Sett livet i perspektiv da

Enkelte ting skremmer meg
Det er bombing i Gaza, Ebolaepidemi i Liberia, ISIL galskap i Syria med pålagte kjønnslemlestelser og folk som får huet kappa av,  æresdrap og voldtekter over ei lav sko i pakistan og India, massive gasseksplosjoner pga global oppvarming i Sibir og til og med terrortrussel i Norge. Tusenvis av meningsløse dødsfall på kort tid.  I tilegg falt en jeg har syklet med, nylig i døden på klatretur og minnet meg kraftig om hvor fort livet kan snu fra komplett lykke til undergang. Hva om det var meg eller noen JEG er gla i som plutselig ble borte…

Lykka på Facebook
Samtidig florerer det med artikler på Aftenposten om at folk er for lykkelige på facebook og klagekoret insisterer på mer realisme. Mye av debatten starta med dette innlegget fra ei jente på 14 år som mente (kort fortalt) at hun ble lei seg av å se andre ha det bra, så hun syns folk burde tenke seg om før de viste frem hvor bra de hadde det på facebook.

«Kanskje dere ikke trenger legge ut bilder av gjengen deres? Alle vet dere er en gjeng uansett, og kanskje blir ikke jeg så utakknemlig over alt jeg har.»
jente 14

Ei ung jente som sikkert setter ord på følelser, som garantert er på sitt mest intense i akkurat den alderen.
Men guess what: Uansett hvor gammel du er, hva du har og hva du gjør i livet kommer det alltid til å føles som om noen har det bedre enn deg, er smartere, rikere, penere osv. Derav det eldgamle uttrykket «gresset er alltid grønnere på den andre siden.»
Alt for mange er opphengt i å ta på seg offerrollen. Men offerrollen kler ingen, og er det én ting vi alle burde bli flinkere til så er det å sette pris på det man har, glede seg over at andre har det godt og å engasjere seg i sin egen hverdag. Det hjelper ikke å ligge under dyna og tro hverdagen blomstrer av seg sjøl.

Vis oss ditt uperfekte liv
Aftenposten registrerte selvfølgelig engasjementet rundt temaet og starta sitt eget korstog mot bilder av perfekte cupcakes og smilende barn, med det de kaller  «prosjekt uperfekt» (not a word forresten), og instagrambrukere ble oppfordret til å vise frem bilder fra sitt «uperfekte» liv under hashtagen #prosjektuperfekt. Her kom motvekta til det perfekte livet på facebook frem som bilder av unger som har rota til gulvet i pent innreda norske hjem, samtidig som mor sitter med føttene på bordet og det er pizza til middag, og jeg kjenner kontrastene gjør meg småkvalm. I mine øyne er alle disse bildene fine små øyeblikk av familielykke. Unger som leiker fritt med en overflod av ressurser og foreldre som prioriterer avslappning og samvær fremfor det plettfrie glansbildehjemmet.. Bilder SÅ fjerne fra den elendigheta vi distanserer oss fra på nyhetene hver dag. Så fjernt ifra mennesker som VIRKELIG sliter, både her i Norge og i verden ellers.

Vi har det jevnt over så bra i dette landet at nå skal vi lage et tema om å vise hvor dårlig vi har det «bak fasaden».  Samtidig er jorda i forfall og mennesker dør som fluer. Hvorfor kan vi ikke omfavne hvor bra vi har det? Virkelig sette pris på det livet vi har og menneskene det inkluderer. Vise at vi setter pris på alle de små øyeblikkene som gleder oss i livet ved å dele de med andre? Hva om vi hadde mista alt i morgen… hadde livet i dag føltes mer perfekt da?

Her er et lite utvalg bidrag fra nordmenn med «uperfekte liv»

Personlig syns jeg neste person som klager over at sola er for varm eller at biffen er overstekt fortjener et realt klask i bakhuet, men fredselskende som jeg er skriver jeg dette innlegget istedet og avslutter med fem ting jeg syns du skal gjøre i dag:

1:  Stå barbeint på gresset, vift med tærne, se på himmelen, pust den friske lufta og vit at du er fri til å være hvem du vil.
2: Gi bort en lang klem eller fem til noen du er gla i og kjenn hvor heldig du er som har denne personen i livet ditt.
3: Resikuler søpla di og gi en donasjon til leger uten grenser og bestem deg for at syting over trivielle ting herved er forbudt!
4: Tenk på én ting du alltid har drømt om å gjøre og finn ut hvordan du kan få gjort det fortest mulig.
5: La mobilen ligge, drit i statusen, ikke ta bilder. Bare nyt øyeblikket.

 

 

Toppløs på toppen av Norge

Kom du hit fra bloggen på iForm, finner du utstyrsliste lengre nede i innlegget 🙂

For et par mnd siden sa ei venninne av meg, at hun hadde så lyst til å dra på fjelltur..
Jeg hadde aldri vært på skikkelig fjelltopptur før, og siden jeg liker å legge lista høyt på førstegangsopplevelser
(Ref: Tordenskioldløpet på min første joggetur og Birken på mitt første sykkelritt) foreslo jeg Galdhøpiggen!
Norges og Nord-Europas høyeste fjell.

Vi lufta ideen på Facebook og vips var vi 8 jenter klare for tur! 😀

Det var noe tvil og usikkerhet rundt hvor tungt det kom til å bli
og enkelte var usikre på om de var i form til turen.
Formmessig var vi vel alt fra topptrent, til normal god form.
Så form = ingen hindring!

Vi bodde på Storhaugen gård, som ligger ved Juvasshytta. Kjempekoslig plass, med fin beliggenhet, fine hytter og trivelige folk.
Fra Juvasshytta går det turer over breen til Galdhøpiggen flere ganger om dagen, men denne turen er regna som den enkleste å gå, og siden vi var klare for en skikkelig fjelltur, lot vi formaningen «Vi er da unge spreke jenter på tur», lede oss til å gå fra Spiterstulen i stedet. 😀

Jenter på tur til Galdhøpiggen, Storhaugen gård

Vi hadde flaks og turen starta med godvær og godt mot opp det første stykket fra Spiterstulen
Dette er, som du ser på bildet under et utgangspunkt for mange flotte turer i Jotunheimen!

Jenter på tur til Galdhøpiggen

Veien opp måtte både traskes, rusjes, krypes og klatres da det var mye snø og mye stein,
men ikke verre enn at man bruker det tempoet man trenger for å komme seg på toppen.

Selv om vi hadde små tilfeller av både sult, høydeskrekk, utmattelse og irritasjon underveis,
var gleden over frisk luft, vakker norsk natur
og det å få brukt kroppen sin tydelig i det oppkvikkende, gode humøret til alle sammen.

Jenter på tur til Galdhøpiggen

Vi hadde to små rastepauser underveis.
Heldigvis finner man både snille folk og kjekke karer på fjellet som gledelig bidrar til å få tatt bilder.
I dette tilfellet var deler av gruppa (som er 80% single jenter i sin beste alder)
over gjennomsnittlig fornøyd med fotografen! 😛

Endelig etter 5 timer nådde vi toppen! Jeiii!
Totalt brukte vi 9 timer på turen tur-retur.
Vi hadde gråvær og null utsikt desverre, men like lykkelige stod vi, på toppen av Norge,
og spretta ei flaske Cava!

På hytta spiste vi matpakka vår og snakka litt med turfolket før vi la avgårde på hjemturen.
Fra venstre: Eve, Asta, Unni, Secilie, Janne, Silje og Meg, Apekatta. Kirsti tar bilde 🙂

På toppen av Galdhøpiggen

Noe av det artigste med å bestige Galdhøpiggen er at du kan AKE NED! 😀
Vi hadde med svartsekker og satte oss på rumpa og heiv utfor. Wiiiiii!

Sist men ikke minst:
Hva er vel bedre enn å bestige Norges og Nord Europas høyeste fjell,
på sin livs første fjelltopptur, med en gjeng fantastiske damer?

Å være toppløs på toppen vel! 😀

Dagens moral?

Lev livet, grip dagen,

lukt på rosene,

hils på kyrne

og nyt utsikta (selv om den ikke er der) 😛

Konklusjon:
En fantastisk tur, ingen bør være redd for å legge ut på.

Det kan være litt tungt å klatre over store stein og opp lange bakker med snø,
men bruk den tida du trenger, og ikke minst hold humøret og motivasjonen oppe, så kommer du frem! 🙂
Vær forberedt på at beina blir slitne, men fokuser på HVORFOR du gjør det!
Måloppnåelse, utfordring, opplevelse og gode historier å fortelle rundt leirbålet! 🙂

Takk for en herlig tur jenter! ❤

Når du aldri har vært på skikkelig fjelltur før må man selvfølgelig gå til innkjøp av en del utstyr. Og siden bloggen min går mye ut på å ufarligjøre en aktiv livsstil for de som er litt usikre og ukomfortable på hvordan man går frem, kommer det litt info om det praktiske under her 🙂

Hvis du, som meg, har ei lita fjellgeit i bukselomma, et ønske, men ikke nok kunskap til å komme deg på fjellet og lurer på hva du trenger,
skal du få grunninnføring i fjelltrivselslista mi her.
(hvis ikke, stopp å les NÅ!) :
Fjellsko fra Norheim til 899,- Kjempegode og stødige på foten. Litt glatte på snøen men satt kjempegodt, og holdt ankelen stabil. Husk å impregnere!
Skalljakke (holder regn og vind ute)
Fjellbukse fra Lundhags 599,- på XXL
ullundertøy 249,- (holder deg varm og tørr)
alpinsokker fra Bavac 149,-  Skikkelig gode og varme 🙂
Microfleecegenser fra Stormberg 99,-
Sovepose fra Ajungilak 600,- (på salg fra 1800,-)
Fjellsolkrem og lypsyl med faktor 30,
solbriller/ sportsbriller (149,- på XXL) Du må ha på briller hele turen, siden UV strålene er sterke på høyfjellet
Fjellsport sekk 399,- (på salg fra 899,-) Viktig å ha en som sitter godt på ryggen og med praktiske romløsninger.
Fleecehansker fra Bula 79,-
Lue
Lommelerke fra Bunnpris! 😉

Som dagstursekk hadde jeg med meg sykkelsekken jeg fikk i vervepremie fra 3T. En kjempepraktisk camelback med plass til 3 liter vann.
I sekken bør du også ha tørre sokker, et klesskift, plastposer til beina hvis de blir våte og litt sjokolade og nøtter 

Siden jeg ikke spiser gjærbakst, hadde jeg med banan, proteinbars fra Proteinfabrikken og Tech Nutrition , skyr sitron (nam), rugsprø og kyllingskinke som niste, men jeg var stort sett mer tørst enn sulten og angret på at jeg ikke tok med meg energidrikk. «XL1 og rætt i koppen, vi lik´itj å bli narra!»
Husk at denne lista er for en dagstur på fjellet på sommerstid, og at alt av utstyr må tilpasses etter forholdene.  

Hvem er hu berta på facebook som må sykle Birken da?

Hei! Det er meg det!

Og for dere som lurer på hva jeg snakker om: Se her

Av alle idiotiske ideer, og som et nytt kapittel i sagaen om «Gunn Helene – gjør ting hun ikke kan», skal jeg nå altså begi meg ut på 9,4 mil fra Rena til Lillehammer. Og takket være enorm støtte og interesse på facebook, med 11 641 likes per skrivende stund, kjenner jeg absolutt forventningspresset. Og det var akkurat det jeg var ute etter da jeg bestemte meg for å slenge med leppa i en facebookstatus 😉

Hvem er jeg da?

Godt spørsmål!
En god venn av meg sa en gang «Du virker så orntlig du Gunn, men egentlig er du bare en apekatt!» Jeg syns det var en utrolig treffende beskrivelse! For jeg har ALLTID vært en apekatt! Jeg har bare vært en apekatt i bur, i veldig mange år. Og du vet hva som skjer når du slipper burdyr ut villmarka?

DE DØR AV SULT!!

Jeg hadde heldigvis lagra til vintern og hadde litt å gå på, så jeg slanka meg i stedet. Faktisk så mye at man sikkert kunne laga en gjennomsnittlig tredjeklassing av det jeg kvitta meg med. 😛 Trening har aldri vært en naturlig del av livet mitt før i de siste to årene. Og i de to årene har det blitt en stor del av livet. Så stor at jeg ikke kan forestille meg livet uten. Det roer meg ned når jeg er stressa, gjør meg glad når jeg er lei, og gir meg energi når jeg er slapp og ikke minst en herlig følelse av å ha en sunn og sterk kropp. Kunne ønske jeg oppdaga det her for åresvis siden!
Kosthold har også vært viktig underveis, og etter 13 år med et vanskelig forhold til mat, har jeg endelig fått matgleda tilbake. Jippijeiiii! 😀

Alle som  har vært der jeg har vært, vet hvor amputerende det er for livskvaliteten, psyken og hverdagen og bære et lass for mye. Man begrenser seg selv..
Lærer seg å tenke «Det kan jeg ikke, det klarer jeg ikke, det tør jeg ikke»
I livet som apekatt tør man alt!
«Du skal ikke være redd for å gjøre det du drømmer om!» lovte jeg meg selv. GRIP LIVET!
De små babyskrittene fra feig til fantastisk handlet om mange små seire på veien til økt selvsikkerhet. Og de små seirene ga resultater:

Vinteren 2012 søkte jeg på 71 grader nord. Nok et vilt innfall, som bunna i at apekatten ville på eventyr. Ikke kunne jeg gå på ski, hverken nedover eller bortover, ikke hadde jeg no særlig fjellerfaring, jeg hadde sykla litt, men hvor relevant var egentlig småsyklinga på det gamle trampjernet fra Biltema mot mil etter mil med 30 kilo på ryggen? Jeg hadde trent mye og var i god form, men følte meg ikke klar i det hele tatt! Heldigvis var trangen til å se, føle, erfare og suge til seg alt av inntrykk og opplevelser, sterkere enn rasjonell tankegang. Og om det innebar å drite seg ut på nasjonal tv, så fikk det bare bli slik.
Jeg kom langt i prosessen og syns deltakerplassen var så nær at jeg kjente lukta av strikkhopp og gnagsår lang vei. Jeg trappa opp treninga, kjøpte meg vekter, ski og ny sykkel og gikk på med alt jeg hadde for å bli klar. På min første joggetur noensinne deltok jeg på et løp. Jeg kunne knapt gå på tre dager, men det var verdt det. 😀

Da jeg fikk avslaget i tolvte time var det litt av et antiklimaks. Hva gjør jeg nå liksom?
Det gikk opp for meg at jeg må fortsatt gjøre alt jeg ikke har gjørt før. Og et av de delmålene er å sykle Birken! Ingen vits å starte på bånn når man kan kaste seg rett utfor stupet med en gang! 😛
Så i et bråkjekt, selvsikkert øyeblikk fant jeg ut at NÅ! Nå må jeg idiotsikre planen så jeg IKKE kan feige ut. 😀

Så jeg posta den statusen på facebook. Og om det virka, visste jeg at det var ingen vei tilbake. For ingenting er for meg så motiverende som frykten for å feile foran et publikum, eller for å snu på det.. gleden av å lykkes foran et publikum 😉
Og virke gjorde det! 🙂
Hver «like» jeg mottar, er et poeng mer i motivasjon. Og for å dele tilbake tenker jeg å skrive litt om prosessen underveis. Og forhåpentligvis blir dokumentasjonen over «Gunn gjør ting hun ikke kan» en motivasjon for andre, som kanskje også er litt redde for å prøve, redde for å feile og redde for å ta tak i livet.

Hvis du vil vite mer om hvordan det går videre. Trening og kosthold mot Birken og generelt. Og hvilke andre eventyr jeg legger ut på underveis: følg med på bloggen, eller abonner på oppdateringene mine på Facebook

Hvis du vil være med å sykle birken, eller sponse eller trene på forhånd, uavhengig av fysisk form. Ta kontakt 🙂

Vi kan alle bli en apekatt 🙂