Du må ikke stille i bikinifitness for å trene deg sterk

Misforstå meg rett
Altså.. du KAN såklart om det er toppen av lykke for deg, og flott er det, men du MÅ ikke satse på fitness for å trene styrke.
Når fitnessfokuset starta for noen år sida syns jeg det var supert. Og det er fortsatt det på så mange måter. Alt som gjør at folk reiser seg opp av sofaen og ut i verden for å GJØRE er positivt, for det har så mange fantastiske «bi-effekter». Start doing!

Men det jeg derimot er litt skeptisk til, er om det store fokuset på konkurransekropper for det første skremmer folk flest fra å trene styrke fordi det er forbeholdt de som skal vise muskeldefinisjon på en scene.  Jeg syns fitnessutøvere ser fantastiske ut og det står stor respekt av den dedikasjonen de legger inn i oppgava foran seg. Men jeg er bekymra for at kroppsidealet har vinkla seg bort fra sterk, frisk og funksjonell og over på lavest mulig fettprosent og nullkarbokost. Hva slags innvirkning har det på unge jenter i dag, og er det det sunneste kroppsidealet vi vil oppnå, når det fins andre veier å gå?

Nå har ikke jeg fasiten på hva som er riktig, hverken trenings eller kostholdsmessig så der får hver enkelt gjøre som de liker best, som jeg også gjør. MEN siden jeg har vært på begge sider av problemstillinga har jeg ihvertfall et ønske om at treningsmarkedet, de kommersielle kreftene og folk flest trapper ned megafokuset på estetikk og i tilegg fokuser på hva slags potensiale og ikke minst hvor mye glede hver enkelt kan oppnå fysisk og mentalt med treninga si..  Altså ikke bare «pain is gain» men happy is what happy does 😉

All i want for my birthday is a…
Jeg blir like imponert over gjennomtrente Ironman triatleter som jeg blir av sterkt overvektige mennesker som sliter seg ut på en rask gåtur rundt nabolaget, for i mitt hode er de alle på vei til noe stort! Og alle fortjener cred for innsats og ståpåvilje.
Tren for at det gjør deg glad, for at du utvikler deg, for at du får mestringsfølelse av det. Finn din egen greie, som er ditt. Noe du gleder deg til å gjennomføre hver dag. Du har sikkert hørt uttrykket «Finn en jobb du elsker, og du vil ikke jobbe en dag i ditt liv»?
Det samme gjelder for trening. Man må kooose seg med det.

Sånn som Frosken Monica og Apekatten Gunn Helene her under 😛
Finn din greie, do your thang.. ikke tenk på hva andre gjør 🙂

Confidence is KING
Jeg har jo vært der sjøl. Det punktet hvor man nærmest føler seg for utrent til å gå på treningssenteret. Man tenker «først må jeg slanke meg, og så skal jeg trene» eller så er man knallflink og går på trening, men tør ikke ta i fordi andre kan se hvor dårlig form man er 😛
Har dere følt det samme?

Jeg svinger meg fra tre til tre
Men om noen spør meg i dag om hva jeg trener ville jeg mest sansynlig svart at jeg sykler, for det er jo der lidenskapen min ligger.
Men jeg trener styrke og cardio 4-6 dager i uka for det. Jeg løper på mølla, spinner intervaller og flytter jern.
Styrketreninga mi har redda skuldra mi når jeg kræsja på sykkeln i sommer, den har trent opp ryggprolapsen jeg fikk for ei lita stund sida og den holder ryggen min myk der den står i fare for å stivne. Den gir definisjon og hverdagsfunksjonalitet. Treninga gir meg tid til å tenke og å holde fokus. Jeg legger igjen sinne, aggresjon, frustrasjon, nedstemthet og sorg på trening.
Og derfor er jeg stort sett glad, og ikke minst alltid snill mot andre 🙂 Trening er gull for fred på jord, med andre ord! 😛

Her er en liten dustete fotoshoot fra dagens trening på 3T med Monica.

Hva trener du? Og hva syns du man skal fokusere på?

10 push-ups på et år!

Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:

* Å bli lykkeligere

* Å ta vare på alt det gode jeg har

* Å leve i øyeblikket

* Å slutte å røyke

* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid

* Å begynne å trene

* Å få orden på økonomien

2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:

2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:

Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.

Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?

Hvordan bli en Apekatt – Leksjon 1

Når jeg møter folk som liker å trene spør jeg de ofte om de alltid har vært slik, eller om det ble slik etterhvert. Samma hva du svarer har erfaringa di en enorm verdi. Er du oppvokst med trening og aktivitet som livsstil vet du alt om hvordan man opprettholder en god rutine og hvordan man TENKER for å gjennomføre noe som for mange er en høy terskel å passere. Har du endret deg underveis, vet du hva som skal til for å endre et gammelt tankemønster om til personlig suksess! Og akkuret DET er noe jeg funderer mye på…. Walk with me…

Hva er egentlig forskjellen på de som villig springer ut døra klokka 6 om morgenen for en 2-mils løpetur i duskregn, mens andre helst vil sove lenge, og komme seg fortest mulig hjem til sofaen etter jobb? Tror du at man er programmert til å være enten eller? Tror du man kan gjøre den vanen om til noe annet?

Forskning viser at det tar 3 uker å utvikle en ny vane.
Men de 3 korte ukene er også 504 lange timer hvor man har nødt til å utfordre de gamle vanene for å skape en ny en.
30 240 minutter hvor du når som helst kan bli sabotert av det gamle mønsteret ditt.
Hvor begynner man? Og hvordan lykkes man?

Folk inspireres av ulike ting. Sett deg et mål, fjern mulige årsaker til å feile, og søk ting som inspirerer deg til å fortsette! Dette handler ikke bare om trening eller kosthold. Kanskje utfordringa di er å snakke i forsamlinger, bli kvitt en fobi, slutte å røyke, bli mindre sjenert eller å lære deg å se folk i øya når dere snakker sammen. Alt dette handler om bevissthet.
Vit hva du vil endre, og JOBB med det..

Hver gang du tar en bevisst avgjørelse om å handle eller reagere på en ny måte, er du allerede i gang med å bryte mønsteret.
Hver gang du seirer over de gamle vanene dine, øker mestringsfølelsen og selvtilitten. Små babyskritt som bygger deg opp til å takle større og større utfordringer.

Begynn smått og jobb dere oppover, små apekatter, og en dag blir dere selveste sjefsgorillaen i Monkeytown! 😛

For et par år tilbake kunne jeg ikke finne på å jogge meg en tur i nabolaget for jeg hadde en idé om at jeg sprang skikkelig rart og at folk kjørte forbi og pekelo av meg. WTF? Man skal ikke tenke sånn! Mitt liv, min reise og mine opplevelser er nettopp MINE, og jeg må oppsøke de uten frykt for hva andre syns.

Så leksjon 1 i hvordan leve livet som  en Apekatt er følgende:

Tenk på en ting du syns hadde vært kult å gjort, men som du er redd for at du ikke klarer, ikke tør eller føler deg for inkompetent til å gjennomføre.
Hva som helst!
Forbered det mentalt på at nå skal du UT av komfortsona, GJENNOMFØR planen, og klapp deg sjøl på skuldra etterpå…La meg få vite hvordan det gikk 🙂

For eksempel: Jeg hater å løpe. Jeg løper aldri på mølla, jeg jogger aldri. Med mindre jeg har fanden i hælene, ser jeg liten grunn til å forflytte beina raskere enn «målbevisst gangtempo»
Beina mine er tunge og jeg har slitt med muskelbetennelser i mange år, så det gjør vondt å springe.
Men på min første joggetur noensinne sprang jeg Tordenskioldløpet med den fantastiske dattra mi, som også er en liten Apekatt 🙂

 

 

 

På min andre joggetur sprang jeg 6 km i motvind på ei strand på Sardinia

Og i går, på min tredje joggetur noensinne, gjennomførte jeg en etappe i St Olavsloppet med Team 3T. Etappen min var på 5,7 km. Kort for noen som er vant til å springe. Langt for meg som knapt løper etter bussen! Og det var vondt, men verdt det!
Jørgen, som dere ser sammen med meg på bildet, er en super instruktør på 3T.  På turen snakka vi litt om det å gjøre noe for å delta, kontra det å gjøre noe for å gjennomføre det bra.
Hele Apekatt-filosofien baseres på å gjøre noe, rett og slett fordi du har lyst til å ha det på lista over opplevelser og oppnåelser.

Hva er vitsen med å legge ut på noe jeg ikke har forutsetning for å gjøre bra? Jeg lærer at jeg klarer å gjennomføre hva f*n jeg vil, på ren idioti og viljestyrke!
Så får heller talentet komme senere! 😉

 

Dagens moral? DU KAN HVIS DU VIL!

🙂