Kategoriarkiv: Ferie

MIN FØRSTE CHARTERFEBER UTEN BARN

Chartertur uten barn…. Hva i all verden er det? Jeg har vært på charter flere ganger med kidsa, men uten unger… Hva gjør man da?

Charterfeber charter Hilde

Etter en lang, slitsom vinter, og en eksepsjonelt regntung vår, bestemte jeg og kjærest for å hive oss på en impulstur til Rhodos. Jeg hadde tross alt brukt hele vinteren på å gjøre de nyopererte beina bleike nok til å dra på charterferie. Min aller første uten trenge et hotell med barnebasseng og bamseklubb.. Dette må jo bare bli fest!?

Elvita hotel pool

Første sesong av Charter-Gunn ute nå!
Min eneste erfaring som charterturist uten unger de siste 33 årene, er de få kveldene jeg har tilbragt foran TV-skjermen med Charter-Svein og Charter-Hilde. Men av en eller annen grunn var ikke geléshots og lambada på bardisken min oppfatning av en god ferie. Men tradisjoner er til for å følges! Vi nordmenn har jo et inntrykk å opprettholde tross alt! …Eller?

Personlig hadde jeg trua på sol (med fornuftig bruk av parabenfri solfaktor). Og strandliv såklart (men bare der det var lite bølger, ikke for kaldt og en plass jeg kunne gjemme veska mens jeg plukka småstein). Det er viktig å ikke gå for langt ut i vannet. Det kan jo være farlige strømmer.. Og hai.. masse hai…

Rhodos Beach rocks

Penises for everyone!
Vi prøvde oss også på litt kultur og stakk til gamlebyen, som er en eldgammel historisk serverdighet, med middelalderske kirker og ruiner fyllt til randen med restauranter og turistsjapper. Utvalget var strålende, fordi hver eneste butikk hadde den samme nydelige seleksjonen av Rhodos-mote og flaskeåpnere formet som svære trepeniser. Jeg måtte nesten kjøpe en egen koffert for å få med meg alle trepenisene jeg skal gi bort i julegave hjem. Tante Rigmor og kattene hennes blir nok ekstra glad av å jekke julebrusen i år. 😉

Ikke fortvil! Dette usedvanlige stykke håndtverk kan også kjøpes på Amazon.  😛

Gunn Helene Nordgaard

Det ble hverken bardansing eller shotrunder på turen til Rhodos med kjærest, men etter en liten runde med høy charterfaktor på den norske baren, et par overraskende stramme paraplydrinker og noen danserunder på det vi gamle kaller et diskotek, klarte vi å klemme inn en liten tur til partygata i Rhodos by. Etter en flirfull tur forbi lettkledd og ustødig ungdom foran uteplasser med navn som Solsiden og Vinmonopolet, tok vi en støveldance og konkluderte vi med at nå går de gamle hjem 😛 Viktig å få nok søvn tross alt.

Mat derimot, ble det nok av. Gresk mat. Fetaost og olivenolje for life! Og på ferie kan man spise så mye is man vil, akkurat som på 17 mai. Dette har de nok ikke hørt om i Hellas. Spesielt ikke den hyggelige gateselgeren som lurte på om jeg var gravid. (Thanks dude) Eller baderomsvekta som viste 6 kilo feil når jeg kom hjem. Sikkert på tide å bytte batterier. Man kan ihvertfall ikke forvente at man trimmer på ferie! Jeg vrikka tross alt foten på grasiøs ferd ned trappa fra vakre Lindos akropolis… Som en gazelle i flukt og med god krisehjelp fra en gruppe tyske turister med Voltarensalve.

akropolis Lindos by

Charterfeber eller ei… Jeg fikk ihvertfall lada mine batterier. Timene tikka sakte forbi og den ene uka føltes som en lang slumrestund hvor man endelig fikk varme i kroppen og tid til å være sammen. Hvem trenger lambada på bardisken når man kan tilbringe dagene i flip flops, og gå hånd i hånd under palmetrærne med han kjekkingen her?

Rhodos, Gunn Helene Nordgaard, Vladimir Pronkin

Lykkelig, ferie, Gunn Helene Nordgaard, Vladimir Pronkin

Bortskjemt som vi er i år, skal vi på ny ferie i August. Denne gangen med hele bøttebaletten av barn og bonusbarn på slep. Og selv om jeg håper jeg slipper å forklare behovet for gigantiske trepenis-ølåpnere denne gangen, gleder vi oss maks alle sammen!

Uansett hva slags ferie du har planer om å dra på i sommer – Gjør som InstaHeidi sier og NYYYYYYT! 😉

Merket med , , , , , , , , ,

Påskeidyllen jeg alltid ønsket meg

Som et ekte bypåskebarn er jeg hverken oppvokst med hytteturer, fjellturer eller skiturer i påska, uten at det hadde noe som helst å si. Når jeg var barn var påskeferien en tid man brukte til å være ute å leke i snøen (ja vi hadde bysnø i den tida), spise deilig påskemat og ikke minst til å glede seg til man fikk påskeegget på påskeaften! 😀

Når jeg fikk barn selv ble påska preget av nye bypåsketradisjoner. Påskeeggjakt, påskefilm, påskespill og påskepølsegrilling i hagen. Fortsatt ingen hytte, men det var aldri et must for å kose seg maks i påska uansett. Litt misunnelig på hyttefolket var jeg nok, men ikke verre enn at det ble notert «en dag skal jeg også ha hytte» rett ved siden av «en dag skal jeg lære meg å stå på ski» i den mentale notatblokka. Og som forventa åpnet «prosjekt: lære meg å stå på ski» en hel verden av nye muligheter når det kom til utnyttelse av vinterhalvåret. De siste tre påskene har jeg med glede kunnet ta med ungene for å stå på slalom i påskeferien, men akkurat denne påska fikk jeg hyttefølelsen jeg har lengta etter også!

tevelsetra, autentisk, gammeldags, hyttetun, trøndelag, meråker

Mer på nett uten nett
Denne perla av et hyttetun fant jeg da jeg og kjærest bestemte oss for å feire sist nyttårsaften her. Endelig ei leiehytte som både ser og føles som ei ekte gammel familiehytte! Jeg er virkelig glad i kombinasjonen nytt og gammelt, så ei autentisk gammel laftehytte med innlagt strøm og vann, men UTEN WiFi er virkelig midt i blinken for meg!

Å være uten nett lar deg kjenne på hvilket tidssluk det er å alltid være påkobla. Hvor lett det er å ty til underholdning, fremfor å skape den selv. Hyttesjarmen gjør noe med oss alle. Turbojunior kunne sitte rolig i timesvis og pusle med lego, eller spille kortspill uten å ofre en tanke til hverken iPad eller mobil.
Jentungen hadde med kjæresten og var bare smil fra øre til øre. Og vi «voksne» bygga snømann sammen mens ungene gjorde andre ting. Jeg for min del kunne virkelig ønske verden hadde dårligere nettdekning.

gunntrollman

benjahyttalego

spillhytta

Tevelsetra, meråker

FRA HYTTERO TIL ALPINACTION
Livet er som vi vet avhengig av litt balanse, så all denne hyttekosen, pluss omtrent 3 kilo godteri fikk utløp på Meråker Alpinsenter. 😀 Her lærte jeg kjærest å stå på ski for omtrent ett år siden, og det som ble én tur og omtrent 40 faceplants den gang, ble helt nye levels of awesomeness denne gang! Viser bare hvor viktig det er å ikke gi opp om alt ikke går faceplantfritt første gang 😉

Meråker alpinsenter, vladimir pronkin

Og kidsa var i slaget som alltid. Herlig følelse når man ser at alle koser seg.
Ikke alltid like lett å henge på turbo i løypa for å si det sånn, men jeg liker å tro at han gjør meg bedre siden jeg ikke har annet valg enn å følge etter 😀

barn, toppheisen, hopp

sandraemil

Kort oppsummert: Påskeferien min var magisk! Og jeg er så utrolig takknemlig og happy for at den ble akkurat som jeg hadde ønska meg på notatblokka den gangen for mange år siden. ❤

Hva med deg? Hvordan feira du påske?

Gunn helene nordgaard, vladimir pronkin

Merket med , , , , , , , ,

How many camels for your daughter, mama?

Jeg har nettopp kommet hjem fra ferie i Tyrkia. Vi reiste hele familien. Meg, barna, mamma, brødrene mine, nevøer og nieser, tante, søskenbarn, svigerinner og resten av bøtteballetten.

Jeg er egentlig ikke spesielt glad i «sydenturer», da jeg føler jeg blir pressa inn i en forhåndsbestemt mal over hvordan ferien skal bli, samt at turistmålene ofte har vaska bort alle spor av sjarm, kultur eller sjel til fordel for pengesterke konsumenter med trang etter hamburgere, pina colada og billige piratkopier med uviss kvalitet, solgt av innpåslitne selgere, før man returner blakk, overspist og solbrent til den samme hverdagen som man flykta fra i utgangspunktet… *phu* 😛

Men «livet som forutinntatt og negativ» klinger ikke like bra i mine ører, så her var det på tide å ta et lite steg ut av den fordomsfulle hengemyra og inn i refleksjonsboksen. 😉
Jeg beundrer jo antimaterialisme, særegenhet og evnen til å gå sine egne veier når det trengs. Kanskje jeg dro det for langt?

Nå handler ikke årets Tyrkiatur om veivalg, men at jeg hadde vært så forutinntatt før jeg reiste tvang meg til å reflektere litt over hvor fordommene mine kom fra.  Stilt til veggs med mine egne karakterbrister oppdaga jeg mye om meg selv.
Som for eksempel hvor takknemlig jeg egentlig er for at jeg i 14,5 år av livet mitt fikk være del av et flerkulturelt samboerskap. Jeg bare innså det ikke før nå.

Eksen min og far til barna mine er fra Bosnia. Han hadde vært knapt to år i Norge når vi ble kjærester som 15 og 18 åring. Vi ble voksne sammen, var umodne sammen, han ble norsk med meg, jeg ble flerkulturell med han.
Sammen kjørte vi en berg og dalbane av euforiske høyder og smertefull lavpunkt.. og inn i mellom skapte vi en hverdag og en familie, og selv om den hverdagen er ugjenkallelig over, er familien fortsatt et faktum og vi har heldigvis klart å holde på et uvurderlig vennskap i ettertid.
Å leve med kulturkræsj har sine utfordringer, men i retrospekt sitter jeg igjen med en kulturell berikelse, som har lært meg å tenke på verden i flere nyanser enn hvis jeg alltid kun hadde levd livet med norsk innflytelse, og det er jeg takknemlig for. 🙂

Kameldromedarekspedisjonen:
Å reise med så og si nesten hele familien frister absolutt til gjentagelse!
Ikke bare ble jeg solgt av min mor for 40 kameler til min tyrkiske navnebror og skinnforhandler Güngör… jeg fikk også ri på en!! (Kamel altså, ikke skinnforhandler) 😛
Et av turens høydepunkt var definitivt å vaie 3 meter oppi lufta på en uparfymert pukkelrygg, mens jeg sang åpningsmelodien til Bonanza. 😀

Gunn Helene Nordgaard

Vi fikk seile på piratbåt! Se skilpadder, delfiner og tyrkisk piraya mens vi slappa av fremme i baugen med ubegrensa mengder is og Efes.
Båten stoppa ved flere plasser så vi fikk bade og Sandra og Silje fikk ligge helt fremmerst i nettet og suse  over bølgene.
(Ikke klag over at dere ikke hadde nett-tilgang ihvertfall!) *ba-boom-phish!* 😛

Vi ble spist av Tåfisfisk!! *Om-nom-nom-nom*
Det kiler litt, men føles mest som å dyppe beina i kullsyre 😛

Og jeg har kost meg uendelig masse med barna mine og mamma´n min:

Benjamin fikk være storkar flere kvelder i strekk på en restaurant som heter Mona Lisa. Han fikk synge karaoke, servere, fikk egen arbeidsskjorte og alle de som jobbet der tok spesielt godt vare på han. I tilegg var maten god og de har et lite lekerom. Det anbefales med andre ord 🙂

Konklusjon:
Alanya er en turistmagnet, og en konsumentkakeform, men du finner fortsatt mye sjel og kultur der.
Jeg er glad i opplevelser, men opplevelser farges mer av de menneskene man møter enn de aktivitetene man utfører, og i motsetning til andre typiske sydendestinasjoner blir lokalbefolkningen mer tydelig her.. Jeg fikk både snakket om livet, universet og energier med massøren min, se sønnen min på 6 få bartenderopplæring, drukket kaffe bak gardina på flyturen hjem etter resten av flyet fikk beltepåbud og mye mer

Den tyrkiske maten falt også skikkelig i smak da det består mye av kjøtt og grønnsaker og det var ikke så vanskelig å holde på et noenlunde sunt kosthold på ferien.

Husk solkrem!

Hva syns du om å reise til syden?

 

Tusen takk for en fin tur alle sammen! ❤

Merket med , , , , , , , , , , , ,

Bartebysommer!

En ting er sikkert… Her i Trondheim er det ikke mye som minner om sommervær for tida, men sommerstemninga skal det mer til en litt skvipete plaskevær for å bli kvitt, gitt!!
Flotteste Louise fra Marketinghuset, kom innom kontoret her en dag og sa at det er sol, sommer og ungdomstid så da er ALT lov.
I like the way you think, Louise!

Barnefriferie?
Jeg har hatt ei ferieuke fra jobb. Barna har vært hos pappaen sin, og jeg har for første gang i mitt liv hatt ei uke, i min egen by, med null forpliktelser og null planer!
Kjente jeg ble litt stressa først. Hva hvis jeg bli sittende hjemme alene som Vigdis Venneløs og surfe etter min 4 første katter på finn.no?
Hva hvis jeg i løpet av den uka ser verdifull ferietid renne vekk ubenytta?  Hva hvis jeg går glipp av noe?? Wæææ! :O

Trondheim er jo en super ferieby, og jeg anbefaler både alle som bor her, og alle som reiser hit å delta på en guida byvandring en gang.
Bruk heller pengene på det, enn en tur med f.eks Thomastoget. Kunskapsnivået, detaljene og historiene om byen du får høre på en sånn omvisning er mye mer spennende enn å få vite hvor Stiftsgården ligger på tre ulike språk 😉 True story!

Spa!
Men dag én i den «fryktede» ferien starta supert med en aldri så liten tuppetur til Åre med syforeninga, (som vi forøvrig fant ut at vi skulle omdøpe til «Sultforeninga» Det handler tross alt mer om mat enn om strikketøy 😉 )
Vi bodde på Holiday Club Åre. Vi var på spa, badeland og saunaworld! Jeg fikk helkroppsmassasje på skrotten av en suuuper svensk massørtjej! Digg!

Tonje Vik Mona Rømmesmo Siv Grande

Hot n Cold!
Inne på saunaen var det kuldekulper og dampsauna og fryserom og lysterapi og hele enchiladaen!
Jeg og Tonje testa hele kuldeballetten til stor underholdning for Siv og Mona. Skal visst være godt for et eller annet. Vi fikk ihvertfall trimma lattermusklene!
Bildet er fra den ene badstua, med både klassisk musikk og aroma- og lysterapi.

Badstu Åre

Selve bassengene på Holiday Club Åre var veldig prega av småbarnsfamilier. Virker som et supert hotell å ta med seg unger.
Inne i Sauna avdelingen var det stort sett oss «voksne» 😛 Stemninga er mere avslappa, så en skrålende ungeflokk i dampbadstua virker litt malplassert. 🙂

For kaldt for far?
Det var forresten en liten familie med 3 mellomstore døttre som kom inn. Far lekte tøff og uttalte høyt og bryskt at ungene ikke turte hoppe i den iskalde kuldekulpa på 6 grader.. Hvorpå barn og mor på rekke og rad dukka nedi, med hodet og alt. Far ble litt blek om nebbet da han innså at han måtte prøve også, stakk tåa nedi og mumlet etellerannet om kulde og isjias.. Historiens moral? Girls rule! 😛

Alle som kjenner meg vet også utmerket godt at jeg må ta bilder av alt hele tida.
Sikkert en yrkesskade fordi jeg alltid tenker på design. Men også fordi livet skal dokumenteres, og ikke minst blogges og jeg fant mye kult å knipse i Åre! 😉

Vel tilbake i Trondheim fikk jeg fort bekrefta at jeg IKKE er Vigdis Venneløs og brukte ukene sammen med en haug med flotte mennesker.

Glimt fra min sommer i Barteby?
Bursdagsfest for Kirsti med flotte jenter og fine fjellfrøkner

Det ble byturer, pilsing på solsiden, matlaging og dokumentarmaraton med kremen av tidenes kjekkeste kompiser:

Magnus Pharo Atle Prange Kent Hoffmann Gunn Helene Nordgaard

Solnedgang på festningsmuren med fineste Hanne.

Festningen er forresten en perle på sommerdager i Trondheim.
Ta med pledd, cava, ei bok, en kjærest, en date, venner, bikkja, samma søren… utsikta, fjorden, byen…. magisk! *sukk* Trondheim i mitt ❤


Sykkeltur, etterlengta sol, kirsebær og chilling i Korsvika! Ladestien slår aldri feil!

Scott bike cherries kirsebær beach strand

Jeg har til og med fått leke BikerGunn på nygliset til storebror 😀 Wroom wroom! 😛

Jente motorsykkel gunn helene nordgaard

Og ennå er det mye igjen av sommeren! 😀
To uker med ferie med barna coming up next. Charterfeber til Tyrkia! Hepp hepp!

Merket med , , , , , , , , , , , , , ,
%d bloggere liker dette: