De jævla nyttårsforsettene

Har du valgt ett? Flere? Sikter du høyt eller lavt? Eller gir du en lang F i hele greia?

Jeg elsker nyttårsforsetter! 2013s evig pågående konkurranse med meg sjøl om å gjennomføre noe jeg faktisk har LYST til å gjøre, men kanskje syns er utfordrende eller vanskelig. Bring it!

Årets forsetter er som følger:

1: Jeg skal bli gla i vinter´n og lære meg å stå på slalom. (mer om det i neste innlegg)

2: Jeg skal lære meg å takle store hopp på sykkeln før sommer´n er over

3: Jeg skal gå ned 8 kilo før slutten av mars (mer om det senere)

4: Gjennomføre Trondheim Triatlon den 25 august dersom påmeldinga går i orden

Forsetter er ufravikelige. De SKAL gjennomføres, så finn dine egne og unleash the beast! 😛

Årets mål og ønsker:

Dra på snøscootersafari, tilbringe sommerferien på sykkel, dra på skiferie, teste motocross, kjøre baklengs på ski, ny fjelltopptur, hoppe strikk, prøve paragliding, hoppe fallskjerm, svømme med knølhvaler (dolphins are SO last year) 😛 se prekestolen, gå Besseggen, bli superfit, gå på skøyter, sykle rallarvegen, være mer åpen når det virkelig teller og ikke minst gi kjærleika en sjanse, selv om det kan bli travelt. Wiihiii! 😀

 

 

 

Hva har du lyst til å gjøre i år?

Thanks for the ride!

Godt Nytt År!
Året som har gått har Ikke vært problemfritt, men motgang har gjort meg sterkere og medgang har gitt meg gnist.

Jeg er ett år og tusen skritt nærmere det livet og den personen jeg ønsker å være enn jeg noen gang har vært før.

Famile.
Forholdet til barna mine har blitt sterkere, nærmere og mer meningsfullt enn noensinne. Det tar tid å gjenfinne balanse etter en skilsmisse. Det tar tid å fri seg fra den dårlige samvittigheta av at man bare er der halve tida. Ikke dvele for mye ved det man går glipp av, men heller gjøre det beste ut av hvert eneste minutt man tilbringer sammen. Make it count! Vi har funnet balansen vår, så jeg kan være 200% mamma, 50% av tida. Livet e meningsløst uten dåkker, småsmurfan mine ❤

Her fra den fantastiske julefeiringa hjemme hos mamma. Den ukrona dronninga over kunsten å lage god julestemning.

Venner:
Nye og gamle. Uearstattelige og uvurderlige for meg. Dere stiller opp, gir meg styrke, glede, inspirasjon og motivasjon på så mange ulike måter, og tilsammen gjør det meg hel.
Rastløs og vinglete som jeg er, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dere. Hver og en har en plass i hjertet mitt
.
Enten det er dype refleksjoner over singellivet og betydninga av en god kopp kaffe, et gjensidig ønske om å gå ut på byen i joggedress og lue, sykkeleksentrisme og turglede eller bananølsmaking og cagefighting. I love you all! ❤

Støtte:
Bloggen og tilbakemelding fra leserne har gitt meg utrolig mye. Å vite at det man skriver faktisk har inspirert noen til å ta tilbake styringa over sitt eget liv og gå ut på egne eventyr, fryktløs og med de drømmene og forutsetningene man har.. gjør meg målløs og takknemlig! 😀

Håper hver og en av dere, både smugleserne, famile og venner og dere som sender meg mail med gripende historier fra livet fortsetter å leve livet fra førersetet, bekjemp frykta og finn gløden som driver dere fremover.

Opplevelser:
2012 er året hvor jeg har hatt flere førstegangsopplevelser enn noen gang før:
Jeg har blant annet gått på ski for første gang på 15 år,  reist til 3 nye land, endra livsstil, blitt treningsidiot, vært med på hele auditionrunden til 71 grader nord, sprunget to løp, starta et facebookfenomen, sykla birken, besteget Galdhøpiggen, klatra munkstigen, forelska meg i downhillsykling, gått på isen, slått nye rekorder på jobb, fordobla persen i benkpress, stått toppløs på to fjelltopper, ridd på en kamel, vært på kjendisparty, rafta på fjorden, kræsja i et tre, prøvd slalom, fått mange nye venner, blitt quota i et magasin, blitt glad i meg sjøl og ikke minst høy på livet! Rart jeg er lycklig!?  😀

Konklusjon?:
Gjør 2013 til det året du lever det livet du ønsker å leve, blir den personen du vil være. Det er aldri for sent å begynne.

Stay tuned for 2013! 😀 Husk å følge bloggen på Facebook

10 push-ups på et år!

Det er straks dags for nye nyttårsforsetter og ikke minst å gjøre opp status for de gamle.
Ifølge en analyse utført av Visendi AS pleier 30% av norges befolkning å ha nyttårsforsett, og de mest populære er:

* Å bli lykkeligere

* Å ta vare på alt det gode jeg har

* Å leve i øyeblikket

* Å slutte å røyke

* Å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid

* Å begynne å trene

* Å få orden på økonomien

2011
Jeg liker å holde mine temmelig realistiske. Nyttårsforsettet mitt for 2011 var å gå ned i spagaten.. Noe jeg neeesten klarte før jeg begynte med styrketrening sist høst og alt bare stivna.
Her nestendemonstrert på Akershus festning Juli 11:

2012
Nyttårsforsettet for 2012 var fullstendig inspirert av styrketreningsinitiativet.
Muskelvekst på jenter har jo blitt en allmennt akseptert greie de siste årene.
Og siden «»strong is the new skinny» ble nyttårsforsettet å klare 10 strake push ups.
10 push ups høres kanskje lett ut for mange, men for meg med 72 kilo og to ubrukte dvaske muskelløse nudler til armer var jeg så langt ifra måloppnåelse som det kunne bli.
Min første push up tok jeg stående på alle fire, som om jeg skulle luke blomsterbed med tennene. Faktisk så fins det både videoer og illustrasjoner der ute som HÅNER sånne nudlelanker som meg:

Jeg har jobba litt med forsettene mine det siste året. Masse jernpumping i frivektsalen på 3T annahver uke (barnefriuker) har fått meg, om ikke langt, så ihvertfall et stykke lenger enn jeg var i fjor.

Nå er det knappe to uker igjen til 2013 og nye nyttårsforsetter. Etter å ha glemt av forsettet mitt i et halvt år klarer jeg per i dag 5 strake push ups. 5 to go!
Tror dere jeg klarer de 5 siste? Og ikke minst.. hva var dine nyttårsforsetter og hvordan gikk det?

Gjort i det sista du´a?

Jeg syns egentlig alle bør sørge for å ha ei lita identitetskrise med jevne mellomrom.

Det pusher utviklinga å ta et lite dypdykk i sjela for å kjenne litt på hvem er du, hva vil du og hvordan skal du gjøre det.

Jeg oppfordrer herved så mange som mulig til å innse at det er du sjøl, og ingen andre, som bestemmer hvilken retning livet ditt skal ta. And i mean NOW! Nok psychobabble..

Personlig prøver jeg å loggføre rufligt to identitetskriser i året.

Vår og høst funker best som naturlige krisesesonger og denne høsten har vært intet unntak.
Og det er mer enn bare den generelle tidsklemma som gjør at jeg har vært borte ei stund…
Men nå som jeg har fått refs fra høyere hold for å ikke ha svingt med tastaturet på ei stund, var det på tide å skjerpe seg.

For ordens skyld… Her er ei lista med unnskyldninger som egner seg for trykk 😛

1: Jeg hater å gjenta meg sjøl, og hjernen min har vært temmelig enspora de siste månedene. (10 pong til apekatten som gjetter hva jeg tenker mest på)

For å illustrere: Her er et bilde av newfeeden min på facebook. Sykling, trening og slåssing. Rart jeg er singel?

2: Høsten har ikke akkurat vært innholdsløs, men kanskje mer et antiklimaks i forhold til sommeren (som var über awesome! Spesielt på aktivitetsfronten) så terskelen min for hva jeg har lyst til å skrive om, måtte flyttes litt. Jeg har for eksempel ingen planer om å plage folk med hva jeg hadde til middag og hvilket partyantrekk jeg skal ha på i kveld.

Men jeg har f.eks vært på designmesse i Frankfurt, med sjefen min:

Vi har feira Halloween på jobben:

 

Og jeg har pussa opp rommet til ungene:

3: Jeg har lagt flittige små planer for hva jeg skal finne på av apestreker over vinteren og jeg lanserer ikke vinterkolleksjonen før den er komplett, boys and girls.

Myye morro og masse velfortjente blåmerker å glede seg til i vinter 😀 MASSE! Wiiii! 😀

4: Jeg knuste sparegrisen for å kjøpe downhill/freeridesykkel og importerte sykkelpornofiserte rosa sykkeldeler til blodpris for å gjøre sykkelen custom,
…så jeg måtte sitte i skammekroken ei stund og tenke på hva jeg hadde gjort…. Ofte etterfulgt av et bedre måltid bestående av nudler og ketchup. 😛

5: Og sist men ikke minst; tidenes mest idiotiske tilfellet av tannpine vs én stykk dummie som nekta å gå til tannlegen. Rotfylling 4life!

Men nå er det på´n igjen. Ny post kommer i morgon. Hasta manana, monkeypunks! 😉

Hvordan bli en Apekatt – Leksjon 1

Når jeg møter folk som liker å trene spør jeg de ofte om de alltid har vært slik, eller om det ble slik etterhvert. Samma hva du svarer har erfaringa di en enorm verdi. Er du oppvokst med trening og aktivitet som livsstil vet du alt om hvordan man opprettholder en god rutine og hvordan man TENKER for å gjennomføre noe som for mange er en høy terskel å passere. Har du endret deg underveis, vet du hva som skal til for å endre et gammelt tankemønster om til personlig suksess! Og akkuret DET er noe jeg funderer mye på…. Walk with me…

Hva er egentlig forskjellen på de som villig springer ut døra klokka 6 om morgenen for en 2-mils løpetur i duskregn, mens andre helst vil sove lenge, og komme seg fortest mulig hjem til sofaen etter jobb? Tror du at man er programmert til å være enten eller? Tror du man kan gjøre den vanen om til noe annet?

Forskning viser at det tar 3 uker å utvikle en ny vane.
Men de 3 korte ukene er også 504 lange timer hvor man har nødt til å utfordre de gamle vanene for å skape en ny en.
30 240 minutter hvor du når som helst kan bli sabotert av det gamle mønsteret ditt.
Hvor begynner man? Og hvordan lykkes man?

Folk inspireres av ulike ting. Sett deg et mål, fjern mulige årsaker til å feile, og søk ting som inspirerer deg til å fortsette! Dette handler ikke bare om trening eller kosthold. Kanskje utfordringa di er å snakke i forsamlinger, bli kvitt en fobi, slutte å røyke, bli mindre sjenert eller å lære deg å se folk i øya når dere snakker sammen. Alt dette handler om bevissthet.
Vit hva du vil endre, og JOBB med det..

Hver gang du tar en bevisst avgjørelse om å handle eller reagere på en ny måte, er du allerede i gang med å bryte mønsteret.
Hver gang du seirer over de gamle vanene dine, øker mestringsfølelsen og selvtilitten. Små babyskritt som bygger deg opp til å takle større og større utfordringer.

Begynn smått og jobb dere oppover, små apekatter, og en dag blir dere selveste sjefsgorillaen i Monkeytown! 😛

For et par år tilbake kunne jeg ikke finne på å jogge meg en tur i nabolaget for jeg hadde en idé om at jeg sprang skikkelig rart og at folk kjørte forbi og pekelo av meg. WTF? Man skal ikke tenke sånn! Mitt liv, min reise og mine opplevelser er nettopp MINE, og jeg må oppsøke de uten frykt for hva andre syns.

Så leksjon 1 i hvordan leve livet som  en Apekatt er følgende:

Tenk på en ting du syns hadde vært kult å gjort, men som du er redd for at du ikke klarer, ikke tør eller føler deg for inkompetent til å gjennomføre.
Hva som helst!
Forbered det mentalt på at nå skal du UT av komfortsona, GJENNOMFØR planen, og klapp deg sjøl på skuldra etterpå…La meg få vite hvordan det gikk 🙂

For eksempel: Jeg hater å løpe. Jeg løper aldri på mølla, jeg jogger aldri. Med mindre jeg har fanden i hælene, ser jeg liten grunn til å forflytte beina raskere enn «målbevisst gangtempo»
Beina mine er tunge og jeg har slitt med muskelbetennelser i mange år, så det gjør vondt å springe.
Men på min første joggetur noensinne sprang jeg Tordenskioldløpet med den fantastiske dattra mi, som også er en liten Apekatt 🙂

 

 

 

På min andre joggetur sprang jeg 6 km i motvind på ei strand på Sardinia

Og i går, på min tredje joggetur noensinne, gjennomførte jeg en etappe i St Olavsloppet med Team 3T. Etappen min var på 5,7 km. Kort for noen som er vant til å springe. Langt for meg som knapt løper etter bussen! Og det var vondt, men verdt det!
Jørgen, som dere ser sammen med meg på bildet, er en super instruktør på 3T.  På turen snakka vi litt om det å gjøre noe for å delta, kontra det å gjøre noe for å gjennomføre det bra.
Hele Apekatt-filosofien baseres på å gjøre noe, rett og slett fordi du har lyst til å ha det på lista over opplevelser og oppnåelser.

Hva er vitsen med å legge ut på noe jeg ikke har forutsetning for å gjøre bra? Jeg lærer at jeg klarer å gjennomføre hva f*n jeg vil, på ren idioti og viljestyrke!
Så får heller talentet komme senere! 😉

 

Dagens moral? DU KAN HVIS DU VIL!

🙂