Sauebæsj og Sjampanje i vakre Geiranger

Man hører jo Norge er vakkert. Nasjonalromantikeren i meg har sukka imponert over rosa solnedganger over Trondheimsfjorden opptil flere ganger, men på helgas besøk til Geirangerfjorden fikk den norske naturskjønnheta en helt ny dimensjon. Det er en helt spesiell følelse å kjøre flere mil som eneste bil på veien, gjennom øde og snøkledde fjelltopper og isbelagte vann, bare for å se Geirangerfjorden  åpenbare seg som en stor frodig grønn dal rundt neste sving.

Jeg og kjærest hadde tatt på oss eventyrbyksorna denne morgenen. Trossa flomvarsel og dro på impulstur til Geiranger. Planen var egentlig å være én dag i Geiranger og så kjøre videre til Fjørå som er en velkjent sykkeldestinasjon for stisyklister, men vi hadde det så fint i Geiranger at vi valgte å bli der begge dagene og heller komme tilbake til Fjørå senere på sommeren.

Ikke for de tissatrengte
Den første dagen la vi ut på fottur til Storseterfossen. Turen er enkel, men gir maks uttelling siden du kan gå UNDER den brusende fossen! Passelig WOW! 😀 Vi hadde planer om å rekke både utsiktspunktet på Løsta, Dalsnibba, Ørnesvingen OG Storseterfossen denne dagen, men vi ble så lenge ved utsiktspunktet oppe ved fossen at dagen forsvant og turen ble avslutta med en sen middag nede ved havna.

Fjørå ut, Løsta inn
Neste dag valgte vi å utsette Fjørå for å se mer av Geiranger. Vi spurte en lokalguide om hva han mente ville være bra turer for å sykle sti og han foreslo Storseterfossen som vi hadde vært på dagen før, og Løsta som vi hadde planer om å dra til i dag. Jeg kan si med en gang at Geiranger IKKE er en terrengsykkeldestinasjon. Stien opp til Løsta var håpløs med sykkel så vi endte opp med å bære syklene på ryggen hele veien opp og delvis ned igjen.
Men utsikta der oppe var helt fantastisk og ga noen fine fotomuligheter.

Rett i fletta
Unnskyld hvis noen fikk korka i hodet, men vel oppe på toppen satte vi oss på klippeutspringet der oppe og spretta ei flaske sjampis 😀 (som vi drakk fra snyltekopper i plast fra XXL) 😛 Herlig sommervær og spektakulær vy utover fjorden gjorde turen komplett, og siden det er tidlig i sesongen og lite turister fikk vi ha plassen mye for oss selv også. Ingen tvil om at det er lett å være nyforelska i Geiranger 😀

Fra sjampis til sauebæsj
Nedkjøringa fra Løsta gikk gjennom Westerås gård.  Det var interessant nok å sykle gjennom flokker av rautende sau, stangende geiter og svære olme lamaer, for en slik tallrik samling gårdsdyr etterlater seg ikke rent lite visittkort. 😛 Men selv om kontrasten fra å dele ei flaske Moet til å bruke bakhjulet som rukepropell var ganske stor hadde vi det ufattelig gøy med å hoppe rundt i dritten 😀

Mista lufta
Vi prøvde oss også på en ny tur opp til Storseterfossen med syklene da denne var litt mer egna for sykling, og hadde noen spennende steintrapper vi kunne bryne oss på, MEN nesten oppe på toppen fikk jeg trøbbel med bakdempern. Fandens oldemor hadde kommet borti luftventilen så den var helt tom for luft og ubrukelig, så vi måtte bare sykle forsiktig ned for å ikke ødelegge noe. 😦

Heldigvis veit kjærest hvordan man skal holde humøret oppe ^^
*Dat ass!* 😛

Konklusjon:
Geiranger=VAKKERT! Har du ikke vært der, så dra! Men pakk heller med deg gode joggesko og ei stor matpakke og legg ut på fottur. Mulighetene er mange og stigninga gjør at du kommer til å kjenne det godt i beina. Den vakre naturen og avslappa stemninga gjør det til en superfin plass for turglade par som vil komme seg litt bort fra byen. Det er ikke en spesielt god destinasjon med tanke på terrengsykling, men landeveissyklister og folk på rulleski så vi mange av for her er det lange svingete og asfalterte veier med 10% stigning helt opp til 1500 meters høyde. Gode muligheter for litt episk bakketråkk trening med andre ord.  😀

Helga ble avslutta på vei ut av den samme grønne dalen vi kom inn i, med solnedgangen som siste syn før vi vendte nesa hjemover. ^^

Har du vært i Geiranger?

Toppløs på toppen av Åre

Naking i seg sjøl er kanskje en litt falmende trend, men jeg klarte ikke å motstå denne.

Jeg er ikke helt usjenert så det krevde litt planlegging for å ikke skape kjedekollisjon i løypa, og det var muligens en paraglider som fikk mer utsikt enn han hadde håpa på den dagen, men… it had to be done 😉

Thanks for the ride!

Godt Nytt År!
Året som har gått har Ikke vært problemfritt, men motgang har gjort meg sterkere og medgang har gitt meg gnist.

Jeg er ett år og tusen skritt nærmere det livet og den personen jeg ønsker å være enn jeg noen gang har vært før.

Famile.
Forholdet til barna mine har blitt sterkere, nærmere og mer meningsfullt enn noensinne. Det tar tid å gjenfinne balanse etter en skilsmisse. Det tar tid å fri seg fra den dårlige samvittigheta av at man bare er der halve tida. Ikke dvele for mye ved det man går glipp av, men heller gjøre det beste ut av hvert eneste minutt man tilbringer sammen. Make it count! Vi har funnet balansen vår, så jeg kan være 200% mamma, 50% av tida. Livet e meningsløst uten dåkker, småsmurfan mine ❤

Her fra den fantastiske julefeiringa hjemme hos mamma. Den ukrona dronninga over kunsten å lage god julestemning.

Venner:
Nye og gamle. Uearstattelige og uvurderlige for meg. Dere stiller opp, gir meg styrke, glede, inspirasjon og motivasjon på så mange ulike måter, og tilsammen gjør det meg hel.
Rastløs og vinglete som jeg er, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere. Hver og en har en plass i hjertet mitt
.
Enten det er dype refleksjoner over singellivet og betydninga av en god kopp kaffe, et gjensidig ønske om å gå ut på byen i joggedress og lue, sykkeleksentrisme og turglede eller bananølsmaking og cagefighting. I love you all! ❤

Støtte:
Bloggen og tilbakemelding fra leserne har gitt meg utrolig mye. Å vite at det man skriver faktisk har inspirert noen til å ta tilbake styringa over sitt eget liv og gå ut på egne eventyr, fryktløs og med de drømmene og forutsetningene man har.. gjør meg målløs og takknemlig! 😀

Håper hver og en av dere, både smugleserne, famile og venner og dere som sender meg mail med gripende historier fra livet fortsetter å leve livet fra førersetet, bekjemp frykta og finn gløden som driver dere fremover.

Opplevelser:
2012 er året hvor jeg har hatt flere førstegangsopplevelser enn noen gang før:
Jeg har blant annet gått på ski for første gang på 15 år,  reist til 3 nye land, endra livsstil, blitt treningsidiot, vært med på hele auditionrunden til 71 grader nord, sprunget to løp, starta et facebookfenomen, sykla birken, besteget Galdhøpiggen, klatra munkstigen, forelska meg i downhillsykling, gått på isen, slått nye rekorder på jobb, fordobla persen i benkpress, stått toppløs på to fjelltopper, ridd på en kamel, vært på kjendisparty, rafta på fjorden, kræsja i et tre, prøvd slalom, fått mange nye venner, blitt quota i et magasin, blitt glad i meg sjøl og ikke minst høy på livet! Rart jeg er lycklig!?  😀

Konklusjon?:
Gjør 2013 til det året du lever det livet du ønsker å leve, blir den personen du vil være. Det er aldri for sent å begynne.

Stay tuned for 2013! 😀 Husk å følge bloggen på Facebook

Toppløs på Toppen av Fosen?

I helga fant jeg, til tross for et lite arsenal av nye blåmerker, en kur mot blåmandager. 😀
Selv om jeg satt i kontorstolen mandag morgen med en kropp som føltes langt over gjennomsnittlig velbrukt og sliten, luktet det søt balsam av sjela og smilet satt (og sitter fortsatt) godt klistra fra øre til øre. 😀
I tilegg til å ha sosialisert med flere av favorittmenneskene mine, var jeg både på klatretur OG på sesongens siste downhillsykling! Jeiii! (kommer i neste innlegg) 😀

I forrige innlegg nevnte jeg sønnen min, og den mestringsfølelsen han fikk av å prøve nye ting på sykkeltur.
Mestringsfølelse tror jeg er noe av det aller beste du kan tilby barna dine i oppveksten.
Som unger prøver de fleste nye ting hele tida, som utvikler oss til å bli trygge på oss sjøl, men som voksen slutter vi gjerne til fordel for det vante og etablerte. Mange blir tiltagende mer og mer usikker på alt som er ukjent, og jo lengre du ruger i komfortbobla uten å utfordre deg sjøl eller tilegne deg nye erfaringer, jo mindre selvsikker tror jeg man blir.

Sjølsikkerhet er vel kanskje noe av det du savner mest om du ikke har der…  Min har tidligere vært helt på bunn den også, og det er ikke en plass man vil være lenger enn nødvendig. Back in the day når livet mitt var «litt» mer A4 enn det er i dag lengta jeg meg ofte syk etter kunskap og erfaringer jeg ikke hadde. Etter åresvis med planer og oppnåelser kun realisert i mitt eget hode kan trygt si jeg har svart belte i dagdrømming og en lang liste med ting jeg bare må gjøre før jeg går i grava. 😉

Denne helga slo jeg et slag for selvtillitten med et todagers mestringsmaraton. Lørdag la vi ut på noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjort, nemlig klatring 🙂

Via Ferrata – MUNKSTIGEN
I et tidligere innlegg om å «Gå feil med Magnus» nevnte jeg at vi skulle på tur på Munkstigen på Fosen, men måtte avbryte pga regnvær fordi det blir for glatt til å gjennomføre.
Ingrid, Janne og jeg hadde flaks sist helg og la ut på turen i det nydeligste været på lenge, akkurat ved sesongslutt. Strålende sol og god stemning.

Munkstigen er Nordens lengste klatresti og består av en stålwire festet oppover fjellveggen så man klatrer oppover ved å sikre seg i wiren med belte og karabinkroker. Vi ble også utstyrt med hjelm på hodet og kjøpte med oss geniale klatrehansker til bare 50 kroner stykket. Disse er et absolutt must for å unngå blemmer i hendene. Leie av utstyr og info om turen får man hos Hindrum fjordsenter og det koster 250,-

Toppen man klatrer til er 519 moh, og turen var mer utfordrende enn jeg hadde trodd, men også artigere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde ikke det kom til å være så mye reell klatring og dingling i fjellveggen som det var.. Det var slitsomt og litt skrekkslagent å henge der og dingle uten en særlig logisk rute hverken fremover eller bakover. Meeen siden den eneste veien er opp, måtte man bare pushe sine egne grenser og gå videre, selv om det var skummelt 😉

Vel oppe på toppen i rein lykkerus over den fantastiske dagen og glede over den flotte naturen vi har rundt oss er det selvfølgelig ikke noe annet å gjøre enn å vise frem det man har av nypussa, blank messing til omverdenen ;D Hellooo wooorld!

Konklusjon:
Denne turen krever kanskje at du har bittelitt kontroll på høydeskrekken. Litt går bra for man er mest fokusert på hva man holder på med. Du må også ha litt styrke i armer og hender for å komme deg frem. Men det viktigste er nok at du må ikke være redd for å utfordre deg sjøl litt.
Husk regelen: Mestringsfølelse = Selvsikkerhet

Dette er en tur du sent glemmer og en fantastisk fin intro-opplevelse til klatreverden. Anbefales på det sterkeste!
Selv om jeg (som vanlig) ble litt blå 😛

Stor Apekattklem fra Kløna 😀

Toppløs på toppen av Norge

Kom du hit fra bloggen på iForm, finner du utstyrsliste lengre nede i innlegget 🙂

For et par mnd siden sa ei venninne av meg, at hun hadde så lyst til å dra på fjelltur..
Jeg hadde aldri vært på skikkelig fjelltopptur før, og siden jeg liker å legge lista høyt på førstegangsopplevelser
(Ref: Tordenskioldløpet på min første joggetur og Birken på mitt første sykkelritt) foreslo jeg Galdhøpiggen!
Norges og Nord-Europas høyeste fjell.

Vi lufta ideen på Facebook og vips var vi 8 jenter klare for tur! 😀

Det var noe tvil og usikkerhet rundt hvor tungt det kom til å bli
og enkelte var usikre på om de var i form til turen.
Formmessig var vi vel alt fra topptrent, til normal god form.
Så form = ingen hindring!

Vi bodde på Storhaugen gård, som ligger ved Juvasshytta. Kjempekoslig plass, med fin beliggenhet, fine hytter og trivelige folk.
Fra Juvasshytta går det turer over breen til Galdhøpiggen flere ganger om dagen, men denne turen er regna som den enkleste å gå, og siden vi var klare for en skikkelig fjelltur, lot vi formaningen «Vi er da unge spreke jenter på tur», lede oss til å gå fra Spiterstulen i stedet. 😀

Jenter på tur til Galdhøpiggen, Storhaugen gård

Vi hadde flaks og turen starta med godvær og godt mot opp det første stykket fra Spiterstulen
Dette er, som du ser på bildet under et utgangspunkt for mange flotte turer i Jotunheimen!

Jenter på tur til Galdhøpiggen

Veien opp måtte både traskes, rusjes, krypes og klatres da det var mye snø og mye stein,
men ikke verre enn at man bruker det tempoet man trenger for å komme seg på toppen.

Selv om vi hadde små tilfeller av både sult, høydeskrekk, utmattelse og irritasjon underveis,
var gleden over frisk luft, vakker norsk natur
og det å få brukt kroppen sin tydelig i det oppkvikkende, gode humøret til alle sammen.

Jenter på tur til Galdhøpiggen

Vi hadde to små rastepauser underveis.
Heldigvis finner man både snille folk og kjekke karer på fjellet som gledelig bidrar til å få tatt bilder.
I dette tilfellet var deler av gruppa (som er 80% single jenter i sin beste alder)
over gjennomsnittlig fornøyd med fotografen! 😛

Endelig etter 5 timer nådde vi toppen! Jeiii!
Totalt brukte vi 9 timer på turen tur-retur.
Vi hadde gråvær og null utsikt desverre, men like lykkelige stod vi, på toppen av Norge,
og spretta ei flaske Cava!

På hytta spiste vi matpakka vår og snakka litt med turfolket før vi la avgårde på hjemturen.
Fra venstre: Eve, Asta, Unni, Secilie, Janne, Silje og Meg, Apekatta. Kirsti tar bilde 🙂

På toppen av Galdhøpiggen

Noe av det artigste med å bestige Galdhøpiggen er at du kan AKE NED! 😀
Vi hadde med svartsekker og satte oss på rumpa og heiv utfor. Wiiiiii!

Sist men ikke minst:
Hva er vel bedre enn å bestige Norges og Nord Europas høyeste fjell,
på sin livs første fjelltopptur, med en gjeng fantastiske damer?

Å være toppløs på toppen vel! 😀

Dagens moral?

Lev livet, grip dagen,

lukt på rosene,

hils på kyrne

og nyt utsikta (selv om den ikke er der) 😛

Konklusjon:
En fantastisk tur, ingen bør være redd for å legge ut på.

Det kan være litt tungt å klatre over store stein og opp lange bakker med snø,
men bruk den tida du trenger, og ikke minst hold humøret og motivasjonen oppe, så kommer du frem! 🙂
Vær forberedt på at beina blir slitne, men fokuser på HVORFOR du gjør det!
Måloppnåelse, utfordring, opplevelse og gode historier å fortelle rundt leirbålet! 🙂

Takk for en herlig tur jenter! ❤

Når du aldri har vært på skikkelig fjelltur før må man selvfølgelig gå til innkjøp av en del utstyr. Og siden bloggen min går mye ut på å ufarligjøre en aktiv livsstil for de som er litt usikre og ukomfortable på hvordan man går frem, kommer det litt info om det praktiske under her 🙂

Hvis du, som meg, har ei lita fjellgeit i bukselomma, et ønske, men ikke nok kunskap til å komme deg på fjellet og lurer på hva du trenger,
skal du få grunninnføring i fjelltrivselslista mi her.
(hvis ikke, stopp å les NÅ!) :
Fjellsko fra Norheim til 899,- Kjempegode og stødige på foten. Litt glatte på snøen men satt kjempegodt, og holdt ankelen stabil. Husk å impregnere!
Skalljakke (holder regn og vind ute)
Fjellbukse fra Lundhags 599,- på XXL
ullundertøy 249,- (holder deg varm og tørr)
alpinsokker fra Bavac 149,-  Skikkelig gode og varme 🙂
Microfleecegenser fra Stormberg 99,-
Sovepose fra Ajungilak 600,- (på salg fra 1800,-)
Fjellsolkrem og lypsyl med faktor 30,
solbriller/ sportsbriller (149,- på XXL) Du må ha på briller hele turen, siden UV strålene er sterke på høyfjellet
Fjellsport sekk 399,- (på salg fra 899,-) Viktig å ha en som sitter godt på ryggen og med praktiske romløsninger.
Fleecehansker fra Bula 79,-
Lue
Lommelerke fra Bunnpris! 😉

Som dagstursekk hadde jeg med meg sykkelsekken jeg fikk i vervepremie fra 3T. En kjempepraktisk camelback med plass til 3 liter vann.
I sekken bør du også ha tørre sokker, et klesskift, plastposer til beina hvis de blir våte og litt sjokolade og nøtter 

Siden jeg ikke spiser gjærbakst, hadde jeg med banan, proteinbars fra Proteinfabrikken og Tech Nutrition , skyr sitron (nam), rugsprø og kyllingskinke som niste, men jeg var stort sett mer tørst enn sulten og angret på at jeg ikke tok med meg energidrikk. «XL1 og rætt i koppen, vi lik´itj å bli narra!»
Husk at denne lista er for en dagstur på fjellet på sommerstid, og at alt av utstyr må tilpasses etter forholdene.