Selvrealisering for Apekatter – 2014

Jeg har akkurat feira tidenes nyttårsaften på Oppdal. 6 venner på tur, starta dagen med felles storfrokost på Oppdal gjestetun, fortsatte med en upåklagelig tur i alpinbakken, hvor jeg fikk bekrefta at fjorårets nyttårsforsett om å lære meg å stå på slalom, utrolig nok  gikk som planlagt, og for første gang i livet kan jeg si at jeg faktisk storkoser meg på ski. Wihii! 😀

På kvelden spiste vi 5 retters nyttårs soupé på Skifer hotel Oppdal, og dette var en matopplevelse som var så bra at jeg faktisk tar meg bryet å nevne det. Det var så godt at vi klarte nesten ikke snakke om annet enn hvor godt det var! Bør prøves! Det er munntastisk!

Men når jeg sier nesten, mener jeg nesten.. Et at temaene som kom opp rundt bordet på denne ganske varierte gjengen var temaet selvrealisering. Noe vi var ganske uenig om betydninga av. Så jeg måtte undersøke betydninga litt nærmere.

Selvrealisering er jo ekstremt relevant ved årsskiftet. Ei tid hvor vi reflekterer mye rundt hva vi har gjort, hvem vi har vært, hva vi vil bli, og hva vi må gjøre for å bli det. Altså hvordan skal man realisere seg sjøl i det nye året.
I følge Maslows behovspyramide, som er en anerkjent teori rundt mennesklig behov og atferd, betyr selvrealisering at man ønsker å utnytte sitt eget talent og oppnå sine egne mål og drømmer.
Å realisere seg selv er et av de siste behovene vi har som menneske. Først må vi oppfylle det grunnleggende som fysiologiske, sikkerhetsmessige og sosiale behov. Vi må ha mat, tak over hodet, trygghet, familie/vennskap og til og med anerkjennelse og kjærlighet, før vi bryr oss om selvrealisering.
Når alt det grunnleggende er oppnådd kan vi begynne å se på oss selv. Hva trenger vi nå som vi har ALT. Hva mer må vi ha for å bli den beste, mest lykkelige og komplette versjonen av oss selv?

First world problems
Selvrealisering er altså hovedsaklig et I-landsfenomen og luksusproblem av øverste klasse.

Når man så er på selvrealiseringstokt, deler man det gjerne opp i to dimensjoner. Materielle og ikke-materielle behov.
Og det var her diskusjonen ble delt og vi var uenige. Er selvrealisering materialistisk eller idealistisk?
Det viste seg at begge parter hadde like rett, men bare hadde ulike personlige syn på saken. Noe som fikk meg til å tenke på et sitat fra en av mine favoritt forfattere Anaïs Nin:  «We don’t see things as they are, we see them as we are»

Alt vi mener syns og tror, er jo i likhet med alt vi håper, drømmer og lengter etter, kun et resultat av hva vi har erfart og opplevd.
Alle mine forsøk på selvrealisering har alltid hatt et underliggende mål om selvutvikling, derfor var selvrealisering, for meg, et idealistisk begrep om hva man må gjøre for å berike livet slik at man selv blir bedre.
Men når man tenker over det er det mange som også realiserer seg selv gjennom materialistiske goder. Stort hus, dyr bil, ny iphone, gigantisk skokolleksjon, overprisa HiFi system. Men målet er kanskje det samme? For å oppnå status? Sosial egenverd? En følelse av oppnåelse?
En plass i nuet der vi er mer fornøyd med den vi er enn hva vi var før?
Er den ene mer riktig enn den andre moralsk sett? Hva med globalt? Etisk? Miljømessig?

Vi er der vel alle i mer eller mindre grad, men fundamentalt ønsker jeg å realisere meg gjennom hva jeg gjør, hva jeg oppnår og verdien av de opplevelsene jeg tilegner meg fremfor hvor mye jeg har og hvor mye jeg kan kjøpe.

Som grunnlegger og forkjemper av apekattfilosofien, vil jeg gjerne benytte sjansen til å presentere mine 5 atferdsregler for personlig selvrealisering.

1: Kjøp kun ting du vet vil berike livet ditt.
Jakka kosta 5000,- men den vil gjøre alle 84 fjellturene dine de neste 3 årene til en bedre opplevelse? Verdt det!
Jakka kosta 500,- og vil for alltid henge bakerst i skapet fordi du veit ikke helt hva du skal bruke den til? Drit i det.

2: Verdsett mennesker fremfor ting.
Den gode samtalen over pølse på termos og bålkaffe en småkald skogtur i april med et menneske du setter pris på, vil gi deg mer enn det skoparet noen gang vil. La deg berikes av andre og ikke vær redd for å by på deg selv.  Kjærlighet kan deles på flere.

3: Sett pris på det du har og det du oppnår. Uansett nivå.
Sett livet ditt i perspektiv. Har du det virkelig så ille som du tror, eller kunne det vært verre? Vi lever jo i verdens beste land.

4: Etterstreb å bli et bedre menneske.
Vær egoist for å ha det bra, men bruk den godfølelsen til å glede andre også.

5: Definer hva lykke er for deg.
Hvordan ser det ut. Hvordan føles det. Hvordan får du det? Go get it!

6: Det går fortar hvis du begynne!
Less talk, more action.

Godt nytt år alle! Fortell meg hva DU drømmer om?

Du må ikke stille i bikinifitness for å trene deg sterk

Misforstå meg rett
Altså.. du KAN såklart om det er toppen av lykke for deg, og flott er det, men du MÅ ikke satse på fitness for å trene styrke.
Når fitnessfokuset starta for noen år sida syns jeg det var supert. Og det er fortsatt det på så mange måter. Alt som gjør at folk reiser seg opp av sofaen og ut i verden for å GJØRE er positivt, for det har så mange fantastiske «bi-effekter». Start doing!

Men det jeg derimot er litt skeptisk til, er om det store fokuset på konkurransekropper for det første skremmer folk flest fra å trene styrke fordi det er forbeholdt de som skal vise muskeldefinisjon på en scene.  Jeg syns fitnessutøvere ser fantastiske ut og det står stor respekt av den dedikasjonen de legger inn i oppgava foran seg. Men jeg er bekymra for at kroppsidealet har vinkla seg bort fra sterk, frisk og funksjonell og over på lavest mulig fettprosent og nullkarbokost. Hva slags innvirkning har det på unge jenter i dag, og er det det sunneste kroppsidealet vi vil oppnå, når det fins andre veier å gå?

Nå har ikke jeg fasiten på hva som er riktig, hverken trenings eller kostholdsmessig så der får hver enkelt gjøre som de liker best, som jeg også gjør. MEN siden jeg har vært på begge sider av problemstillinga har jeg ihvertfall et ønske om at treningsmarkedet, de kommersielle kreftene og folk flest trapper ned megafokuset på estetikk og i tilegg fokuser på hva slags potensiale og ikke minst hvor mye glede hver enkelt kan oppnå fysisk og mentalt med treninga si..  Altså ikke bare «pain is gain» men happy is what happy does 😉

All i want for my birthday is a…
Jeg blir like imponert over gjennomtrente Ironman triatleter som jeg blir av sterkt overvektige mennesker som sliter seg ut på en rask gåtur rundt nabolaget, for i mitt hode er de alle på vei til noe stort! Og alle fortjener cred for innsats og ståpåvilje.
Tren for at det gjør deg glad, for at du utvikler deg, for at du får mestringsfølelse av det. Finn din egen greie, som er ditt. Noe du gleder deg til å gjennomføre hver dag. Du har sikkert hørt uttrykket «Finn en jobb du elsker, og du vil ikke jobbe en dag i ditt liv»?
Det samme gjelder for trening. Man må kooose seg med det.

Sånn som Frosken Monica og Apekatten Gunn Helene her under 😛
Finn din greie, do your thang.. ikke tenk på hva andre gjør 🙂

Confidence is KING
Jeg har jo vært der sjøl. Det punktet hvor man nærmest føler seg for utrent til å gå på treningssenteret. Man tenker «først må jeg slanke meg, og så skal jeg trene» eller så er man knallflink og går på trening, men tør ikke ta i fordi andre kan se hvor dårlig form man er 😛
Har dere følt det samme?

Jeg svinger meg fra tre til tre
Men om noen spør meg i dag om hva jeg trener ville jeg mest sansynlig svart at jeg sykler, for det er jo der lidenskapen min ligger.
Men jeg trener styrke og cardio 4-6 dager i uka for det. Jeg løper på mølla, spinner intervaller og flytter jern.
Styrketreninga mi har redda skuldra mi når jeg kræsja på sykkeln i sommer, den har trent opp ryggprolapsen jeg fikk for ei lita stund sida og den holder ryggen min myk der den står i fare for å stivne. Den gir definisjon og hverdagsfunksjonalitet. Treninga gir meg tid til å tenke og å holde fokus. Jeg legger igjen sinne, aggresjon, frustrasjon, nedstemthet og sorg på trening.
Og derfor er jeg stort sett glad, og ikke minst alltid snill mot andre 🙂 Trening er gull for fred på jord, med andre ord! 😛

Her er en liten dustete fotoshoot fra dagens trening på 3T med Monica.

Hva trener du? Og hva syns du man skal fokusere på?

Thanks for the ride!

Godt Nytt År!
Året som har gått har Ikke vært problemfritt, men motgang har gjort meg sterkere og medgang har gitt meg gnist.

Jeg er ett år og tusen skritt nærmere det livet og den personen jeg ønsker å være enn jeg noen gang har vært før.

Famile.
Forholdet til barna mine har blitt sterkere, nærmere og mer meningsfullt enn noensinne. Det tar tid å gjenfinne balanse etter en skilsmisse. Det tar tid å fri seg fra den dårlige samvittigheta av at man bare er der halve tida. Ikke dvele for mye ved det man går glipp av, men heller gjøre det beste ut av hvert eneste minutt man tilbringer sammen. Make it count! Vi har funnet balansen vår, så jeg kan være 200% mamma, 50% av tida. Livet e meningsløst uten dåkker, småsmurfan mine ❤

Her fra den fantastiske julefeiringa hjemme hos mamma. Den ukrona dronninga over kunsten å lage god julestemning.

Venner:
Nye og gamle. Uearstattelige og uvurderlige for meg. Dere stiller opp, gir meg styrke, glede, inspirasjon og motivasjon på så mange ulike måter, og tilsammen gjør det meg hel.
Rastløs og vinglete som jeg er, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere. Hver og en har en plass i hjertet mitt
.
Enten det er dype refleksjoner over singellivet og betydninga av en god kopp kaffe, et gjensidig ønske om å gå ut på byen i joggedress og lue, sykkeleksentrisme og turglede eller bananølsmaking og cagefighting. I love you all! ❤

Støtte:
Bloggen og tilbakemelding fra leserne har gitt meg utrolig mye. Å vite at det man skriver faktisk har inspirert noen til å ta tilbake styringa over sitt eget liv og gå ut på egne eventyr, fryktløs og med de drømmene og forutsetningene man har.. gjør meg målløs og takknemlig! 😀

Håper hver og en av dere, både smugleserne, famile og venner og dere som sender meg mail med gripende historier fra livet fortsetter å leve livet fra førersetet, bekjemp frykta og finn gløden som driver dere fremover.

Opplevelser:
2012 er året hvor jeg har hatt flere førstegangsopplevelser enn noen gang før:
Jeg har blant annet gått på ski for første gang på 15 år,  reist til 3 nye land, endra livsstil, blitt treningsidiot, vært med på hele auditionrunden til 71 grader nord, sprunget to løp, starta et facebookfenomen, sykla birken, besteget Galdhøpiggen, klatra munkstigen, forelska meg i downhillsykling, gått på isen, slått nye rekorder på jobb, fordobla persen i benkpress, stått toppløs på to fjelltopper, ridd på en kamel, vært på kjendisparty, rafta på fjorden, kræsja i et tre, prøvd slalom, fått mange nye venner, blitt quota i et magasin, blitt glad i meg sjøl og ikke minst høy på livet! Rart jeg er lycklig!?  😀

Konklusjon?:
Gjør 2013 til det året du lever det livet du ønsker å leve, blir den personen du vil være. Det er aldri for sent å begynne.

Stay tuned for 2013! 😀 Husk å følge bloggen på Facebook

8 dager igjen til Birken!

Birken ja…»lykke til»…
Jeg hører så mye rart for tida..
Det er lett å sile karaktertyper når man snakker om Birken. Noen tilbyr full støtte med en gang og du sitter igjen, sikker som banken på at dette klarer du lett:
«Birken blir vel ikke no problem for deg som har sykla så mye, sykkelen der blir kjempebra å ha med, ikke stress»

Mens andre er kanskje av det litt mer negative slaget:
» Jaja, frøken, jeg håper du vet hva du begir deg ut på? Forbered deg på gjørme opp til knærne, og å møte veggen minst 5 ganger før du gir opp. Heldigvis kjører det biler langs løypa som kan plukke deg opp!» 
Takk for den…
Måtte ditt skritt bli infisert med loppene av tusen kameler og dine armer være for korte til å klø!! 😛

Ei uke igjen og jeg beynner selvfølgelig å kjenne at spenninga bygger seg opp. Jeg er dårlig på å holde på ting så jeg bruker sikkert enhver anledning til å verbalisere at BIRKEN ER NESTE HELG!

– «Skal du ha en pose?»
– Nei, men jeg skal sykle Birken neste helg og da må jeg ha skotrekk!»

-«Vil du ha på ketchup?»
– Nei, men jeg skal sykle Birken neste helg og da skal jeg spise havregryn!»

-«Har du trukket kølapp?»
– «Nei, men jeg skal sykle Birken neste helg og jeg starter i pulje 24!»

Nå må den trilleturen over fjellet bli over snart før jeg driver omgivelsene til vanvidd!

«At the carwash»
Dagens Birkenforberedelse var full sykkelvask!
Jeg er jo en sucker for å kjøpe pakker så jeg fant en sånn sykkelvaskepakke
(med bøtte og det hele!!!!) på XXL.
Her var det avfettings-spray, teflonspray og kjedeolje for ekstremforhold, svamp, klut og børste!
Den snille sykkelverkstedmannen på XXL ga meg gratis girjustering og sykkelsjekk og en fin liten innføring i grunnleggende sykkelvedlikehold.
Så jeg bretta opp ermene og fikk meg meg min lille hjelper og storsjarmør, Benjamin på moroa. Sykkelen er herved klar for min aller siste langtur før Birken, i morgen!

En annen gladnyhet i dag er at etter tips fra ei venninne fant jeg at en liten quote fra bloggen har kommet på trykk i denne månedens utgave av iForm! Wihiii! 😀

Hva syns du om livsstilsmagasiner? Leser du de? 

Husk å følge bloggen fra Facebook for oppdateringer om stort og smått fra Livet Som Apekatt 🙂

Hvordan bli en Apekatt – Leksjon 1

Når jeg møter folk som liker å trene spør jeg de ofte om de alltid har vært slik, eller om det ble slik etterhvert. Samma hva du svarer har erfaringa di en enorm verdi. Er du oppvokst med trening og aktivitet som livsstil vet du alt om hvordan man opprettholder en god rutine og hvordan man TENKER for å gjennomføre noe som for mange er en høy terskel å passere. Har du endret deg underveis, vet du hva som skal til for å endre et gammelt tankemønster om til personlig suksess! Og akkuret DET er noe jeg funderer mye på…. Walk with me…

Hva er egentlig forskjellen på de som villig springer ut døra klokka 6 om morgenen for en 2-mils løpetur i duskregn, mens andre helst vil sove lenge, og komme seg fortest mulig hjem til sofaen etter jobb? Tror du at man er programmert til å være enten eller? Tror du man kan gjøre den vanen om til noe annet?

Forskning viser at det tar 3 uker å utvikle en ny vane.
Men de 3 korte ukene er også 504 lange timer hvor man har nødt til å utfordre de gamle vanene for å skape en ny en.
30 240 minutter hvor du når som helst kan bli sabotert av det gamle mønsteret ditt.
Hvor begynner man? Og hvordan lykkes man?

Folk inspireres av ulike ting. Sett deg et mål, fjern mulige årsaker til å feile, og søk ting som inspirerer deg til å fortsette! Dette handler ikke bare om trening eller kosthold. Kanskje utfordringa di er å snakke i forsamlinger, bli kvitt en fobi, slutte å røyke, bli mindre sjenert eller å lære deg å se folk i øya når dere snakker sammen. Alt dette handler om bevissthet.
Vit hva du vil endre, og JOBB med det..

Hver gang du tar en bevisst avgjørelse om å handle eller reagere på en ny måte, er du allerede i gang med å bryte mønsteret.
Hver gang du seirer over de gamle vanene dine, øker mestringsfølelsen og selvtilitten. Små babyskritt som bygger deg opp til å takle større og større utfordringer.

Begynn smått og jobb dere oppover, små apekatter, og en dag blir dere selveste sjefsgorillaen i Monkeytown! 😛

For et par år tilbake kunne jeg ikke finne på å jogge meg en tur i nabolaget for jeg hadde en idé om at jeg sprang skikkelig rart og at folk kjørte forbi og pekelo av meg. WTF? Man skal ikke tenke sånn! Mitt liv, min reise og mine opplevelser er nettopp MINE, og jeg må oppsøke de uten frykt for hva andre syns.

Så leksjon 1 i hvordan leve livet som  en Apekatt er følgende:

Tenk på en ting du syns hadde vært kult å gjort, men som du er redd for at du ikke klarer, ikke tør eller føler deg for inkompetent til å gjennomføre.
Hva som helst!
Forbered det mentalt på at nå skal du UT av komfortsona, GJENNOMFØR planen, og klapp deg sjøl på skuldra etterpå…La meg få vite hvordan det gikk 🙂

For eksempel: Jeg hater å løpe. Jeg løper aldri på mølla, jeg jogger aldri. Med mindre jeg har fanden i hælene, ser jeg liten grunn til å forflytte beina raskere enn «målbevisst gangtempo»
Beina mine er tunge og jeg har slitt med muskelbetennelser i mange år, så det gjør vondt å springe.
Men på min første joggetur noensinne sprang jeg Tordenskioldløpet med den fantastiske dattra mi, som også er en liten Apekatt 🙂

 

 

 

På min andre joggetur sprang jeg 6 km i motvind på ei strand på Sardinia

Og i går, på min tredje joggetur noensinne, gjennomførte jeg en etappe i St Olavsloppet med Team 3T. Etappen min var på 5,7 km. Kort for noen som er vant til å springe. Langt for meg som knapt løper etter bussen! Og det var vondt, men verdt det!
Jørgen, som dere ser sammen med meg på bildet, er en super instruktør på 3T.  På turen snakka vi litt om det å gjøre noe for å delta, kontra det å gjøre noe for å gjennomføre det bra.
Hele Apekatt-filosofien baseres på å gjøre noe, rett og slett fordi du har lyst til å ha det på lista over opplevelser og oppnåelser.

Hva er vitsen med å legge ut på noe jeg ikke har forutsetning for å gjøre bra? Jeg lærer at jeg klarer å gjennomføre hva f*n jeg vil, på ren idioti og viljestyrke!
Så får heller talentet komme senere! 😉

 

Dagens moral? DU KAN HVIS DU VIL!

🙂