Endelig!! 😀 Årets første ferie kom ikke en dag for tidlig. Det har vært mye i media i det siste om alle disse barna som visstnok ikke får dra til syden, og at det liksom ikke er bra nok å «bare» dra på hytta på Kvikne eller å reise til tante Agathe og onkel Bodvar i Lofoten!? Jeg har akkurat kommet tilbake fra noen dager på fjellet med ungene og den utvida familien. 4 dager på ei superfin leid nissehytte på Savalen sjuhundreognåke høyfjellsmeter over havet.
Jeg hadde med 3 enkle ferieregler:
– Ingen vekkeklokker
– Ingen WiFi og
– Lange frokoster hver dag
Utenom reglene var det viktigste egentlig å bare senke skuldrene og være sammen. Jeg ser ikke alltid vitsen med å prøve så hardt. Unger blir slitne av for mye som skjer i hverdagen også. Jobb, skole, trening, lekser, venner og alskens forventninger får vi alle nok av, så på denne turen var planen å ta livet med ro, sove på hems, og se graset gro…. Så det første jeg gjorde når vi kom frem var å slenge opp beina, og puste med magen. Herlig!
En «liten» topptur
Så er det dags for selvmotsigelsen, for noe NM i Zen-modus blir det riktignok ikke når man kliner sammen en hyperaktiv apekatt, en eventyrlysten russer, et kjærlighetssykt tenåringspar og to svært sjarmerende, men tildels uenige åtteåringer. 😉
Ready-set-ACTION!
Fra timesvis i spabasseng med rosinskrumpefingre den ene dagen, til en lengre kveldstur på sykkelen med småttisene den andre dagen, gjorde at dagene gikk fort. Og disse gutta likte å vise hva de var laga av, både oppover og nedover bakkene.
E vi frææmmm snart?
Den største prøvelsen kom riktignok når vi bestemte oss for å legge ut på topptur og junior (aka fjellgeita) insisterte på at vi skulle på den alle høyeste toppen så han kunne bevise at han er klar for å bli med å gå Galdhøpiggen. Den litt utdaterte turboka vi fikk fra Savalen beskrev turen til Rødalshøa på 1436 moh som en drøy, men fin tur på 5-6 timer. Jeg var veldig skeptisk til at det i det hele tatt var gjennomførbart med en så lang tur, for så små bein, men vi bestemte oss for å prøve.
Første bud om ingen vekkerklokker gjorde at vi kom avgårde litt sent og kanskje (i etterpåklokskap) pakka litt for lite i nistesekken, men til fjells bar det. Turen viste seg å være tyngre enn vi hadde forutsett og vi ble blaute på beina ganske tidlig. (I got the gnagsårs to prove it!) Nista forsvant også, da vi måtte ha endel motivasjonspauser underveis og det tok mye lengre tid enn vi hadde beregna, men etter omtrent 4 timer kom vi til Flåfattjønna. Denne ligger på omtrent 1200 moh, og en liten snøballkrig letta stemninga før den siste, og bratteste, etappen opp til toppen.
Jentungen min knipsa det herlige bildet her fra samme sted:
Den siste kneika til toppen var bratt, steinete og hard for ungene til tross for en Bixit underveis og løfter om pølse med lompe på toppen.
En time og en sidelengs regnskur senere lyser ansiktene opp én etter én når varden kommer til syne og junior påpeker stolt at han uten tvil er redo for Galdhøpiggen. Vi klarte det! 😀
Rødalshøa 1436 moh
Turen tok totalt 8 timer frem og tilbake med disse småtrollene, som var temmelig stolte på tur ned, og sovna fortere enn du kan si «fjelltopp» den kvelden.
Konklusjon:
Med mindre de er veldig fjellvante, anbefaler jeg nok å ta en av de kortere turene rundt Savalen med barn i denne alderen.
Hadde ikke motivasjonen vært så enormt høy, ville vi ikke kommet så langt som vi gjorde, og det kan fort ødelegge gleden når turen blir for slitsom. Men se an ungene dine. Er de gira så pakk med et lass med niste, fyll vann i bekkene underveis, og bruk god tid og godt humør på veien 🙂
Avslutt med en liten tur på hesteryggen på Savalen hestesenter og en is på toppen av verdens største spark på Tynset så er den avslappende ferien komplett! 😉
Hvor skal du i sommer?
Nå har jeg bakt kaker i hele kveld så i morgen skal vi feire 8 års dagen til junior, før Del 2 av ferien til barna går til Bulgaria med paps, og min fortsetter med nok en «avslappende» tur til mitt lokale Downhillmekka, Åre Bike Park.
To be continued…. 😀
Livet som apekatt 