How many camels for your daughter, mama?

Jeg har nettopp kommet hjem fra ferie i Tyrkia. Vi reiste hele familien. Meg, barna, mamma, brødrene mine, nevøer og nieser, tante, søskenbarn, svigerinner og resten av bøtteballetten.

Jeg er egentlig ikke spesielt glad i «sydenturer», da jeg føler jeg blir pressa inn i en forhåndsbestemt mal over hvordan ferien skal bli, samt at turistmålene ofte har vaska bort alle spor av sjarm, kultur eller sjel til fordel for pengesterke konsumenter med trang etter hamburgere, pina colada og billige piratkopier med uviss kvalitet, solgt av innpåslitne selgere, før man returner blakk, overspist og solbrent til den samme hverdagen som man flykta fra i utgangspunktet… *phu* 😛

Men «livet som forutinntatt og negativ» klinger ikke like bra i mine ører, så her var det på tide å ta et lite steg ut av den fordomsfulle hengemyra og inn i refleksjonsboksen. 😉
Jeg beundrer jo antimaterialisme, særegenhet og evnen til å gå sine egne veier når det trengs. Kanskje jeg dro det for langt?

Nå handler ikke årets Tyrkiatur om veivalg, men at jeg hadde vært så forutinntatt før jeg reiste tvang meg til å reflektere litt over hvor fordommene mine kom fra.  Stilt til veggs med mine egne karakterbrister oppdaga jeg mye om meg selv.
Som for eksempel hvor takknemlig jeg egentlig er for at jeg i 14,5 år av livet mitt fikk være del av et flerkulturelt samboerskap. Jeg bare innså det ikke før nå.

Eksen min og far til barna mine er fra Bosnia. Han hadde vært knapt to år i Norge når vi ble kjærester som 15 og 18 åring. Vi ble voksne sammen, var umodne sammen, han ble norsk med meg, jeg ble flerkulturell med han.
Sammen kjørte vi en berg og dalbane av euforiske høyder og smertefull lavpunkt.. og inn i mellom skapte vi en hverdag og en familie, og selv om den hverdagen er ugjenkallelig over, er familien fortsatt et faktum og vi har heldigvis klart å holde på et uvurderlig vennskap i ettertid.
Å leve med kulturkræsj har sine utfordringer, men i retrospekt sitter jeg igjen med en kulturell berikelse, som har lært meg å tenke på verden i flere nyanser enn hvis jeg alltid kun hadde levd livet med norsk innflytelse, og det er jeg takknemlig for. 🙂

Kameldromedarekspedisjonen:
Å reise med så og si nesten hele familien frister absolutt til gjentagelse!
Ikke bare ble jeg solgt av min mor for 40 kameler til min tyrkiske navnebror og skinnforhandler Güngör… jeg fikk også ri på en!! (Kamel altså, ikke skinnforhandler) 😛
Et av turens høydepunkt var definitivt å vaie 3 meter oppi lufta på en uparfymert pukkelrygg, mens jeg sang åpningsmelodien til Bonanza. 😀

Gunn Helene Nordgaard

Vi fikk seile på piratbåt! Se skilpadder, delfiner og tyrkisk piraya mens vi slappa av fremme i baugen med ubegrensa mengder is og Efes.
Båten stoppa ved flere plasser så vi fikk bade og Sandra og Silje fikk ligge helt fremmerst i nettet og suse  over bølgene.
(Ikke klag over at dere ikke hadde nett-tilgang ihvertfall!) *ba-boom-phish!* 😛

Vi ble spist av Tåfisfisk!! *Om-nom-nom-nom*
Det kiler litt, men føles mest som å dyppe beina i kullsyre 😛

Og jeg har kost meg uendelig masse med barna mine og mamma´n min:

Benjamin fikk være storkar flere kvelder i strekk på en restaurant som heter Mona Lisa. Han fikk synge karaoke, servere, fikk egen arbeidsskjorte og alle de som jobbet der tok spesielt godt vare på han. I tilegg var maten god og de har et lite lekerom. Det anbefales med andre ord 🙂

Konklusjon:
Alanya er en turistmagnet, og en konsumentkakeform, men du finner fortsatt mye sjel og kultur der.
Jeg er glad i opplevelser, men opplevelser farges mer av de menneskene man møter enn de aktivitetene man utfører, og i motsetning til andre typiske sydendestinasjoner blir lokalbefolkningen mer tydelig her.. Jeg fikk både snakket om livet, universet og energier med massøren min, se sønnen min på 6 få bartenderopplæring, drukket kaffe bak gardina på flyturen hjem etter resten av flyet fikk beltepåbud og mye mer

Den tyrkiske maten falt også skikkelig i smak da det består mye av kjøtt og grønnsaker og det var ikke så vanskelig å holde på et noenlunde sunt kosthold på ferien.

Husk solkrem!

Hva syns du om å reise til syden?

 

Tusen takk for en fin tur alle sammen! ❤

Reklamer
Merket med , , , , , , , , , , , ,

2 tanker om “How many camels for your daughter, mama?

  1. Gudrun Helene Nordgaard sier:

    Veldig flott fortalt. og, vennen min, jeg ville aldri ha solgt deg for 4o kameler. Du er så mye mere verd for meg, og jeg er så glad i deg.<3

    Liker

  2. […] nye rekorder på jobb, fordobla persen i benkpress, stått toppløs på to fjelltopper, ridd på en kamel, vært på kjendisparty, rafta på fjorden, kræsja i et tre, prøvd slalom, fått mange nye […]

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: