Stikkordarkiv: 2012

Thanks for the ride!

Godt Nytt År!
Året som har gått har Ikke vært problemfritt, men motgang har gjort meg sterkere og medgang har gitt meg gnist.

Jeg er ett år og tusen skritt nærmere det livet og den personen jeg ønsker å være enn jeg noen gang har vært før.

Famile.
Forholdet til barna mine har blitt sterkere, nærmere og mer meningsfullt enn noensinne. Det tar tid å gjenfinne balanse etter en skilsmisse. Det tar tid å fri seg fra den dårlige samvittigheta av at man bare er der halve tida. Ikke dvele for mye ved det man går glipp av, men heller gjøre det beste ut av hvert eneste minutt man tilbringer sammen. Make it count! Vi har funnet balansen vår, så jeg kan være 200% mamma, 50% av tida. Livet e meningsløst uten dåkker, småsmurfan mine ❤

Her fra den fantastiske julefeiringa hjemme hos mamma. Den ukrona dronninga over kunsten å lage god julestemning.

500

Venner:
Nye og gamle. Uearstattelige og uvurderlige for meg. Dere stiller opp, gir meg styrke, glede, inspirasjon og motivasjon på så mange ulike måter, og tilsammen gjør det meg hel.
Rastløs og vinglete som jeg er, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere. Hver og en har en plass i hjertet mitt
.
Enten det er dype refleksjoner over singellivet og betydninga av en god kopp kaffe, et gjensidig ønske om å gå ut på byen i joggedress og lue, sykkeleksentrisme og turglede eller bananølsmaking og cagefighting. I love you all! ❤

friends800

Støtte:
Bloggen og tilbakemelding fra leserne har gitt meg utrolig mye. Å vite at det man skriver faktisk har inspirert noen til å ta tilbake styringa over sitt eget liv og gå ut på egne eventyr, fryktløs og med de drømmene og forutsetningene man har.. gjør meg målløs og takknemlig! 😀

Håper hver og en av dere, både smugleserne, famile og venner og dere som sender meg mail med gripende historier fra livet fortsetter å leve livet fra førersetet, bekjemp frykta og finn gløden som driver dere fremover.

2lsa

Opplevelser:
2012 er året hvor jeg har hatt flere førstegangsopplevelser enn noen gang før:
Jeg har blant annet gått på ski for første gang på 15 år,  reist til 3 nye land, endra livsstil, blitt treningsidiot, vært med på hele auditionrunden til 71 grader nord, sprunget to løp, starta et facebookfenomen, sykla birken, besteget Galdhøpiggen, klatra munkstigen, forelska meg i downhillsykling, gått på isen, slått nye rekorder på jobb, fordobla persen i benkpress, stått toppløs på to fjelltopper, ridd på en kamel, vært på kjendisparty, rafta på fjorden, kræsja i et tre, prøvd slalom, fått mange nye venner, blitt quota i et magasin, blitt glad i meg sjøl og ikke minst høy på livet! Rart jeg er lycklig!?  😀

a800x730

Konklusjon?:
Gjør 2013 til det året du lever det livet du ønsker å leve, blir den personen du vil være. Det er aldri for sent å begynne.

tumblr_m51ka2hhyt1rx0zxzo1_500

Stay tuned for 2013! 😀 Husk å følge bloggen på Facebook

Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 push-ups på et år!

Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:

* Å bli lykkeligere

* Å ta vare på alt det gode jeg har

* Å leve i øyeblikket

* Å slutte å røyke

* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid

* Å begynne å trene

* Å få orden på økonomien

18

2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:

Nesten Spagaten

2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:

push ups fail

Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.

2011_2012

Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?

Merket med , , , , , , , , , , , , , , ,

Vet du hva det verste med å sykle Birken er…?

Gnagsår! Og ikke bare hvilketsomhelst gnagsår, men tidenes gnagsår!!
Og ikke akkurat hvor som helst, men der sola ikke skinner!
Takk for den, inkompetente sykkelbuksedritt!! 😛

Men vet dere hva? Det var verdt det, for jeg greide det! Weeehoooo! 😀

Gunn Helene Nordgaard

Det var LANGT!!
Med oppvarming og retursykling til hytta ble det totalt 10 mil på sykkelsetet på fredagsbirken, sist fredag.
For dere som ikke er kjent med hva Birkebeinerrittet går ut på, er det nesten 9,5 mil over fjellet fra Rena til Lillehammer.
Løypa er på asfalt, grus og terreng og man skal opp til nesten 1000 meter over havet.
Det er totalt 1750 meter stigning, som i praksis vil si mil etter mil med oppoverbakker.
Det sies at man bør ha sykla rundt 100 mil for å delta, men helst 200 for å sykle Birken godt. Jeg hadde omtrent 90 mil i beina før start og eksen min som jeg sykla med, hadde enda mindre.

Vi var så heldig å få være på hytta til tanta mi like ved, så vi kom friske og opplagte, men spente til startområdet på Rena.
Her er det nervøs fnising på gang, 10 minutter før starten til pulja mi:

Gunn Helene Nordgaard

Når du melder deg på birken må du estimere hvor lang tid du kommer til å bruke, så du blir satt i riktig pulje. Jeg beregna ca 5.30 timer på rittet og havna derfor i pulje 24.

Etter litt nerver og sommerfugler i magen og ikke minst prestasjonsangst gikk startskuddet og beina begynte å tråkke oppover mot første matstasjon på Skramstadsætra. Jeg visste at de første 2 milene var oppoverbakke… det jeg ikke visste var at oppoverbakken fortsatte i så og si 5 mil etterpå også, og det var da prestasjonsangsten meldte seg for fullt…
Når man skal gjøre en utfordring så offentlig som jeg har gjort, blir marginene for å feile veldig små. Det er mange som følger med, og heier på, så «failure is not an option» for å si det sånn.. 😉

Gunn Helene nordgaard

Oppoverbakkene, gjørma og de bratte gåpartiene gjorde det tyngre å komme frem enn jeg var vant til fra sykkeltreninga og Ca 3,5 mil inn i løypa møtte jeg en av mine første demoner: «enn hvis du ikke klarer det! … enn å dra tilbake uten å fullføre»
Tanken på at det var 6 mil igjen virka plutselig uoverkommelig, og når det ustabile blodsukkeret mitt i tilegg sank i bonn, var det bare å gi opp å dra tilbake….
ELLER IKKE! 😛
Jeg gafla innpå en energibar og tråkka selvfølgelig videre. Fant den viktige rytmen og prøvde å ikke tenke på hvor slitne beina var allerede.

Gunn Helene Nordgaard

Siden vi er ekser for en grunn, kjefta vi litt på hverandre i oppoverbakkene, og sykla forbi så mange vi kunne i et teit, men effektivt forsøk på å «storme ut i sinne» 😛 Men vi klarte også å motivere hverandre til å holde humøret oppe, og akkurat det var uvurderlig!

Gunn Helene Nordgaard

Lys i tunnelen:
Det var satt opp skilt langs hele løypa som viste hvor langt det var igjen og når det stod 35 km igjen til mål, visste jeg at jeg kom til å klare det. Faktisk hadde jeg vært så redd for at jeg ikke skulle klare det mellom mil 3 og 6 at jeg hadde endel krefter igjen på mil 6 til 9,5 og kunne dra på skikkelig det siste stykket.

Når jeg kom til det siste skiltet med 5 km til mål, ble jeg så glad at jeg begynte å flire og grine samtididg. Glad for at jeg klarte det og glad for at det endelig var over! Bare en liten ballettbakke igjen nå, så var jeg i mål! 😀 Det kjipe var at hybridsykkelen min funka supert gjennom mesteparten av rittet, men akkurat i ballettbakken var underlaget så løst at hjulene ble for smale og jeg bikka tre ganger og måtte kjøre rolig ned til slutt. Jeg klarte altså IKKE å slå rek´en til Thor Hushovd på 95 km/t ned ballettbakken 😛

Etter 94,6 kilometer kom vi ENDELIG I MÅL!

Vi fikk ikke akkurat pallplassering og blomsterkrans rundt hodet når vi kom i mål etter 6 timer og 20 minutt, vel 50 minutt over estimert tid, men var godt fornøyd allikevel! 😀 Hadde vi fokusert på tid kunne vi tjent inn masse ved å ha pakka bedre, stoppa mindre, spist i farta, ignorert utsikta og ikke minst tissa i buksa når nøden meldte seg, men istedet smila vi til fotografen, jabba med nabosyklisten, tok bilder til bloggen, vinka til hyttebeboerne langs veikanten og breka til sauene vi passerte.
Det var tungt til kroppen, men godt til sjela.

Gunn Helene Nordgaard

Vel i mål fikk vi tomatsuppe, YT og potetgull, og etter jeg hadde grint ferdig og tørka litt gledes-snørr, fikk vi tatt oss en dusj og hatt på rene klær.
Stemninga og gleden av flere tusen syklister som hadde gjennomført målet sitt etterpå var påfallende.

Ca 6500 syklister starta i Rena og ca 4500 kom seg helt over fjellet og frem til mål i Lillehammer. Noe av det mest imponerende langs løypa på fredagsbirken (som er mer mosjonistpreget enn lørdagsbirken) var alle de ulike folkene, ulike utgangspunkt, ulike sykler… Det var alt fra «dundra på hundre» til han gamle mannen med en rusten rødbrun 3 girs DBS fra 1978 til elitesyklister som tråkka like fort oppover bakken som jeg gjør nedover. Det var mildt sagt inspirerende! En hel haug med apekatter som ville vise at de kan hvis de vil, og går det ikke så har man ihvertfall prøvd, og gjort sitt beste. JEG DIGGER DET!

Etter en sliten bussretur til Rena fikk vi en helt fantastisk middag og en god natts søvn på hytta til tante Liv og Tore (som hadde tatt veldig godt vare på oss) før vi kjørte tilbake til Trondheim neste dag.

Konklusjon:
Alt jeg kaster meg ut i, gjør jeg for å bli sterkere og tryggere på meg selv, og Birken er ikke noe unntak. For fire mnd siden virka Birken som noe stort og uoverkommelig som jeg ikke trodde jeg kom til å klare, og plutselig er den vel gjennomført og sett tilbake på som en tøff, men fin sykkeltur jeg gjerne kunne gjort igjen, og da innser man at prosessen har gjort noe med deg, både fysisk og psykisk.
Det er tungt, det er langt, men det er følelsen man sitter igjen med etterpå som gjør at det er verdt det.

Dårlig selvtillit?
Mange spør meg hvordan de skal få opp selvtillitta si og føle seg mer sikker på seg selv…
Dette er oppskrifta: Sett deg et usannsynlig mål, jobb for det, og klar det. Du vokser litt og litt for hvert mål du når..
Når du vet du klarer hva som helst blir du ikke lengre usikker på deg sjøl. Lag utfordringer og eliminer enhver sjans for å mislykkes. Trust me! 😉

Kostnad?
Birken er en dyr affære. Her er hva det grovt anslått har kosta meg å delta:

Sykkel: 7500,-
Klikk pedaler: 350,-
Sykkelsko: 1200,-
Hjelm 300,-
Bakskjerm: 150,-
Skvettlapp foran: 180,-
Nye dekk: 500,-
4 sykkelslanger 300,-
Sykkelbukse: 400,-
Sykkeltrøye: 300,-
Sportsbriller: 150,-
Sykkelhansker: 200,-
Sykkelregnjakke: 500,-
Sykkelverktøy 200,-
Pumpe: 180,-
Sykkelsekk: Vervepremie fra 3T
Sportsdrikk: 300,-
Energibarer: 150,-
Energigele: 100,-
Bilett og engangslisens Birkebeinerittet: 1000,-
Leiebil til Rena to dager: 1200,-
Sykkelstativ: 500,-
Bensin Tur-retur: 600,-
Buss fra Lillehammer til Rena: 420,-
Bot for å ha kjørt for fort hjem: 4900,- ;P

Totalt: 21 580,- VERDT DET! (bortsett fra fartsbota som jeg kunne ha vært foruten) 😉

Spørsmål: Hva syns du er viktigst? Å delta.. eller å vinne?

Merket med , , , , , , , , , , , , ,

8 dager igjen til Birken!

Birken ja…»lykke til»…
Jeg hører så mye rart for tida..
Det er lett å sile karaktertyper når man snakker om Birken. Noen tilbyr full støtte med en gang og du sitter igjen, sikker som banken på at dette klarer du lett:
«Birken blir vel ikke no problem for deg som har sykla så mye, sykkelen der blir kjempebra å ha med, ikke stress»

Mens andre er kanskje av det litt mer negative slaget:
» Jaja, frøken, jeg håper du vet hva du begir deg ut på? Forbered deg på gjørme opp til knærne, og å møte veggen minst 5 ganger før du gir opp. Heldigvis kjører det biler langs løypa som kan plukke deg opp!» 
Takk for den…
Måtte ditt skritt bli infisert med loppene av tusen kameler og dine armer være for korte til å klø!! 😛

Ei uke igjen og jeg beynner selvfølgelig å kjenne at spenninga bygger seg opp. Jeg er dårlig på å holde på ting så jeg bruker sikkert enhver anledning til å verbalisere at BIRKEN ER NESTE HELG!

– «Skal du ha en pose?»
– Nei, men jeg skal sykle Birken neste helg og da må jeg ha skotrekk!»

-«Vil du ha på ketchup?»
– Nei, men jeg skal sykle Birken neste helg og da skal jeg spise havregryn!»

-«Har du trukket kølapp?»
– «Nei, men jeg skal sykle Birken neste helg og jeg starter i pulje 24!»

Nå må den trilleturen over fjellet bli over snart før jeg driver omgivelsene til vanvidd!

«At the carwash»
Dagens Birkenforberedelse var full sykkelvask!
Jeg er jo en sucker for å kjøpe pakker så jeg fant en sånn sykkelvaskepakke
(med bøtte og det hele!!!!) på XXL.
Her var det avfettings-spray, teflonspray og kjedeolje for ekstremforhold, svamp, klut og børste!
Den snille sykkelverkstedmannen på XXL ga meg gratis girjustering og sykkelsjekk og en fin liten innføring i grunnleggende sykkelvedlikehold.
Så jeg bretta opp ermene og fikk meg meg min lille hjelper og storsjarmør, Benjamin på moroa. Sykkelen er herved klar for min aller siste langtur før Birken, i morgen!

Gunn Helene Nordgaard Livet som apekatt Birken Hybrid Vedlikehold

En annen gladnyhet i dag er at etter tips fra ei venninne fant jeg at en liten quote fra bloggen har kommet på trykk i denne månedens utgave av iForm! Wihiii! 😀

Blogg

Hva syns du om livsstilsmagasiner? Leser du de? 

Husk å følge bloggen fra Facebook for oppdateringer om stort og smått fra Livet Som Apekatt 🙂

Merket med , , , , , , , , , , ,
%d bloggere like this: