Påskeidyllen jeg alltid ønsket meg

Som et ekte bypåskebarn er jeg hverken oppvokst med hytteturer, fjellturer eller skiturer i påska, uten at det hadde noe som helst å si. Når jeg var barn var påskeferien en tid man brukte til å være ute å leke i snøen (ja vi hadde bysnø i den tida), spise deilig påskemat og ikke minst til å glede seg til man fikk påskeegget på påskeaften! 😀

Når jeg fikk barn selv ble påska preget av nye bypåsketradisjoner. Påskeeggjakt, påskefilm, påskespill og påskepølsegrilling i hagen. Fortsatt ingen hytte, men det var aldri et must for å kose seg maks i påska uansett. Litt misunnelig på hyttefolket var jeg nok, men ikke verre enn at det ble notert «en dag skal jeg også ha hytte» rett ved siden av «en dag skal jeg lære meg å stå på ski» i den mentale notatblokka. Og som forventa åpnet «prosjekt: lære meg å stå på ski» en hel verden av nye muligheter når det kom til utnyttelse av vinterhalvåret. De siste tre påskene har jeg med glede kunnet ta med ungene for å stå på slalom i påskeferien, men akkurat denne påska fikk jeg hyttefølelsen jeg har lengta etter også!

Mer på nett uten nett
Denne perla av et hyttetun fant jeg da jeg og kjærest bestemte oss for å feire sist nyttårsaften her. Endelig ei leiehytte som både ser og føles som ei ekte gammel familiehytte! Jeg er virkelig glad i kombinasjonen nytt og gammelt, så ei autentisk gammel laftehytte med innlagt strøm og vann, men UTEN WiFi er virkelig midt i blinken for meg!

Å være uten nett lar deg kjenne på hvilket tidssluk det er å alltid være påkobla. Hvor lett det er å ty til underholdning, fremfor å skape den selv. Hyttesjarmen gjør noe med oss alle. Turbojunior kunne sitte rolig i timesvis og pusle med lego, eller spille kortspill uten å ofre en tanke til hverken iPad eller mobil.
Jentungen hadde med kjæresten og var bare smil fra øre til øre. Og vi «voksne» bygga snømann sammen mens ungene gjorde andre ting. Jeg for min del kunne virkelig ønske verden hadde dårligere nettdekning.

FRA HYTTERO TIL ALPINACTION
Livet er som vi vet avhengig av litt balanse, så all denne hyttekosen, pluss omtrent 3 kilo godteri fikk utløp på Meråker Alpinsenter. 😀 Her lærte jeg kjærest å stå på ski for omtrent ett år siden, og det som ble én tur og omtrent 40 faceplants den gang, ble helt nye levels of awesomeness denne gang! Viser bare hvor viktig det er å ikke gi opp om alt ikke går faceplantfritt første gang 😉

Og kidsa var i slaget som alltid. Herlig følelse når man ser at alle koser seg.
Ikke alltid like lett å henge på turbo i løypa for å si det sånn, men jeg liker å tro at han gjør meg bedre siden jeg ikke har annet valg enn å følge etter 😀

Kort oppsummert: Påskeferien min var magisk! Og jeg er så utrolig takknemlig og happy for at den ble akkurat som jeg hadde ønska meg på notatblokka den gangen for mange år siden. ❤

Hva med deg? Hvordan feira du påske?

Utrolig dårlig gjort å ha et så bra liv!

Eller hva syns du?  Blir du brydd av at andre har det bedre enn deg?

«…alle ferier tar slutt. Og nå venter snart hverdagen. Da gjelder det å ta sine forholdsregler. For selv om du bobler over av formidlingstrang, er det ikke sikkert omgivelsene dine orker mer.» skriver journalist Bjørn Egil Halvorsen om det han selv kaller «den endeløse strømmen av idyllinfiserte påskefjell-rapporter» i sitt innlegg i Aftenposter meninger i går.

Realisme eller misunnelse?
Syns jeg har sett mange slike innlegg denne påska… Syns egentlig jeg har sett mange slike innlegg det siste året egentlig. Kronikker og artikler som oser Norsk jantelov på sitt beste og forteller oss at vi skal ikke tro vi er noe, og man må for all del ikke skryte av eller vise frem livets goder uten å fremstå som hoverende og oppmerksomhetssyk. Noen er til og med så bitre at de tror ikke disse lykkelige kodakøyeblikkene eksisterer, og drar det så langt som å kalle det en «kunstig fasade» og «en tilsynelatende perfekt fremstilling av livet»

Pass på så middagen ikke er for god, eller huset er for rent eller snøen er for hvit. Altså.. Tror folk virkelig at én god middag betyr at det ikke fins svidde pannekaker? Eller at én fantastisk solnedgang på stranda betyr at man aldri har opplevd sommerferien innklemt i en campingvogn mens det regner en hele uke i strekk? Om noen med stolthet viser frem den nye stua som de møysommelig har bladd igjennom 300 interiørblad for å oppnå, tror du de aldri har et øyeblikk hvor den samma stua er nedsylta i barneleker, hybelkaniner og sure mannestrømper? Eller er vi alle skyldige i å rydde litt før vi får besøk?

«Skriv gjerne noe surmaga oppgulp om at vaskemaskina røyk og at minstemann dreit over det nye gulvteppet også. Men la det for all del være greit å vise glede over at vi er så heldige i dette landet.»

Del og vær glad!
Jeg for min del er drittlei av at media skal fortelle meg hvem jeg skal være.
Heldigvis går ytringsfrihet begge veier, og jeg vil bruke min til å oppfordre om å la folk få være seg selv. Del det dere vil på godt og vondt. Vis oss gjerne den flotte solnedgangen på Maldivene og den nye Acapulco stolen du bestilte på Voga. Skriv gjerne noe surmaga oppgulp om at vaskemaskina røyk og at minstemann dreit over det nye gulvteppet også. Men la det for all del være greit å vise glede over at vi er så heldige i dette landet. La oss vise takknemlighet over at vi har fritid til å bruke på akkurat det vi liker best og de man elsker høyest. Lær deg å være glad på andres vegne, for misunnelse som egenskap er ikke et dugg bedre enn å være oppmerksomhetssyk. ALLE har hatt noe å slite med og ALLE (deg inkludert) fortjener magiske øyeblikk du føler er verdt å dele med omverdenen!

Uansett hvor du var eller hva du gjorde, håper jeg alle har gjort det beste ut av sin påske i år! Ble den ikke helt som planlagt? Husk at du har en ny sjanse neste år. Life is what you make it!

PS!: Vil du se hva jeg gjorde i påskeferien min, så kommer jeg til å skryte uhemma av den i neste innlegg 😉