Jeg har visst blitt voksen

Sånn innimellom hører jeg folk på min egen alder si at de aldri kommer til å bli voksen. Kanskje fordi de holder på med noe som ikke faller inn i den typiske A4 forestillinga om hvordan «en voksen» bør være? Avhengig av hvordan man ser det kunne jeg lett falt inn i den kategorien. «Vi som aldri blir voksne» Det er sikkert til og med en egen gruppe for det på facebook hvor halve medlemsmassen også er med i «Vi som vil ha Freia påskeegg hele året»

Jeg kjenner godt på det at prioriteringer endrer seg med årene. Jeg vil heller koke bålkaffe enn å dra på byen, og jeg vil heller legge meg tidlig for å få mest mulig ut av dagen enn å rangle oppe sent på natta. Men for meg handler det ikke om interesser, eller oppnåelser eller verdier, men mer hva har jeg lært og hvordan bruker jeg lærdommen, for samma hvor lite A4 jeg er til tider føler jeg meg også veldig voksen.

Den endelige bekreftelsen på at ungdomstida er over og det er på tide å få smaken på kamferdrops fikk jeg sist helg når vi hadde bursdag og konfirmasjon for jentungen min. Å planlegge konfirmasjon teller virkelig for en del voksenpoeng og når jeg satt der oppe på balkongen i Olavshallen og skua utover den lille bunadskledde konfirmantknoppen min som satt forventningsfull og fikla med håret der nede, ble det både klump i halsen og tåre i øyekroken.

Jeg har bakt kaker, laga bordkort og holdt tale og jeg er så umåtelig stolt av den jenta. Takknemlig, reflektert, morsom og vakker som hun er. Vi møttes jo ganske tidlg jeg og hun. Hun bestemte seg for å bli bolle i ovnen når jeg var bare 16, og siden har vi hatt det mye gøy og liksom funnet litt ut av livet sammen.

Å bli ung mor  er ikke noe jeg ville oppfordret noen til. Det krever mye av deg i en fase av livet hvor man som regel ville hatt nok med seg selv. Du må bli fort voksen, og det er kanskje derfor jeg syns man kan gjøre livet til litt mer av en lek nå. Jeg og Sandra har alltid hatt det supert sammen, og selv om jeg var bare 17 når prinsessa kom til verden (og dette var til og med FØR «unge mødre» kom på tv) har det vært det beste valget noensinne.

Så gratulerer så masse med 15 års dagen og konfen snuppelura mi! Ælsk på du ❤

Selvrealisering for Apekatter – 2014

Jeg har akkurat feira tidenes nyttårsaften på Oppdal. 6 venner på tur, starta dagen med felles storfrokost på Oppdal gjestetun, fortsatte med en upåklagelig tur i alpinbakken, hvor jeg fikk bekrefta at fjorårets nyttårsforsett om å lære meg å stå på slalom, utrolig nok  gikk som planlagt, og for første gang i livet kan jeg si at jeg faktisk storkoser meg på ski. Wihii! 😀

På kvelden spiste vi 5 retters nyttårs soupé på Skifer hotel Oppdal, og dette var en matopplevelse som var så bra at jeg faktisk tar meg bryet å nevne det. Det var så godt at vi klarte nesten ikke snakke om annet enn hvor godt det var! Bør prøves! Det er munntastisk!

Men når jeg sier nesten, mener jeg nesten.. Et at temaene som kom opp rundt bordet på denne ganske varierte gjengen var temaet selvrealisering. Noe vi var ganske uenig om betydninga av. Så jeg måtte undersøke betydninga litt nærmere.

Selvrealisering er jo ekstremt relevant ved årsskiftet. Ei tid hvor vi reflekterer mye rundt hva vi har gjort, hvem vi har vært, hva vi vil bli, og hva vi må gjøre for å bli det. Altså hvordan skal man realisere seg sjøl i det nye året.
I følge Maslows behovspyramide, som er en anerkjent teori rundt mennesklig behov og atferd, betyr selvrealisering at man ønsker å utnytte sitt eget talent og oppnå sine egne mål og drømmer.
Å realisere seg selv er et av de siste behovene vi har som menneske. Først må vi oppfylle det grunnleggende som fysiologiske, sikkerhetsmessige og sosiale behov. Vi må ha mat, tak over hodet, trygghet, familie/vennskap og til og med anerkjennelse og kjærlighet, før vi bryr oss om selvrealisering.
Når alt det grunnleggende er oppnådd kan vi begynne å se på oss selv. Hva trenger vi nå som vi har ALT. Hva mer må vi ha for å bli den beste, mest lykkelige og komplette versjonen av oss selv?

First world problems
Selvrealisering er altså hovedsaklig et I-landsfenomen og luksusproblem av øverste klasse.

Når man så er på selvrealiseringstokt, deler man det gjerne opp i to dimensjoner. Materielle og ikke-materielle behov.
Og det var her diskusjonen ble delt og vi var uenige. Er selvrealisering materialistisk eller idealistisk?
Det viste seg at begge parter hadde like rett, men bare hadde ulike personlige syn på saken. Noe som fikk meg til å tenke på et sitat fra en av mine favoritt forfattere Anaïs Nin:  «We don’t see things as they are, we see them as we are»

Alt vi mener syns og tror, er jo i likhet med alt vi håper, drømmer og lengter etter, kun et resultat av hva vi har erfart og opplevd.
Alle mine forsøk på selvrealisering har alltid hatt et underliggende mål om selvutvikling, derfor var selvrealisering, for meg, et idealistisk begrep om hva man må gjøre for å berike livet slik at man selv blir bedre.
Men når man tenker over det er det mange som også realiserer seg selv gjennom materialistiske goder. Stort hus, dyr bil, ny iphone, gigantisk skokolleksjon, overprisa HiFi system. Men målet er kanskje det samme? For å oppnå status? Sosial egenverd? En følelse av oppnåelse?
En plass i nuet der vi er mer fornøyd med den vi er enn hva vi var før?
Er den ene mer riktig enn den andre moralsk sett? Hva med globalt? Etisk? Miljømessig?

Vi er der vel alle i mer eller mindre grad, men fundamentalt ønsker jeg å realisere meg gjennom hva jeg gjør, hva jeg oppnår og verdien av de opplevelsene jeg tilegner meg fremfor hvor mye jeg har og hvor mye jeg kan kjøpe.

Som grunnlegger og forkjemper av apekattfilosofien, vil jeg gjerne benytte sjansen til å presentere mine 5 atferdsregler for personlig selvrealisering.

1: Kjøp kun ting du vet vil berike livet ditt.
Jakka kosta 5000,- men den vil gjøre alle 84 fjellturene dine de neste 3 årene til en bedre opplevelse? Verdt det!
Jakka kosta 500,- og vil for alltid henge bakerst i skapet fordi du veit ikke helt hva du skal bruke den til? Drit i det.

2: Verdsett mennesker fremfor ting.
Den gode samtalen over pølse på termos og bålkaffe en småkald skogtur i april med et menneske du setter pris på, vil gi deg mer enn det skoparet noen gang vil. La deg berikes av andre og ikke vær redd for å by på deg selv.  Kjærlighet kan deles på flere.

3: Sett pris på det du har og det du oppnår. Uansett nivå.
Sett livet ditt i perspektiv. Har du det virkelig så ille som du tror, eller kunne det vært verre? Vi lever jo i verdens beste land.

4: Etterstreb å bli et bedre menneske.
Vær egoist for å ha det bra, men bruk den godfølelsen til å glede andre også.

5: Definer hva lykke er for deg.
Hvordan ser det ut. Hvordan føles det. Hvordan får du det? Go get it!

6: Det går fortar hvis du begynne!
Less talk, more action.

Godt nytt år alle! Fortell meg hva DU drømmer om?