Du må ikke stille i bikinifitness for å trene deg sterk

Misforstå meg rett
Altså.. du KAN såklart om det er toppen av lykke for deg, og flott er det, men du MÅ ikke satse på fitness for å trene styrke.
Når fitnessfokuset starta for noen år sida syns jeg det var supert. Og det er fortsatt det på så mange måter. Alt som gjør at folk reiser seg opp av sofaen og ut i verden for å GJØRE er positivt, for det har så mange fantastiske «bi-effekter». Start doing!

Men det jeg derimot er litt skeptisk til, er om det store fokuset på konkurransekropper for det første skremmer folk flest fra å trene styrke fordi det er forbeholdt de som skal vise muskeldefinisjon på en scene.  Jeg syns fitnessutøvere ser fantastiske ut og det står stor respekt av den dedikasjonen de legger inn i oppgava foran seg. Men jeg er bekymra for at kroppsidealet har vinkla seg bort fra sterk, frisk og funksjonell og over på lavest mulig fettprosent og nullkarbokost. Hva slags innvirkning har det på unge jenter i dag, og er det det sunneste kroppsidealet vi vil oppnå, når det fins andre veier å gå?

Nå har ikke jeg fasiten på hva som er riktig, hverken trenings eller kostholdsmessig så der får hver enkelt gjøre som de liker best, som jeg også gjør. MEN siden jeg har vært på begge sider av problemstillinga har jeg ihvertfall et ønske om at treningsmarkedet, de kommersielle kreftene og folk flest trapper ned megafokuset på estetikk og i tilegg fokuser på hva slags potensiale og ikke minst hvor mye glede hver enkelt kan oppnå fysisk og mentalt med treninga si..  Altså ikke bare «pain is gain» men happy is what happy does 😉

All i want for my birthday is a…
Jeg blir like imponert over gjennomtrente Ironman triatleter som jeg blir av sterkt overvektige mennesker som sliter seg ut på en rask gåtur rundt nabolaget, for i mitt hode er de alle på vei til noe stort! Og alle fortjener cred for innsats og ståpåvilje.
Tren for at det gjør deg glad, for at du utvikler deg, for at du får mestringsfølelse av det. Finn din egen greie, som er ditt. Noe du gleder deg til å gjennomføre hver dag. Du har sikkert hørt uttrykket «Finn en jobb du elsker, og du vil ikke jobbe en dag i ditt liv»?
Det samme gjelder for trening. Man må kooose seg med det.

Sånn som Frosken Monica og Apekatten Gunn Helene her under 😛
Finn din greie, do your thang.. ikke tenk på hva andre gjør 🙂

Confidence is KING
Jeg har jo vært der sjøl. Det punktet hvor man nærmest føler seg for utrent til å gå på treningssenteret. Man tenker «først må jeg slanke meg, og så skal jeg trene» eller så er man knallflink og går på trening, men tør ikke ta i fordi andre kan se hvor dårlig form man er 😛
Har dere følt det samme?

Jeg svinger meg fra tre til tre
Men om noen spør meg i dag om hva jeg trener ville jeg mest sansynlig svart at jeg sykler, for det er jo der lidenskapen min ligger.
Men jeg trener styrke og cardio 4-6 dager i uka for det. Jeg løper på mølla, spinner intervaller og flytter jern.
Styrketreninga mi har redda skuldra mi når jeg kræsja på sykkeln i sommer, den har trent opp ryggprolapsen jeg fikk for ei lita stund sida og den holder ryggen min myk der den står i fare for å stivne. Den gir definisjon og hverdagsfunksjonalitet. Treninga gir meg tid til å tenke og å holde fokus. Jeg legger igjen sinne, aggresjon, frustrasjon, nedstemthet og sorg på trening.
Og derfor er jeg stort sett glad, og ikke minst alltid snill mot andre 🙂 Trening er gull for fred på jord, med andre ord! 😛

Her er en liten dustete fotoshoot fra dagens trening på 3T med Monica.

Hva trener du? Og hva syns du man skal fokusere på?

Toppløs på Toppen av Fosen?

I helga fant jeg, til tross for et lite arsenal av nye blåmerker, en kur mot blåmandager. 😀
Selv om jeg satt i kontorstolen mandag morgen med en kropp som føltes langt over gjennomsnittlig velbrukt og sliten, luktet det søt balsam av sjela og smilet satt (og sitter fortsatt) godt klistra fra øre til øre. 😀
I tilegg til å ha sosialisert med flere av favorittmenneskene mine, var jeg både på klatretur OG på sesongens siste downhillsykling! Jeiii! (kommer i neste innlegg) 😀

I forrige innlegg nevnte jeg sønnen min, og den mestringsfølelsen han fikk av å prøve nye ting på sykkeltur.
Mestringsfølelse tror jeg er noe av det aller beste du kan tilby barna dine i oppveksten.
Som unger prøver de fleste nye ting hele tida, som utvikler oss til å bli trygge på oss sjøl, men som voksen slutter vi gjerne til fordel for det vante og etablerte. Mange blir tiltagende mer og mer usikker på alt som er ukjent, og jo lengre du ruger i komfortbobla uten å utfordre deg sjøl eller tilegne deg nye erfaringer, jo mindre selvsikker tror jeg man blir.

Sjølsikkerhet er vel kanskje noe av det du savner mest om du ikke har der…  Min har tidligere vært helt på bunn den også, og det er ikke en plass man vil være lenger enn nødvendig. Back in the day når livet mitt var «litt» mer A4 enn det er i dag lengta jeg meg ofte syk etter kunskap og erfaringer jeg ikke hadde. Etter åresvis med planer og oppnåelser kun realisert i mitt eget hode kan trygt si jeg har svart belte i dagdrømming og en lang liste med ting jeg bare må gjøre før jeg går i grava. 😉

Denne helga slo jeg et slag for selvtillitten med et todagers mestringsmaraton. Lørdag la vi ut på noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjort, nemlig klatring 🙂

Via Ferrata – MUNKSTIGEN
I et tidligere innlegg om å «Gå feil med Magnus» nevnte jeg at vi skulle på tur på Munkstigen på Fosen, men måtte avbryte pga regnvær fordi det blir for glatt til å gjennomføre.
Ingrid, Janne og jeg hadde flaks sist helg og la ut på turen i det nydeligste været på lenge, akkurat ved sesongslutt. Strålende sol og god stemning.

Munkstigen er Nordens lengste klatresti og består av en stålwire festet oppover fjellveggen så man klatrer oppover ved å sikre seg i wiren med belte og karabinkroker. Vi ble også utstyrt med hjelm på hodet og kjøpte med oss geniale klatrehansker til bare 50 kroner stykket. Disse er et absolutt must for å unngå blemmer i hendene. Leie av utstyr og info om turen får man hos Hindrum fjordsenter og det koster 250,-

Toppen man klatrer til er 519 moh, og turen var mer utfordrende enn jeg hadde trodd, men også artigere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde ikke det kom til å være så mye reell klatring og dingling i fjellveggen som det var.. Det var slitsomt og litt skrekkslagent å henge der og dingle uten en særlig logisk rute hverken fremover eller bakover. Meeen siden den eneste veien er opp, måtte man bare pushe sine egne grenser og gå videre, selv om det var skummelt 😉

Vel oppe på toppen i rein lykkerus over den fantastiske dagen og glede over den flotte naturen vi har rundt oss er det selvfølgelig ikke noe annet å gjøre enn å vise frem det man har av nypussa, blank messing til omverdenen ;D Hellooo wooorld!

Konklusjon:
Denne turen krever kanskje at du har bittelitt kontroll på høydeskrekken. Litt går bra for man er mest fokusert på hva man holder på med. Du må også ha litt styrke i armer og hender for å komme deg frem. Men det viktigste er nok at du må ikke være redd for å utfordre deg sjøl litt.
Husk regelen: Mestringsfølelse = Selvsikkerhet

Dette er en tur du sent glemmer og en fantastisk fin intro-opplevelse til klatreverden. Anbefales på det sterkeste!
Selv om jeg (som vanlig) ble litt blå 😛

Stor Apekattklem fra Kløna 😀