Women´s ride day – STISYKLING

31 mai var det womens ride day. En dag som skulle sette fokus på jenter og sykling. Hvorfor er dette viktig? Sykling er rett og slett en ufattelig bra jentesport som både utfordrer og tilfører mye av det vi jenter kunne ha trengt mer av. Selvtillit, måloppnåelse og en følelse av at man kan hvis man vil.
Du kan gjøre det alene eller sammen med andre. Med venninner, kompiser, kjæreste eller ungene. Du kan gjøre det for å trene, for å dra på tur eller bare for å komme deg fra A til B.

Det fins en type sykling for alle avhengig av hva slags type du er. Er du tålmodig, seig, utholdende og med sterk viljestyrke kan du lett nyte 20 mil på vakre landeveier rundt i verden, er du mer som meg og liker at utfordringene kommer kasta på deg rundt hver sving og heller vil jobbe intenst og dynamisk er terrengsykling, eller stisykling som vi heller vil kalle det noe for deg.  Å sykle på sti handler om at du kan rote deg langt inn i marka i timesvis for å følge en sti du syns er fantastisk morsom også komme tilbake neste dag for å sykle den motsatt vei. Det handler om at du lett sykler opp mange hundre høydemeter bare for å få kjøre villmann på vei ned igjen med vind i håret og håp om at du ikke kræsjer i nærmeste tre. Det handler endel om å lære god teknikk og masse om å utfordre seg selv til å gjøre ting man kanskje syns er litt skummelt.

På women´s ride day var vi ei lita gruppe jenter som dro ut i Estenstadmarka for å leike oss.
De fleste hadde begrensa erfaring med stisykling så vi sykla en fin runde fra Dragvoll og opp mot Estenstadhytta og rundt ned til Dragvoll igjen på variert sti, både fin og grov, med noen bratte utforkjøringer og noen grove stipartier for å kjenne litt på frykt og mestring.
Dette var slett ikke en pinglete gjeng jenter så vi kunne nok lett gjort det mer utfordrende for her bare kasta de seg på det de fikk servert, med skrekkblanda fryd og entusiasme.

Den bratte oppoverbakken mot hytta er en fin formtest som man merkbart kan sykle fortere fra gang til gang og Estenstadmarka har et stort nettverk av stier man fint kan rote seg bort i og leke i timesvis hvis man vil og man oppdager stadig noe nytt, eller en bedre kombinasjon å sykle.

Vi snakka litt om grunnleggende stiteknikk som posisjonering på sykkelen, balansepunkt, effektiv giring og det å holde blikket løfta og langt frem og alle var enige om at det her kunne de lett være med på flere ganger.
Jeg delte også ut et ride kit fra specialized til to heldige vinnere og alle fikk en goodie bag fra Tech Nutrition med sporternæring som passer til spreke jenter på sykkeltur

Når turen var over for de fleste av oss fortsatte jeg og Unni litt til, og rota oss godt bort i tidligere nevnte stinettverk.
Etter å ha krangla litt med kratt og myrhull kom vi plutselig over en superherlig flytsti og noen artige sykkelramper på slutten.
Sånt blir man glad av! Til og med når man våger å tryner litt 😀

Gleder meg allerede til neste tur! 😀 Tommel opp for flere jenter på hjul!

Årets beste bruktsykkelkjøp!

I can feel it in my wishbone
Noen ganger MÅ man bare slå til. Noen ganger innebærer «å slå til» omtrent 110 mil med kjøring på én dag, litt påtvunget elg-ridning på Elverum, litt sightseeing i Lillestrøm og et nesten tapt veddemål som nesten resulterte i naking på sparken på Tynset før man i ren villfarelse setter på Justin Bieber og synger høylydt for å holde seg våken de siste 3 milene av hjemturen. Da vet du det har vært en bra tur.

Hvorfor man skal ri på en elg er vel ganske åpenbart, men hvorfor i all verden kjøre 110 mil for å kjøpe en brukt sykkel you say?? Vel.. Vlad trengte sykkel, selgeren var ikke interessert i å sende den i posten, og jeg hadde en feeling på at denne var et varp. 😉

Judging å bike by his man
Første tegn på at dette kom til å bli bra fikk jeg allerede i det vi svingte inn i gården til selgeren og det står firmabilen til en tanntekniker i oppkjørsla. Du finner vel få mennesker som er mer grundige og møysommelige enn tannteknikere eller hur? Mistanken ble videre bekrefta når vi kom inn i en omtrent strøken garasje, hvor en liten kolleksjon skinnende blanke sykler sto på linje og glisa mot oss. Her sto også grunnen til 110 mils racet vårt. En 2007 Specialized Stumpjumper. 😀 😀 En 7 år gammel sykkel kan potensielt være ei skikkelig rasert skranglebøtte, men denne var feilfri og tydelig blitt tatt vare på i mange år så her var det bare å bla opp. En gammel Ferrari er fortsatt en Ferrari ikke sant? 😉

Fin sykkel – Finere fyr
Vel hjemme etter en av de artigste bilturene på lenge fikk sykkelen endelig en innkjøringstur av sin nye forventningsfulle eier. Nå har jeg vært kjent for å snu meg mer etter sykler enn gutter på gata, og en Stumpjumper er virkelig en sweet sykkel, men i akkurat dette tilfellet kan jeg kanskje gjøre et unntak. 😛

#Afterpuke
Rigtignok ga første sykkeltur både melkesyre i beina, blodsmak i munnen og et gjensyn av dagens lunsj for McKjekkesen her som tydeligvis liker å pushe egne grenser så hardt at han blir småkvalm og grønnbleik, for deretter å sykle videre liiiike blid og positiv. 😛

Å pushe seg så hardt er en egenskap jeg beundrer skikkelig, og dette er han god på i så mange situasjoner. Fremgang skjer alltid utafor komfortsona. Det er lett å stagnere på trening hvis man glemmer å gi maks hver gang og jeg tror nok jeg kan være skyldig i å henge litt for lenge i komfortsona mi noenganger. Jeg vil virkelig gi jernet. Ingen vil være hu sminkefjolla på trening som aldri blir svett, men bare ser pen ut. (No offense, sminkefjoller. Sheep are people too)

Påske på hjul
Siden vi henta sykkelen i starten av påska har vi vært på flere kjempefine sykkelturer. Vi trenger begge å bli kjent med syklene våre og siden han er fersk på terrengsykling kan vi utforske marka i akkurat det tempoet vi føler for. (Jeg bare håper jeg har med GoPro neste gang han går på trynet)  😛

FLERE JENTER PÅ HJUL
Husk å bli med på facebook gruppa mi Sykkeljenter i Trondheim om du kunne tenkt deg å være med på noen av sykkelsamlingene jeg skal arrangere for jenter i sommer 😀

Tenker du på å kjøpe ny sykkel? Les videre:
For at du og skal kunne ha det like awesome på hjul som meg tenkte jeg å gi deg noen tips om hva du bør tenke på når du kjøper en sykkel brukt.

Å kjøpe en skikkelig bad ass sykkel er ikke billig, så for de aller fleste av oss er en brukt sykkel et godt alternativ. Kjøper du en brukt sykkel av god kvalitet har det ikke noe å si om den er noen år gammel, så lenge den har blitt godt vedlikeholdt og serva med jevne mellomrom. Jeg pleier stort sett heller å anbefale folk jeg kjenner å kjøpe en godt vedlikeholdt dyr bruktsykkel, enn en billig samlebåndsykkel som du får i ei tilbudsavis hver vår.

Bruktsykkelkjøp for dummies:

1. Price matters. Ta de budsjettet du hadde tenkt å bruke på en ny kjip ny sykkel fra tilbudsavisa til Obs og bruk det på en dødsrå brukt sykkel istedet. Sykler faller enormt mye i verdi etter bare en sesongs bruk.

2: Prut alltid! Alle som skal selge sykkel legger på en liten prute buffer.

3: Se an selgeren. Hvordan er sykkelen brukt og vedlikeholdt. Er den blitt vaska etter hver tur. Har den fått service på verkted. Er slitedeler som bremseklosser eller lager bytta. Hvis sykkelen er kjørt lite (typ feilkjøp fra eierens side) eller den har blitt tatt vare på av en tanntekniker er oddsen for et godt kjøp på din side.

4: Se over sykkelen før kjøp. Er det åpenbare feil som slark i kranken, kast i hjulet eller synlig rust og skitt tyder det på dårlig vedlikehold. Styr unna, eller halver pristilbudet.

5: Ikke kjøp en sykkel som er bedre eller dårligere enn det du trenger. Finn ut hva du skal bruke den til og hvor mye du kommer til å bruke den og invester deretter.

Og sist men ikke minst 😛

6: Choose your wheel size and be a dick about it
26″, 650b (27,5) og 29″ er hjulstørrelsene du må forholde deg til. Sett deg inn i forskjellene og velg en favoritt 😉

Har du kjøpt bruktsykkel noen gang? Hvordan gikk det?

Toppløs på toppen av Åre

Naking i seg sjøl er kanskje en litt falmende trend, men jeg klarte ikke å motstå denne.

Jeg er ikke helt usjenert så det krevde litt planlegging for å ikke skape kjedekollisjon i løypa, og det var muligens en paraglider som fikk mer utsikt enn han hadde håpa på den dagen, men… it had to be done 😉

Sykkelsko for dummies!

I dag fikk jeg pakken fra XXL med nye sykkelsko og pedaler fra Shimano.

Sykkelsko er visstnok et must for alle som skal bli «kretsmester på alt som er tungt og skal sykles langt» 😛 Og i tilegg til å være viktige for treninga frem mot Birken er de også skikkelig snasne! 😀

Vi trenger strengt tatt ikke å snakke om hvor lenge jeg bantes før jeg fant ut hvordan de skulle monteres og brukes.
Håper bare jeg slipper det her når jeg skal sykle til jobben i morra 😛

Hvem er hu berta på facebook som må sykle Birken da?

Hei! Det er meg det!

Og for dere som lurer på hva jeg snakker om: Se her

Av alle idiotiske ideer, og som et nytt kapittel i sagaen om «Gunn Helene – gjør ting hun ikke kan», skal jeg nå altså begi meg ut på 9,4 mil fra Rena til Lillehammer. Og takket være enorm støtte og interesse på facebook, med 11 641 likes per skrivende stund, kjenner jeg absolutt forventningspresset. Og det var akkurat det jeg var ute etter da jeg bestemte meg for å slenge med leppa i en facebookstatus 😉

Hvem er jeg da?

Godt spørsmål!
En god venn av meg sa en gang «Du virker så orntlig du Gunn, men egentlig er du bare en apekatt!» Jeg syns det var en utrolig treffende beskrivelse! For jeg har ALLTID vært en apekatt! Jeg har bare vært en apekatt i bur, i veldig mange år. Og du vet hva som skjer når du slipper burdyr ut villmarka?

DE DØR AV SULT!!

Jeg hadde heldigvis lagra til vintern og hadde litt å gå på, så jeg slanka meg i stedet. Faktisk så mye at man sikkert kunne laga en gjennomsnittlig tredjeklassing av det jeg kvitta meg med. 😛 Trening har aldri vært en naturlig del av livet mitt før i de siste to årene. Og i de to årene har det blitt en stor del av livet. Så stor at jeg ikke kan forestille meg livet uten. Det roer meg ned når jeg er stressa, gjør meg glad når jeg er lei, og gir meg energi når jeg er slapp og ikke minst en herlig følelse av å ha en sunn og sterk kropp. Kunne ønske jeg oppdaga det her for åresvis siden!
Kosthold har også vært viktig underveis, og etter 13 år med et vanskelig forhold til mat, har jeg endelig fått matgleda tilbake. Jippijeiiii! 😀

Alle som  har vært der jeg har vært, vet hvor amputerende det er for livskvaliteten, psyken og hverdagen og bære et lass for mye. Man begrenser seg selv..
Lærer seg å tenke «Det kan jeg ikke, det klarer jeg ikke, det tør jeg ikke»
I livet som apekatt tør man alt!
«Du skal ikke være redd for å gjøre det du drømmer om!» lovte jeg meg selv. GRIP LIVET!
De små babyskrittene fra feig til fantastisk handlet om mange små seire på veien til økt selvsikkerhet. Og de små seirene ga resultater:

Vinteren 2012 søkte jeg på 71 grader nord. Nok et vilt innfall, som bunna i at apekatten ville på eventyr. Ikke kunne jeg gå på ski, hverken nedover eller bortover, ikke hadde jeg no særlig fjellerfaring, jeg hadde sykla litt, men hvor relevant var egentlig småsyklinga på det gamle trampjernet fra Biltema mot mil etter mil med 30 kilo på ryggen? Jeg hadde trent mye og var i god form, men følte meg ikke klar i det hele tatt! Heldigvis var trangen til å se, føle, erfare og suge til seg alt av inntrykk og opplevelser, sterkere enn rasjonell tankegang. Og om det innebar å drite seg ut på nasjonal tv, så fikk det bare bli slik.
Jeg kom langt i prosessen og syns deltakerplassen var så nær at jeg kjente lukta av strikkhopp og gnagsår lang vei. Jeg trappa opp treninga, kjøpte meg vekter, ski og ny sykkel og gikk på med alt jeg hadde for å bli klar. På min første joggetur noensinne deltok jeg på et løp. Jeg kunne knapt gå på tre dager, men det var verdt det. 😀

Da jeg fikk avslaget i tolvte time var det litt av et antiklimaks. Hva gjør jeg nå liksom?
Det gikk opp for meg at jeg må fortsatt gjøre alt jeg ikke har gjørt før. Og et av de delmålene er å sykle Birken! Ingen vits å starte på bånn når man kan kaste seg rett utfor stupet med en gang! 😛
Så i et bråkjekt, selvsikkert øyeblikk fant jeg ut at NÅ! Nå må jeg idiotsikre planen så jeg IKKE kan feige ut. 😀

Så jeg posta den statusen på facebook. Og om det virka, visste jeg at det var ingen vei tilbake. For ingenting er for meg så motiverende som frykten for å feile foran et publikum, eller for å snu på det.. gleden av å lykkes foran et publikum 😉
Og virke gjorde det! 🙂
Hver «like» jeg mottar, er et poeng mer i motivasjon. Og for å dele tilbake tenker jeg å skrive litt om prosessen underveis. Og forhåpentligvis blir dokumentasjonen over «Gunn gjør ting hun ikke kan» en motivasjon for andre, som kanskje også er litt redde for å prøve, redde for å feile og redde for å ta tak i livet.

Hvis du vil vite mer om hvordan det går videre. Trening og kosthold mot Birken og generelt. Og hvilke andre eventyr jeg legger ut på underveis: følg med på bloggen, eller abonner på oppdateringene mine på Facebook

Hvis du vil være med å sykle birken, eller sponse eller trene på forhånd, uavhengig av fysisk form. Ta kontakt 🙂

Vi kan alle bli en apekatt 🙂