God damn hippie!

I hodet mitt er det mye mas heeele tida.  Jeg tror det er en grunn til at jeg liker skogen så godt. Det er så stille og fredfult. Ingen krangler, roper og bråker i skogen. Ikke noe mas fra TV, radio, biler eller kjøleskapet for den saks skyld. Ikkeno hat, bekymringer eller dårlig stemning, bare frisk luft, tretoppsus, sola som varmer og fugler som kvitrer. Sukk! Å være i marka er rett og slett kjærlighet for min del. Det er da den indre hippien kommer frem og jeg føler meg mer i kontakt med verden selv om jeg står der helt alene. Jeg tror alle føler noe av det samme. Nordmenn som vanligvis sitter én og én på bussen, blir plutselig sosiale med fremmede. Man hilser på ukjente og slår av en prat. Èn 4 timers tur langt inn marka skaper også rom for de dype samtalene, og jeg har ofte blitt bedre kjent med noen på et par kilometer med skogsti enn jeg noen gang ville blitt på en gatecafé i bykjernen. Skogen er også en plass hvor det er greit å være stille. Det er lov å leke, springe ned en bratt sti, hoppe fra stein til stein, plaske i gjørma, klatre i trær eller bare ligge i gresset og late som man ikke har panikk for alt av småkryp en stakket stund. For meg er det frisonen ingen kan ta fra meg.

De siste ukene har den energigivende sola glimta til i Trondheim og ingenting gir meg mer lyst til å ut å leke når ås-sidene bader i sol.
Dette har gitt meg noen av de absolutt BESTE sykkelturene hittil i år og all syklinga på sti blir absolutt en fordel å ta med seg når downhill sesongen starter i Åre om 4 uker. 😀 😀 😀 😀 😀 og én til 😀

Solnedgang på månen
Siden jeg er ganske fersk som stisyklist krever det endel utforsking å finne de stiene som er bra. Det er ikke så lett å vite hvor langt utafor komfortsona du kommer rundt neste sving hvis stien plutselig blir et stup, men turen til Månen via Lomtjønna var velkjent og ga noen brutale oppoverbakker, tur over myra, sklitur på leira, drifting på snø-slush og enda flere brutale oppoverbakker. Men det ga også en fantastisk fin solnedgang over Trondheim og en serie bilder jeg blir litt varm i hjerterota av.

3 toppturer på ei uke
Påskefri og finvær endte opp i 3 av Trondheim turistforenings «Til Topps» turer på ei uke. Nummer 2 gikk til Solemsvåttan på Reppesåsen med Atle, Vlad og kidsa. Denne turen er et par kilometer med relativt bratt stigning, så små bein ble nok ekstra slitne

ARRRRR!
Etter en velykka piratfest kvelden før gikk vi en bakrustur til Geitfjellet i Bymarka. En liten topptur fikser det meste 😉

Pilgrimsrulling  og havhopping i Estenstadmarka
Årets hittil beste sykkeltur starta med et par «hopp i havet» utfordringsdukkerter i Estenstaddammen og fortsatte videre på kjent og ukjent sti.

Her kom vi over en del fantastisk herlig stier på kryss og tvers av pilgrimsleden og det er lenge siden jeg har kosa meg så masse på sykkel som jeg gjorde på denne turen. Det er tidlig i sesongen ennå og komfortsona er ikke så vid som jeg vet den blir etterhvert, men den gnisten jeg føler når vi dundrer nedover bakkene i Åre på storsykkelen ble absolutt tent av denne turen.

Faktisk var det så gøy at jeg ikke har spesielt mange bilder å vise frem men noen ble det. Blant annet en sykkel-selfie:

Og et blinkskudd av at Vlad tryna:

😀

På jakt etter ny sykkel? I neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan du kan få testa noen skikkelig bra sykler, så snakkes vi forhåpentligvis på stien snart 🙂