Stikkordarkiv: Åre

Jeg tenker bare på én ting!

Når jeg var ferdig med Birken hadde jeg egentlig en storslått plan for neste bloggprosjekt. Man må jo ha en rød tråd ellers blir det som en tv serie uten mål og mening. Hurtigruta minutt for minutt er ikke, og skal aldri bli en del av Livet Som Apekatt. I promise! 😉
Planen jeg hadde skal jeg selvfølgelig ikke avsløre, for det blir fortsatt no av, men jeg måtte utsette det litt, for det har oppstått et problem..

Gunn Helene Nordgaard - Åre Bike Park

Jeg tenker bare på sykling!
Downhillsykling vel og merke.
Jeg er basillbitt og skada for livet av ønsket om å rive løs på doserte svinger i høy fart og fly – swoosh–  over svære hopp med stil og lande smooth på andre sida.
Progresjonen fra gang til gang er påfallende og nå når jeg kommer meg igjennom både tryn- og blåmerkefri leter tankene mine desperat etter muligheter for å sykle enda mer, og bli enda bedre!

Men det er ikke bare meg!
Sist søndag var jeg på tur til Åre bike park igjen med Atle og Benedikte, to gode venner av meg som aldri hadde sykla donwhill før. Og hva tror du skjedde?
Det eneste de tenker på nå, er mer sykling! Så komplett idiotisk vanedannende er det!

Gunn Helene Nordgaard, Atle Prange, Benedikte Lilleeng

Det er desverre bare ca 2 uker til sesongen er over, og jeg teller dager til neste sommer allerede!
Nytt utstyr er på vei til meg og Benedikte fra USA as we speak! Det glædes!
Her har dere en liten smakebit på hvordan det nye antrekket ser ut! Stol på rosa 😛

hjelm demon dirt ricochet fly racing kinetic jersey oakley storm pink black goggles

Reklamer
Merket med , , , , , , , , , , , ,

Gunn gjør ting hun kan best: Gå på trynet! Downhillsykling i Åre (med video!)

HOHOO! Denne posten har jeg gleda meg til ei leeenge! For jeg har no kult å vise frem!
Når jeg først fatta interesse for downhillsykling i år var det fordi jeg hadde ramla over en video på Youtube av noen som sykla Shimano løypa i Åre.
Kul musikk i bakgrunnen, full fart, høye hopp. Det så helt rått ut!
Downhillerens egen actionmusikkvideo!

Jeg tenkte ikke umiddelbart at det her var ei greie for meg, men det er jo som regel sånn at når tankene sår et frø, begynner det å vokse og etterhvert må man bare ta det ved rota og rive løs! 😀
Noen uker seinere tok jeg, som nevnt tidligere, med meg dattra mi og prøvd downhillsykling i Åre for første gang.

Etter jeg ugjenkallelig, uhelbredelg og superfascinert ble bitt av downhill-basillen, havna drømmen om en helt egen downhillsykling-action-apekatt-video å vise frem på bloggen, fort øverst på ønskelista!
Og heldigvis, Simsalabim, var jeg så heldig å bli kjent med Emil! 😀

Santa cruz troy lee designs sportsupport

Emil har hele 12 års erfaring som downhillgærning og brenner for å sykle fortest og hardest mulig ned bakkene.
En skikkelig TestosteronApekatt som ikke er redd for litt fart og spenning med andre ord.. 😉
I tilegg er han fullt utstyrt med Go Pro kamera OG kan å redigere film, så da fikk prestasjonsangst bare være prestasjonsangst når jeg fikk sjansen til å bli med! Wiihii! 😀

Emil Foss Gunn Helene Nordgaard Santa cruz specialized shimano bikes shoes girl

«Skal du bli bedre på noe, må du trene med noen som er bedre enn deg»
Emil, som er minst 1000 ganger råere enn meg med hjul på beina, fikk et avslappende cruise ned Åresskuta den dagen, mens jeg fikk pusha litt grenser og kjørt løyper jeg ikke hadd turt hvis han ikke hadde vært med. Hæærlig! 😀

Jeg fikk også gjort noe jeg kan skikkelig godt: Å være ei skikkelig kløne! Så jeg gikk både på trynet på flatmark OG kræsja i et tre, med påfølgende baklengs hodekråke inn i skauen!
Det nydelig resultatet av Apekatta i tidenes action video, med eksklusivt gå på trynet innslag på slutten, ser du *trommevirvel* HER: 😀

Tuuuuusen takk til verdens beste Emil Foss, for making my dream come true! 😀

Og som takk for å ha fiksa drømmevideo til meg, fiksa jeg logo til han, med hjelmen hans som utgangspunkt. 🙂 Hva syns du?

Santa cruz gullmusa sprængstart troy lee designs E.Foss

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kunsten å kræsje i et tre:

1: Bruk godt utstyr. Hjelm, briller, rustning og en kul fulldemper til 40 høvdninger.

2: Ta med en en smågæærn, men superkul downhillsyklist med 12 års mer erfaring enn deg på Downhillsykling i Åre

3: Film med Go Pro kamera mens du setter utfor fjellet

4: Peil ut passende tre

5: Sikt rett mot treet med passelig  fart og intensitet

6: Kræsj! (Pass på å få med den riktige Ba-Boom-Klask lyden i det du iverksetter hode mot bark bevegelsen)

7: Dett av sykkelen og rull baklengs hodekråke inn i skauen

8: Sprett opp med skauen stuck på hjelmen, kjeft litt på treet som sto i veien og sykle videre

Innlegg om turen med video av meg som sykler (og kræsjer)  kommer snart 😀

Downhillsykling i Åre

Merket med , , , , , , , , , , ,

Bartebysommer!

En ting er sikkert… Her i Trondheim er det ikke mye som minner om sommervær for tida, men sommerstemninga skal det mer til en litt skvipete plaskevær for å bli kvitt, gitt!!
Flotteste Louise fra Marketinghuset, kom innom kontoret her en dag og sa at det er sol, sommer og ungdomstid så da er ALT lov.
I like the way you think, Louise!

Barnefriferie?
Jeg har hatt ei ferieuke fra jobb. Barna har vært hos pappaen sin, og jeg har for første gang i mitt liv hatt ei uke, i min egen by, med null forpliktelser og null planer!
Kjente jeg ble litt stressa først. Hva hvis jeg bli sittende hjemme alene som Vigdis Venneløs og surfe etter min 4 første katter på finn.no?
Hva hvis jeg i løpet av den uka ser verdifull ferietid renne vekk ubenytta?  Hva hvis jeg går glipp av noe?? Wæææ! :O

Trondheim er jo en super ferieby, og jeg anbefaler både alle som bor her, og alle som reiser hit å delta på en guida byvandring en gang.
Bruk heller pengene på det, enn en tur med f.eks Thomastoget. Kunskapsnivået, detaljene og historiene om byen du får høre på en sånn omvisning er mye mer spennende enn å få vite hvor Stiftsgården ligger på tre ulike språk 😉 True story!

Spa!
Men dag én i den «fryktede» ferien starta supert med en aldri så liten tuppetur til Åre med syforeninga, (som vi forøvrig fant ut at vi skulle omdøpe til «Sultforeninga» Det handler tross alt mer om mat enn om strikketøy 😉 )
Vi bodde på Holiday Club Åre. Vi var på spa, badeland og saunaworld! Jeg fikk helkroppsmassasje på skrotten av en suuuper svensk massørtjej! Digg!

Tonje Vik Mona Rømmesmo Siv Grande

Hot n Cold!
Inne på saunaen var det kuldekulper og dampsauna og fryserom og lysterapi og hele enchiladaen!
Jeg og Tonje testa hele kuldeballetten til stor underholdning for Siv og Mona. Skal visst være godt for et eller annet. Vi fikk ihvertfall trimma lattermusklene!
Bildet er fra den ene badstua, med både klassisk musikk og aroma- og lysterapi.

Badstu Åre

Selve bassengene på Holiday Club Åre var veldig prega av småbarnsfamilier. Virker som et supert hotell å ta med seg unger.
Inne i Sauna avdelingen var det stort sett oss «voksne» 😛 Stemninga er mere avslappa, så en skrålende ungeflokk i dampbadstua virker litt malplassert. 🙂

For kaldt for far?
Det var forresten en liten familie med 3 mellomstore døttre som kom inn. Far lekte tøff og uttalte høyt og bryskt at ungene ikke turte hoppe i den iskalde kuldekulpa på 6 grader.. Hvorpå barn og mor på rekke og rad dukka nedi, med hodet og alt. Far ble litt blek om nebbet da han innså at han måtte prøve også, stakk tåa nedi og mumlet etellerannet om kulde og isjias.. Historiens moral? Girls rule! 😛

Alle som kjenner meg vet også utmerket godt at jeg må ta bilder av alt hele tida.
Sikkert en yrkesskade fordi jeg alltid tenker på design. Men også fordi livet skal dokumenteres, og ikke minst blogges og jeg fant mye kult å knipse i Åre! 😉

Vel tilbake i Trondheim fikk jeg fort bekrefta at jeg IKKE er Vigdis Venneløs og brukte ukene sammen med en haug med flotte mennesker.

Glimt fra min sommer i Barteby?
Bursdagsfest for Kirsti med flotte jenter og fine fjellfrøkner

Det ble byturer, pilsing på solsiden, matlaging og dokumentarmaraton med kremen av tidenes kjekkeste kompiser:

Magnus Pharo Atle Prange Kent Hoffmann Gunn Helene Nordgaard

Solnedgang på festningsmuren med fineste Hanne.

Festningen er forresten en perle på sommerdager i Trondheim.
Ta med pledd, cava, ei bok, en kjærest, en date, venner, bikkja, samma søren… utsikta, fjorden, byen…. magisk! *sukk* Trondheim i mitt ❤


Sykkeltur, etterlengta sol, kirsebær og chilling i Korsvika! Ladestien slår aldri feil!

Scott bike cherries kirsebær beach strand

Jeg har til og med fått leke BikerGunn på nygliset til storebror 😀 Wroom wroom! 😛

Jente motorsykkel gunn helene nordgaard

Og ennå er det mye igjen av sommeren! 😀
To uker med ferie med barna coming up next. Charterfeber til Tyrkia! Hepp hepp!

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,

Mor og datter tester downhillsykling i Åre

Det hele begynte med én stk leiebil, vinduene åpne og Justin Biebers nye album på repeat og full vreng. Vi skulle Råne hele veien til Åre, jeg og jenta mi på 13 år. 
Et fyrverkeri av en flott personlighet i fjortisformat!

Når man er deltidsmamma, som jeg har blitt, er noe av det viktigste man kan gjøre å forvandle kvantitet- til kvalitetstid.
Jeg er en tilhenger av at man som forelder må kunne å prioritere seg selv inn i timesplanen i tilegg til barna, og finne en sunn belanse mellom voksentid og familietid.
Ved å vise at man pleier egne interesser, utforsker og engasjerer seg i noe, inspirerer man også de små håpefulle til å gjøre det samme og man sitter igjen med et barn som er trygt, tøft og bevisst på hva han/hun selv vil ha ut av livet. Jenta mi er et utpreget ja-menneske. Hun har stort sett smilt og vært blid og positiv hele livet og er ikke redd for å prøve noe som helst!
Som barn var jeg selv ganske pinglete og redd for å prøve nye ting så jeg blir stolt av å se at hun ikke er sånn.

Å være deltidsmamma gjør det veldig lettvint for meg å delta på nye ting jeg ønsker å gjøre når jeg IKKE har barna, og da er det viktig å inkludere de i utflukter og opplevelser også.
I denne episoden av «Sandra og Gunn Helene gjør ting de ikke kan», tester vi ut DOWNHILLSYKLING! 😀

Ideen om å teste ut downhillsykling ble egentlig utløst av at jeg skal sykle birken. Jeg grua meg litt til den berømte ballettbakken, som visstnok er så bratt at enkelte går av sykkelen og triller ned.
Syklist Anders Hovdenes har sykla ned ballettbakken i 90 km/t. Tror ikke jeg skal prøve å slå den med det første, men jeg syntes angsten for å sykle ned bratte bakker burde kureres, og den beste kuren måtte jo bare være å sykle utfor et fjell i fullt beskyttelsesutstyr? 😀

Turen gikk til Åre bike park. Dette er rett og slett skibakkene i Åre på sommerstid, og består av et mangfoldig nettverk av løyper og stier i ulike vanskelighetsgrader. (Grønn, blå, rød og svart) Etter å ha spurt om litt tips og råd om hvor vi skulle leie fra en av de erfarne sykkelgutta, booka vi sykler, beskyttelsesutstyr og 3 timer med instruktør hos Åre bikes – Spesialized concept store, som er en av de beste på feltet.

En downhillsykkel er mye tyngre og mye mer robust enn en vanlig terrengsykkel. Bygd for å kunne ta krappe svinger i høy fart, hoppe over røtter, steiner og alt annet som måtte ligge i veien, og en viktig forutsetning for å bli flink til å kjøre utfor er visstnok å «stole på sykkelen»

Vi fikk beskjed om å ha på oss en løs shorts og robuste sko før vi kom og ble kledd opp i fullt beskyttelsesutstyr som består av hjelm, leggbeskyttere, hansker, genser og denne snertne superhelt drakta!

Beskyttelsesjakke downhillsykling

I tilegg hadde vi leid instruktør som skulle være med oss i bakken i 3 timer. Vise oss hvordan sykkelen brukes og rett og slett hjelpe oss i gang.
Akkurat det var uvurderlig for oss som aldri hadde gjort det før og hadde null peiling på hvordan vi skulle begynne, så vi fikk god hjelp av Hanna fra Åre bikes, som var kjempeflink og tålmodig med oss grønnskollinger 🙂 Hun viste oss alt ifra korrekt posisjon på sykkelen, hvilke stier vi skulle sykle på, riktig bruk av bremser i en sving og ikke minst hvordan vi bruker sykkelheisen. 😀

Akkurat det å lære seg hvordan å bruke heisen var et lite prosjekt. Men det er sant det alle sier: det er ikke vanskelig, du ramler ikke av og du får hjelp hvis du sliter.
Når vi nærma oss avstigning av heisen første gang ropte jeg «Vi har aldri gjort det her føøøøøør» til han som satt der. En kjempehyggelig kar som sakket ned farta så vi kom oss av uten alt for mange flauser og klønerier.
Vi kom oss opp til slutt 😀

Now back to the good part: selve syklinga! Jeg tror det her er en type sport hvor man får enorm progresjon ganske fort med riktig veilledning.
Første gang vi trilla nedover nybegynnerløypa (grønn) med brede albuer og skjelvende bein tenkte jeg «Nybegynner?? Hvordan i helvete ser svartløypene ut da??»
Men Hanna tok oss kjapt med over på blåløyper (viderekomne) og det her var i høyeste grad learning by doing.
Bratte bakker, store steiner, krappe svinger, hopp, dolper og dumper kom på rekke og rad som en lang serie førstegangserfaringer i høyt og lavt tempo. Noen ganger bråstopp til og med. Å lære seg å bruke bremsene riktig fant jeg ut på den harde måten ved å fly over styret og på hue i grusen. Sandra fant ut at å kræsje i et tre eller velte i grøfta var heller ikke den rette måten å stoppe sykkelen på, men øvelse gjør mester og etter noen runder ble vi begge litt tøffere i trynet.


Vi var begge enige om at vi sleit litt på de veldig tekniske terrengpartiene i skogen, men vi storkosa oss i løyper med store doserte svinger, hopp og høyt tempo 😀
Her står Sandra foran løypa «Lille blå» ned til venstre.

Her er en video fra YouTube av den samme stien:

Og vi kom oss helt ned også… hver gang! 😛

Etter noen runder med høyt adrenalin-nivå og «døden i hælene» 😛 var jentene både slitne og sultne og gikk for et sunt, nøye sammensatt og velbalansert måltid bestående av hamburger med chips, løkringer, cola og milkshake, før vi kasta oss ut i løypa igjen uten instruktør.

Beskyttelsesutstyr downhillsykling

Vi slækka litt i bilen etter maten:

Og Sandra måtte ta en powernap på vei opp de siste rundene 😉

Vi ble slitne i både hender og føtter, men det som fikk gjennomgå mest tror jeg var hjernen. Det er faktisk veldig mentalt utfordrende. Man må ha konsentrasjonen på topp absolutt hele tida for å ikke ramle av sykkelen og på hue først inn i et tre eller over en kant. Man må utfordre seg sjøl ved å konstant gjøre det motsatte av hva man instinktivt ville ha gjort. Man MÅ gi alt gjennom den svingen eller over den steinen, for hvis du nøler, detter du. Det gir en enorm mestringsfølelse å ha gjort det. Du kjenner du blir tøffere for hvert hopp du tar og sving du gjennomfører. Farta blir høyere, svingene lettere og gleden astronomisk når man har gjennomført en bra runde fra topp til bunn. Kan lett si at dette er noe man fort kan bli veldig hekta på! Til tross for at jeg endte opp med et lett forskøvet kragebein og blåmerker fra topp til tå 😛 (Sandra ser ikke sånn ut. Det er bare jeg som er ei uhelbredelig kløne)

Konklusjon: 
Dette var kuuuuult! Hadde jeg ikke hatt så vondt i kragebeinet skulle jeg gjort det igjen i dag!
Jentungen storkosa seg også, så dette vil jeg absolutt anbefale som familieaktivitet for alle med barn over en viss alder.
Vi starta på likt og gjennomførte det sammen. Slike opplevelser knytter bånd på en helt annen måte enn en tur i pirbadet.
Jeg spurte instruktøren hvor gammel de yngste barna var og hun sa det anbefalte fra 9-10 år, men at noen var enda yngre.
Du trenger ikke ha noe særlig sykkelerfaring fra før da det ikke ligner på tradisjonell sykling uansett, hvis du ramler av er du så godt beskytta at det gjør ingenting.
Det eneste du trenger er en liten porsjon mot, stå på vilje og en indre Apekatt 🙂

Følg meg gjerne på Facebook for å få oppdateringer om Livet Som Apekatt 🙂

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , ,
%d bloggere like this: