfinsprøyter senere fikk jeg vite at ryggen og nakken var like hel, men jeg hadde brukket to ribbein og punktert en lunge så det var en liten kollaps på venstre lunge.  Nå som rygg og nakke var friskmeldt fikk jeg ta av nakkekragen og kunne røre meg igjen. Og hva gjør en god blogger da? Selfies så klart! Sjekk det morfinsylta trynet da! HUFF! 😛

Hudiksvall sjukhus akutten MTB ulykke Järvsö Hudiksvall sjukhus akutten MTB ulykke Järvsö Hudiksvall sjukhus akutten

Klikkelyder i brystkassa… æsj!
Herfra ble jeg kjørt til overvåkningsavdelinga. Jeg måtte trilles til ny røntgen med et par timers mellomrom for å se om lungekollapsen ble verre. En full lungekollaps er potensielt dødelig, så om det skjedde måtte de intubere med plastrør for å slippe ut lufta som lå i brystkassa, og for å blåse opp lunga igjen. Fy søren så glad jeg er at jeg slapp det. Både full lungekollaps og plastrør og død og hele fyrverkeriet. Jeg fikk opplæring i pusteteknikkøvelser som jeg må gjøre ennå. To uker senere. Hele den første uka hørte jeg surklelyder av luft som flytta seg rundt omkring i hulrommet i brystkassa. Pneumothorax heter det visst.

Og mens jeg lå der på sykehuset fikk jeg besøk av verdens beste sykkelbuddies, som kom med både sjokolade, Järvsö t-skjorte, og bamser til meg samtidig som de gjorde sitt beste for å ikke få meg til å le.
For en ufattelig fin gjeng dere er! ❤️

Hudiksvalls sjukhus, sverige, Atle Prange, Christina Rønning, Christian Utler, Magnus Alseth, Gunn Helene Nordgaard

Stisykling, jenter, trondheim, åre, downhill Sykebesøk, sykegave, pasientgave

Jeg var på sykehuset i to dager før jeg fikk lov å bli kjørt den lange 50 mils bilturen hjem. Og nå to uker senere er jeg må jeg fortsatt ta morfintabletter for å sove om natta, og jeg skal ikke underdrive og si at det ikke har vært vondt..
Men formen kommer seg dag for dag, og snart er jeg nok tilbake på sykkelen igjen. #ogallehjerterglederseg

Is the bike ok, sier du? Den fikk seg en støyt, men alt kan heldigvis fikses 😉

 Har du noen gang brukket ribbein, punktert lunge eller skada deg på annen måte på sykkelen? Tok det lang tid å komme seg tilbake på?

Advertisements
Merket med , , , , , , , , , , ,

Den etterlengta ferien! Del 2: Åre

Det tok søren meg lang tid å senke skuldrene denne ferien. Jeg mistenker at stressnivået mitt har vært skyhøyt. Type episk! Så jeg passa på å avslutte den siste helga før jeg begynte på jobb igjen, med ei skikkelig laidback kosehelg med kjærest her i Trondheim. Været var herlig. Vi var på flere sykkelturer i Bymarka, med rolig bakketråkk og oppdagelse av nye stier. Pulsen føyk i været og vi ble møllspist av knott, fluer og kleggfaenskap av bibelske proporsjoner, men alt ble gjennomført uten følelsen «stress» med i sekken. Vi sov lenge, spiste lange frokoster, gode middager, gikk på kino, drakk vin på kvelden og lot tid være tid, så når mandag kom var jeg litt fereilodden, men full av ny motivasjon og etterlengta energi.

stisykling Bymarka skjelbreia

Sykkelsolstikk
Før jeg kom så langt derimot har jeg selvfølgelig vært en tur innom my home away from home, Åre.
Som i fjor, tok sykkelgjengen, med både gamle og nye tilskudd, fem fine feriedager for å braaape rundt i Åre Bike Park. Og de to første dagen var mucho sucko big time! Jeg hadde full kroppskollaps fra dag en og klarte ikke mer enn en halv tur før jeg måtte sette meg ned. Uheldigvis og litt korttenkt ble jeg sittende der i stekende sol i omtrent 3 timer og kollapsen ble brått et lett solstikk og jeg tilbragte resten av kvelden og neste kveld horisontalt på hemsen med litt småvarm panne og uggen mage. Det er godt mulig enkelte syns det er kjempekult å være i uggen form i et hus fullt av mennesker og høster like mye sympati som Norge høster potet, men selv blir jeg som et skadeskutt villdyr med alt for mye selvinnsikt, så jeg gjemmer meg helst til det går over.

Åre Bike park

Back on track! …eller?
På dag 3 derimot var formen endelig på vei tilbake og jeg kunne bli med i bakken uten å kjempe mot følelsen av å svime av, i svett hjelm og høy fart. Godfølelsen kom spesielt når Christina kom til åre og vi var to jenter i bakken. Misforstå meg rett ass, det er kjempekult å sykle med gutta, men de sykler så mye fortere enn meg og har det så travelt innimellom at det var i strid med antistressklausulen i årets feriekontrakt 😉 I tilegg har de aldri tid til en liten fotoshoot. Noe som er obligatorisk på en solfylt sommerdag på Åreskutan 😀

jenter downhill trondheim åre utfor bike park christina rønning canyon torque

Specialized women ambassador gunn helene nordgaard åre bike park big hit downhill jenter trondheim utfor

Suck it up, buttercup!
Selv om jeg hadde fantastisk fine dager, sleit jeg også litt med å få opp entusiasmen. Det er ikke kult å stå der utrusta og klar for å gjøre det du liker best når man har et lite knirk av demotivasjon som spinner i bakhodet. Jeg tror rett og slett det kan være fordi jeg setter mye høyere krav til meg selv nå enn tidligere. Når man starter med noe nytt er man så superspent og lett å gire opp fordi alt er så nytt og nervepirrende. Man har gjerne en bratt læringskurve og føler man utvikler seg enormt på en arena man aldri har vært i før, og det føles jævlig bra!
Etter ei stund derimot, må man pushe så mye mer for å få progresjon, og all utvikling føles som det går så sakte. Det er heller ikke alle mål man setter seg som man klarer å oppnå, og når det gjelder downhillsykling begynner den aller største utfordringa mi å bli mer og mer av et hån. Jeg er ei skikkelig pingle! Og før så aksepterte jeg at jeg var ei pingle, for man blir ikke verdensmester på en dag. Jeg har heller ikke et langt liv med sykling og idrett bak meg så jeg er hverken den mest selvsikre eller den som hjerneløst kaster seg ut i ting som er skummelt. Jeg må rett og slett tenke meg litt om og ofte stopper det bare helt opp. Jeg føler meg til stadighet bare sånn middels god i alt jeg gjør, og før aksepterte jeg den følelsen. Så hva har skjedd i mellomtida?
Er jeg ferdig med å delta for å gjennomføre, og mer i det for å vinne? Og er jeg egentlig klar for å sette urealistiske mål, eller bør jeg jobbe med å være fornøyd med ting slik de er?
Jeg merker høstkrisa er i anmarsj!

Når jeg har det fælt hjelper det å tenke at det er alltid noen som har det verre enn meg 😛

Specialized bymarka sti bærstiene bringebærstien blåbærstien enduro trail kræsj sykelkræsj mtb crash

åre bike park utfor mtb

Special thanks til Vlad og Christina for blinkskuddene 😀

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Endelig!! Downhillsesongen 2014 har starta! :D

8 nye måneder med brutal venting er endelig over! Heisene har åpna, sesongkortet er kjøpt, utstyret er på plass og stemninga blant DH gjengen er en blanding av ultimat glede og sommerfugler i magen.
Jeg har ikke tall på hvor mange turer jeg har vært i Åre og ikke minst, Åre Bike Park, men det føles nesten som home away from home nå på tampen av den tredje lidenskapelige sesongen med heisbasert sykling.

Men mye har endra seg fra i fjor. Den fysiske formen er bedre, men den mentale innstillinga er også helt annerledes enn jeg husker fra sesongslutt, og ikke minst sesongstart i fjor.
I fjor var et jag etter å bli bedre, men følelsen av å møte veggen litt for ofte motivasjonsmessig var alltid tilstede. Mange sperrer og irrasjonell frykt for å prøve nytt og ukjent terreng kombinert med fullstendig fiasko på målet mitt om å bli bedre på å hoppe høyt var skikkelig demotiverende til tider. Jeg dro også på meg en ganske stor skulderskade, og etter et år med opptrening er den fortsatt ødelagt og litt kranglete, men det får bare være.

Pinglete kommer jeg nok alltid til å være, men frykten for å prøve nytt og ukjent var mye mindre denne gangen, takket være masse sykling på sti. Bedre teknikk har gitt meg mer selvtillitt på sykkelen. I tilegg har jeg ny gaffel og nye bremser på DH riggen så den slukte over mye mer enn før. A+ på alle fronter! 😀

Good times i Åre, blir selvfølgelig ikke komplett uten en liten photoshoot 😀

Atle og Utler:
Christian Utler Atle Prange

Meg:
Gunn Helene Nordgaard Specialized

Atle:
Atle Prange

Christina:
Christina Rønning
Meg:
Gunn Helene Nordgaard Specialized

Meg og Sjærst ❤
Downhill couple love girlfriend downhill girls Gunn Helene Nordgaard Vladimir Pronkin Specialized status big hit åre bike park

Merket med , , , , , , , , , , ,

Women´s ride day – STISYKLING

31 mai var det womens ride day. En dag som skulle sette fokus på jenter og sykling. Hvorfor er dette viktig? Sykling er rett og slett en ufattelig bra jentesport som både utfordrer og tilfører mye av det vi jenter kunne ha trengt mer av. Selvtillit, måloppnåelse og en følelse av at man kan hvis man vil.
Du kan gjøre det alene eller sammen med andre. Med venninner, kompiser, kjæreste eller ungene. Du kan gjøre det for å trene, for å dra på tur eller bare for å komme deg fra A til B.

Det fins en type sykling for alle avhengig av hva slags type du er. Er du tålmodig, seig, utholdende og med sterk viljestyrke kan du lett nyte 20 mil på vakre landeveier rundt i verden, er du mer som meg og liker at utfordringene kommer kasta på deg rundt hver sving og heller vil jobbe intenst og dynamisk er terrengsykling, eller stisykling som vi heller vil kalle det noe for deg.  Å sykle på sti handler om at du kan rote deg langt inn i marka i timesvis for å følge en sti du syns er fantastisk morsom også komme tilbake neste dag for å sykle den motsatt vei. Det handler om at du lett sykler opp mange hundre høydemeter bare for å få kjøre villmann på vei ned igjen med vind i håret og håp om at du ikke kræsjer i nærmeste tre. Det handler endel om å lære god teknikk og masse om å utfordre seg selv til å gjøre ting man kanskje syns er litt skummelt.

stisykling estenstadmarka

På women´s ride day var vi ei lita gruppe jenter som dro ut i Estenstadmarka for å leike oss.
De fleste hadde begrensa erfaring med stisykling så vi sykla en fin runde fra Dragvoll og opp mot Estenstadhytta og rundt ned til Dragvoll igjen på variert sti, både fin og grov, med noen bratte utforkjøringer og noen grove stipartier for å kjenne litt på frykt og mestring.
Dette var slett ikke en pinglete gjeng jenter så vi kunne nok lett gjort det mer utfordrende for her bare kasta de seg på det de fikk servert, med skrekkblanda fryd og entusiasme.

stisykling terrengsykling estenstadmarka jenter

Den bratte oppoverbakken mot hytta er en fin formtest som man merkbart kan sykle fortere fra gang til gang og Estenstadmarka har et stort nettverk av stier man fint kan rote seg bort i og leke i timesvis hvis man vil og man oppdager stadig noe nytt, eller en bedre kombinasjon å sykle.

Vi snakka litt om grunnleggende stiteknikk som posisjonering på sykkelen, balansepunkt, effektiv giring og det å holde blikket løfta og langt frem og alle var enige om at det her kunne de lett være med på flere ganger.
Jeg delte også ut et ride kit fra specialized til to heldige vinnere og alle fikk en goodie bag fra Tech Nutrition med sporternæring som passer til spreke jenter på sykkeltur

rosa flaskeholder sykkelpumpe Sykling fres shaker driv proteinpulver for jenter sprek koffein shot

bilde 1

Når turen var over for de fleste av oss fortsatte jeg og Unni litt til, og rota oss godt bort i tidligere nevnte stinettverk.
Etter å ha krangla litt med kratt og myrhull kom vi plutselig over en superherlig flytsti og noen artige sykkelramper på slutten.
Sånt blir man glad av! Til og med når man våger å tryner litt 😀

unni2

unni
Gleder meg allerede til neste tur! 😀 Tommel opp for flere jenter på hjul!

Merket med , , , , ,

Test The Best med specialized

Jeg er så gulle fornøyd med den nye stisykkelen min som, i tilegg til å se helt rå ut, bare sluker mer og mer etterhvert som motet vokser. Ser absolutt fordelene med en jentespesifikk stisykkel. 29er hjulene holder akkurat det de lover og jeg har ikke savna noe på hverken demping eller kjørecomfort. Sykkelen er grym grym grym! 😀

stisykling Estenstadmarka rumor lomtjønna liaåsen månen

TEST THE BEST DA VEL!
Har du lyst til å teste noen av de awesome syklene fra Specialized foreslår jeg at du melder deg på «Test the best» så fort som mulig. Specialized har sykler fra øverste hylle i alle disipliner, og på Test The Best kommer det demo sykler du kan prøve til ulike deler av landet.
For deg som kanskje sykler på en litt dårligere sykkel og er usikker på om du vil investere i en bedre en, eller rett og slett er usikker på hvilken modell du bør velge er dette absolutt noe for deg!

Datoene du bør merke deg er:
Trondheim 16 mai
Oslo 18 mai og
Drøbak 19 mai

Påmelding
Det er begrensede plasser, men påmelding finner du her eller på http://www.hanksport.no
Oppfordrer masse jenter til å melde seg på så kanskje vi sees 😉

Specialized trondheim oslo drøbak

Merket med , , , , , , , , ,

God damn hippie!

I hodet mitt er det mye mas heeele tida.  Jeg tror det er en grunn til at jeg liker skogen så godt. Det er så stille og fredfult. Ingen krangler, roper og bråker i skogen. Ikke noe mas fra TV, radio, biler eller kjøleskapet for den saks skyld. Ikkeno hat, bekymringer eller dårlig stemning, bare frisk luft, tretoppsus, sola som varmer og fugler som kvitrer. Sukk! Å være i marka er rett og slett kjærlighet for min del. Det er da den indre hippien kommer frem og jeg føler meg mer i kontakt med verden selv om jeg står der helt alene. Jeg tror alle føler noe av det samme. Nordmenn som vanligvis sitter én og én på bussen, blir plutselig sosiale med fremmede. Man hilser på ukjente og slår av en prat. Èn 4 timers tur langt inn marka skaper også rom for de dype samtalene, og jeg har ofte blitt bedre kjent med noen på et par kilometer med skogsti enn jeg noen gang ville blitt på en gatecafé i bykjernen. Skogen er også en plass hvor det er greit å være stille. Det er lov å leke, springe ned en bratt sti, hoppe fra stein til stein, plaske i gjørma, klatre i trær eller bare ligge i gresset og late som man ikke har panikk for alt av småkryp en stakket stund. For meg er det frisonen ingen kan ta fra meg.

De siste ukene har den energigivende sola glimta til i Trondheim og ingenting gir meg mer lyst til å ut å leke når ås-sidene bader i sol.
Dette har gitt meg noen av de absolutt BESTE sykkelturene hittil i år og all syklinga på sti blir absolutt en fordel å ta med seg når downhill sesongen starter i Åre om 4 uker. 😀 😀 😀 😀 😀 og én til 😀

Solnedgang på månen
Siden jeg er ganske fersk som stisyklist krever det endel utforsking å finne de stiene som er bra. Det er ikke så lett å vite hvor langt utafor komfortsona du kommer rundt neste sving hvis stien plutselig blir et stup, men turen til Månen via Lomtjønna var velkjent og ga noen brutale oppoverbakker, tur over myra, sklitur på leira, drifting på snø-slush og enda flere brutale oppoverbakker. Men det ga også en fantastisk fin solnedgang over Trondheim og en serie bilder jeg blir litt varm i hjerterota av.

månen trondheim
stisykling estenstadmarka specialized
Solnedgang stisykling specialized gunn helene nordgaard vladimir pronkin
vladimir pronkin specialized stumpjumper 2007
Stisykling trondheim specialized stumpjumper 2007
rumor stisykling estenstadmarka trondheim

3 toppturer på ei uke
Påskefri og finvær endte opp i 3 av Trondheim turistforenings «Til Topps» turer på ei uke. Nummer 2 gikk til Solemsvåttan på Reppesåsen med Atle, Vlad og kidsa. Denne turen er et par kilometer med relativt bratt stigning, så små bein ble nok ekstra slitne

solemsvåttan

ARRRRR!
Etter en velykka piratfest kvelden før gikk vi en bakrustur til Geitfjellet i Bymarka. En liten topptur fikser det meste 😉

Gunn Helene Nordgaard

Til topps vladimir pronkin

Pilgrimsrulling  og havhopping i Estenstadmarka
Årets hittil beste sykkeltur starta med et par «hopp i havet» utfordringsdukkerter i Estenstaddammen og fortsatte videre på kjent og ukjent sti.

hopp i havet

Her kom vi over en del fantastisk herlig stier på kryss og tvers av pilgrimsleden og det er lenge siden jeg har kosa meg så masse på sykkel som jeg gjorde på denne turen. Det er tidlig i sesongen ennå og komfortsona er ikke så vid som jeg vet den blir etterhvert, men den gnisten jeg føler når vi dundrer nedover bakkene i Åre på storsykkelen ble absolutt tent av denne turen.

Specialized womens ambassador gunn helene nordgaard rumor

Faktisk var det så gøy at jeg ikke har spesielt mange bilder å vise frem men noen ble det. Blant annet en sykkel-selfie:

Gunn Helene Nordgaard specialized ambassaor trondheim rumor

Og et blinkskudd av at Vlad tryna:

stumpjumper crash

😀

På jakt etter ny sykkel? I neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan du kan få testa noen skikkelig bra sykler, så snakkes vi forhåpentligvis på stien snart 🙂

Merket med , , , , , , , , , , ,

Jeg? En Specialized women´s ambassador?

NOOOO WAAAAY! Hadde du hoppa ut av en tidsmaskin fra fremtiden i 2012 og fortalt meg at «Gunn Helene… i 2014 skal du få være ambassadør for et av verdens største sykkelmerker» ville jeg sagt akkurat det.
Surrealistisk som det er fikk jeg beskjeden (uten tidsreisende sendebud vel og merke) for litt over 1 mnd siden. «We have chosen you as one of our new women´s ambassadors for 2014» Tror du det ble grining? Jepp!

women´s ambassador gunn Helene Nordgaard

Sykkelgærn sa du?
Jeg har aldri vært den raskeste, råeste eller beste på sykkel, men på engasjement og entusiasme for sykkelsporten føler jeg pallplassen er i sikte.
Å være en women´s ambassador handler om akkurat det. Å engasjere og inspirere flere kvinner til å sykle på tross av utgangspunkt og erfaringsnivå. Derfor kommer jeg til å arrangere flere sykkelevents for jenter i løpet av året. (kanskje med innslag av en og annen underholdende testosteronbombe iblant.) 😛

Men det fins ingen fjell i Danmark
Forrige helg var vi på besøk hos Specialized i Danmark Jeg og 7 andre jenter fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Estland som alle var valgt ut som Specialized ambassadører i sine land.
Av disse 8 var vi kun to som var ihuga mountainbikers og resten var landeveissyklister så her var det sykkelnerding og sykkelhumor på høyt nivå fra første stund. Omgivelsene og miljøet her var sykkel, sykkel, sykkel fra start til slutt. Herlig! 😀

Specialized    Specialized Design

Rockin the skinny bikes
Vi fikk full innføring i Specialized som merke og tilgang til en hel garasje full av sykler som vi kunne benytte oss av når vi skulle delta på Specialized sin daglige lunch ride.

Bikes Gunn Helene Nordgaard    Gunn Helene Nordgaard Kaja Marienborg

Siden Danmark ikke akkurat er mekka for mountainbiking fikk jeg og Kaja muligheten til å teste landeveissykling for første gang. Tror aldri jeg har vært så nervøs for å sette meg på en sykkel før. Den smale greia. :O Og selv om jeg sjelden har følt meg så dustete på to hjul som jeg gjorde da, var det kjempeartig å teste hvor fort de syklene faktisk går i forhold til andre sykler. Det merktes godt at jeg ikke har vedlikeholdt sykkelformen gjennom vintern for jeg fikk krampe i begge leggene. Ævv! 😛 Også var det skikkelig uvant å skulle sykle så tett og det var en mye mer kontrollert og statisk form for sykling enn jeg er vant til. Siden jeg liker å vrenge og slenge sykkeln rundt litt mer så jeg kommer nok ikke til å gi opp fulldemper´n med det første.  😀
Men herlig vårvær, duvende dansk landskap og en flokk sykkelgærne jenter på tur. Blir ikke bedre enn det.

Gunn Helene Nordgaard

Specialized women´s ambassadors 2014

Back on the burly bike
Dagen etter fikk jeg en liten test av den supertøffe nysykkeln min på rundbanen bak kontoret. Jeg har som nevnt i forrige innlegg fått en Specialized rumor comp i sykkelstallen min. Dette er en sykkel utvikla for damer og selv om det var en liten tur, fikk jeg virkelig kjent hvor effektiv den var å tråkke og . Gleder meg skikkelig til å ta den med ut i skogen her hjemme! 😀

SPECIALIZED rumor comp

Body Geometry Fit
En ulempe når du sykler mye er at hvis sykkelen din er feiljustert eller du sitter galt på den kan du ende opp med skader fordi du belaster feil.  Hos Specialized fikk vi en Body Geometry Fit som spesialtilpasser sykkelen etter min kropp og kjørestil. Johannes på Specialized tok en nøye gjennomgang av mobilitet, målte lengder og vinkler og avstander. Fikk til og med spesielle såler i skoene mine som justerte en feil i tråkket mitt og tilslutt hadde jeg en sykkelgeometri som passa meg perfekt! Kunne virkelig ønske jeg hadde gjort dette for et par hundre mil siden på sykkelen. Anbefales!

Specialized rumor Expert

Roadies vs Mountainbikers
En annen ting vi hadde mye underholdning med i løpet av helga var hvor stereotypiske vi var med klær og hva slags utstyr vi foretrakk. Landeveissyklister og mountainbikers er to forskjellige raser syklist så jeg og Kaja hadde det veldig gøy (eller skitlænt som vi si her i Trondheim) med å leke skinnybiker for en dag. Alt i alt var dette ei kjempebra helg med masse inspirasjon og sykkelglede. Jeg kjenner jeg er så ubeskrivelig takknemlig for å være en del av det her og gleder meg virkelig til alt det fører med seg videre. #iamspecialized

 

rcvmtb
Kaja Maienborg and GunnHelene Nordgaard trying road cycling for the first time.

Specialized womens ambassador Kaja Marienborg Gunn Helene Nordgaaard

How to be a Mountainbiker?
Enten du er terrengsyklist eller landeveissyklist fins det regler ass. Disse videoene forteller deg alt du trenger å vite for å gli rett inn. Sjekk ut disse to:

 

Hva skjer i 2014?
I sesongen 2014 kommer jeg som sagt til å arrangere flere sykkelsamlinger for jenter og hvis du bor i Trondheimsområdet og kunne tenkt deg å være med vil jeg gjerne at du tar kontakt med meg på facebook.
Det blir hovedsaklig treningsturer i terreng og nybegynnerkurs i downhillsykling.
Mer om dette kommer i neste innlegg 😀

 

Merket med , , , , , , , ,
%d bloggers like this: