8 nye måneder med brutal venting er endelig over! Heisene har åpna, sesongkortet er kjøpt, utstyret er på plass og stemninga blant DH gjengen er en blanding av ultimat glede og sommerfugler i magen.
Jeg har ikke tall på hvor mange turer jeg har vært i Åre og ikke minst, Åre Bike Park, men det føles nesten som home away from home nå på tampen av den tredje lidenskapelige sesongen med heisbasert sykling.
Men mye har endra seg fra i fjor. Den fysiske formen er bedre, men den mentale innstillinga er også helt annerledes enn jeg husker fra sesongslutt, og ikke minst sesongstart i fjor.
I fjor var et jag etter å bli bedre, men følelsen av å møte veggen litt for ofte motivasjonsmessig var alltid tilstede. Mange sperrer og irrasjonell frykt for å prøve nytt og ukjent terreng kombinert med fullstendig fiasko på målet mitt om å bli bedre på å hoppe høyt var skikkelig demotiverende til tider. Jeg dro også på meg en ganske stor skulderskade, og etter et år med opptrening er den fortsatt ødelagt og litt kranglete, men det får bare være.
Pinglete kommer jeg nok alltid til å være, men frykten for å prøve nytt og ukjent var mye mindre denne gangen, takket være masse sykling på sti. Bedre teknikk har gitt meg mer selvtillitt på sykkelen. I tilegg har jeg ny gaffel og nye bremser på DH riggen så den slukte over mye mer enn før. A+ på alle fronter! 😀
Good times i Åre, blir selvfølgelig ikke komplett uten en liten photoshoot 😀
Atle og Utler:
Meg:
Meg og Sjærst ❤
Livet som apekatt 